Gå direkte til innhold

Satser på embryonale stamceller

Nasjonalt senter for stamcelleforskning har fått åtte millioner kroner til forskning på pluripotente stamceller fra mennesker. Ekstremt viktig, mener senterleder Joel Glover.

Foto: Elin Fugelsnes Joel Glover leder Nasjonalt senter for stamcelleforskning. - Forskning på humane pluripotente stamceller er krevende, både når det gjelder økonomi, teknologi og kunnskap. Midlene fra Forskningsrådet er ekstremt viktige for at vi skal kunne holde det nødvendige tempoet på stamcelleforskningen, sier Glover.

Det er Program for stamcelleforskning som står bak tildelingen. Formålet er å bygge opp kompetansen rundt forskning på humane embryonale stamceller og induserte pluripotente stamceller.

I Norge har stamcelleforskning vært et prioritert satsingsområde siden 2002. Formålet er å styrke kompetansen innenfor både grunnforskning og klinisk forskning på stamceller med sikte på behandling av alvorlig syke.

Råvare for kroppen

Stamceller er umodne celler som utgjør en slags råvare for kroppen. De kan gi opphav til andre celler og vev og har evnen til selvfornyelse. Mens stamceller hos fødte individer er programmert til å bli én eller noen få bestemte typer celler, kan de embryonale stamcellene utvikle seg til alle typer celler, det vil si at de er pluripotente.

Nå viser stadig flere forskningsresultater at også ferdig utviklede celler kan omprogrammeres i laboratoriet slik at de får lignende egenskaper som embryonale stamceller. Det er disse som kalles induserte pluripotente stamceller.

Fordelen med å bruke pluripotente stamceller som dannes fra ferdig utviklede celler fra fødte individer, er at man unngår de etiske problemstillingene knyttet til bruk av embryonale stamceller. De tekniske utfordringene rundt bruk og forskning er imidlertid større.

Viktig lovendring

Først i 2008 ble det også i Norge tillatt å forske på overtallige befruktede egg og embryonale stamceller fra mennesker etter en endring i Bioteknologiloven. Denne lovendringen var også et viktig utgangspunkt da Nasjonalt senter for stamcelleforskning ble etablert samme år.

- Det har fra begynnelsen av vært departementets ønske at forskning på pluripotente stamceller skulle være en kjerneaktivitet ved senteret. Nå kan vi endelig sette ord i handling, sier Glover.

- Midlene skal i hovedsak gå til å rekruttere en gruppeleder i toppsjiktet innenfor forskning på humane pluripotente stamceller. Siden vi har så kort fartstid på feltet i Norge, går vi ut internasjonalt, utdyper han.

Gruppelederen skal være på plass innen utgangen av 2011, og grunnbevilgningen vil også kunne finansiere to-tre medarbeidere. Sannsynligvis vil eksterne midler komme i tillegg.

På Stamcellesenteret, som har lokaler ved Avdeling for biokjemi, Institutt for medisinske basalfag i Oslo, finnes allerede det meste av nødvendig utstyr. Tre ingeniører med spesialkompetanse på feltet er også på plass.

Lettere å teste medikamenter

Humane embryonale stamceller og induserte pluripotente stamceller gir nye muligheter innenfor regenerativ medisin, der målet er å kurere sykdommer ved å erstatte eller reparere ødelagte celler, vev eller organer i kroppen.

I tillegg kan forskerne lettere studere på molekylært nivå alle trinnene fra embryonal stamcelle og til en celle eller et vev er ferdig utviklet, og de kan fremstille celler som bærer sykdomsgener.

- Dette er kunnskap som blant annet vil være viktig for å forstå sykdomsutvikling. Samtidig gir det mulighet for både å utvikle nye medikamenter og teste effekten av dem på en bedre og raskere måte, siden vi kan lage store mengder av bestemte celletyper in vitro, påpeker Glover.

Foto: Shutterstock.com Forskerne undersøker om stamceller kan erstatte skadd brusk i knær.   Nevrologiske sykdommer

Hittil har bare noen få i Norge forsket på pluripotente stamceller fra mennesker. Forskningen retter seg blant annet mot Huntingtons sykdom og den sjeldne nervesykdommen SCA (spinocerebellar ataxi).

- Siden vi begynner med forskning på humane pluripotente stamceller såpass sent, kan vi ikke regne med å komme først i mål med svarene på de mest populære problemstillingene. Vi må være nisjeorienterte og konsentrere oss om blant annet de områdene vi har jobbet med i mange år, påpeker Glover.

Nervesystemet, øyet, brusk og beinvev, kreftstamceller og blodstamceller er områder hvor norske stamcelleforskere har mye erfaring. Sykdommer som er aktuelle for stamcellebehandling, for eksempel nevrologiske sykdommer, diabetes og leverregenerasjon er også områder hvor Norge kan hevde seg, ifølge senterlederen.

Skrevet av:
Elin Fugelsnes
Publisert:
23.03.2011
Sist oppdatert:
13.09.2016