Gå direkte til innhold

Slik ser polakker på livet i Norge

Polske samfunnsforskere har dybdeintervjuet 100 polske arbeidere i Norge. Svarene de fikk om diskriminering, svart arbeid og nordmenns arbeidsmoral var åpenhjertige.

Wojciech Nowiak er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Poznan i Polen. På egenhånd har han lært seg flytende norsk fordi han ser hvor mye interessant samfunnsforskning det er mulig å gjøre på de om lag 150 000 polakkene i Norge.

– Mye av debatten om forholdet mellom polakker og nordmenn er preget av fordommer eller av moralisering og politisk korrekthet. Derfor behøver vi kunnskapsbasert forskning, sier Nowiak.

Professoren trekker fram et konkret eksempel: I Polen som i visse andre land utsettes det norske barnevernet og Norge nå for svært sterk kritikk. Statsviteren tror mye av denne kritikken handler om at enkelte polske politikere misbruker et tema de vet kan gjøre dem mer populære.

De polske forskerne bak denne studien møtte polske kvinner i arbeid på hoteller over alt i Norge. Mange av disse kvinnene opplever ikke sosial dumping. Tvert imot opplever de at norsk arbeidsliv gir dem en kraftig jumping. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Wojciech Nowiak og kollegene fra Universitetet i Poznan har samarbeidet nært med statsvitere ved Institutt for sammenlignende politikk på Universitetet i Bergen (UiB). Studien deres har vært del av et større forskningsprosjekt ved UiB som har sett på innvandring og spesielt holdninger til innvandring. Forskningen er finansiert av det samfunnsvitenskapelige VAM-programmet i Forskningsrådet.

Spørsmål om svart arbeid

– Kan jeg stole på deg? Er det sikkert at jeg får være anonym? Dette ville jeg ikke ha fortalt til en nordmann.

Da de polske samfunnsforskerne snakket med polske arbeidere i Norge var de svært bevisst på at intervjuene måtte bli gjort som samtaler under fire øyne. Her ble det ikke brukt enkle spørreskjemaer og ingen nordmenn deltok.

Noe av det mest følsomme det ble snakket om polakker imellom var svart arbeid.

– Jeg ble nokså overrasket da jeg fikk høre hva slags motiver som ligger bak svart arbeid, forteller Nowiak. I mange av intervjuene fortalte polakkene at de følte seg presset av nordmenn til å jobbe svart. Skal du kunne tjene noe mer enn det du ellers klarer må du nemlig jobbe svart.

Polakker opptatt av misbruk

Svært mange av polakkene Nowiak og de polske kollegene hans snakket med var også opptatt av hvordan NAV misbrukes av utlendinger.

– Svært mange polakker har en oppfatning om at andre utlendinger i Norge misbruker regelverket.

– De fleste polakkene vi snakket med hadde aldri selv mottatt noen norske trygdeytelser og de ønsket heller ikke å gjøre det. De sa at de vil være ærlige mennesker som jobber hardt. Samtidig har de en klar oppfatning om at andre utlendinger ikke er som dem. De er også kritiske til at det norske velferdssamfunnet åpner for misbruk utført av andre utlendinger enn dem selv, forteller Nowiak.

Polakkers og nordmenns arbeidsetikk

Hva tenker polakker om nordmenn i arbeidslivet?

– Her fikk vi kanskje noen av de mest interessante svarene.

– Polakker mener generelt at de lærer mye av nordmenn. De lærer ikke minst om arbeidstakeres rettigheter, et område hvor arbeidslivet har kommet veldig mye lenger i Norge enn i Polen. Polske arbeidstakere i Norge er veldig fornøyd med å få ta del i dette. Her kan de ikke misbrukes like mye av arbeidsgiveren som de kan i Polen.

Samtidig er polske arbeidere kritiske til nordmenns arbeidsmoral.

Nowiak forteller om en polsk kvinne han intervjuet som jobbet som tannlegeassistent. Da hun begynte i jobben var de tre assistenter, hun og to norske. Nå var det bare henne igjen. Sjefen forsto jo raskt at han kunne klare seg med bare henne.

– Slike historier fikk vi også høre flere av fra polakker i byggebransjen. Polakker på bygg og andre anlegg oppfatter ikke sjelden at de jobber dobbelt så hardt som nordmenn.

Som samfunnsviter kjenner professor Wojciech Nowiak selvfølgelig godt til den tyske sosiologen Max Webers teorier om «den protestantiske arbeidsetikken». Han er også kjent med at nordmenn ofte kan ha et bilde av seg selv som hardtarbeidende. Nowiak og de polske forskerkollegene hans har selvfølgelig reflektert litt rundt at det nå er polske katolikker som snakker nedsettende om protestantiske nordmenn og deres arbeidsetikk.

Slik ble intervjuene gjort

Generelt er polakker skeptiske til «myndighetene» og deres representanter. De er også skeptiske til å snakke åpent med andre enn polakker. Å intervjue polske arbeidere i Norge var likevel ikke bare en utfordring med hensyn til å få intervjuobjektene til å stole på forskeren. Det bød også på praktiske problemer.

– Vi brukte fire måneder på å få gjort rundt 100 samtaleintervjuer.

– Polakker i Norge jobber ofte til klokka syv om kvelden. Da er de gjerne ikke hjemme før åtte. Dermed rakk vi ofte ikke å gjøre mer enn ett eller to intervjuer i løpet av en kveld. Vi kunne selvfølgelig ha gjort intervjuene i helgene, men mange jobber også på lørdager.

150 000 polakker i Norge?

Professor Wojciech Nowiak ledet arbeidet med å dybdeintervjue polakker i Norge. (Foto: Universitetet i Poznan) Polakker er i dag den klart største innvandrergruppen i Norge. Det er to og en halv ganger så mange av dem som det er svensker.

Totalt har SSB nå offisielt registrert innpå 100 000 polske innvandrere i Norge. Hver tredje av disse bor alene, noe som er en langt større andel enn blant andre innvandrergrupper.

Om lag en tredel av polakkene i Norge er kvinner og to tredeler er menn.

Wojciech Nowiak vil anta at om lag 30 prosent av polske arbeidere i Norge er kvinner, så kjønnsfordelingen i arbeidslivet er nesten den samme som blant polske innvandrere. Det forteller igjen at et klart flertall av polske kvinner er i arbeid. Mange av disse jobber ifølge de polske forskerne i renholdsbransjen.

I tillegg til de nesten 100 000 registrerte polske innvandrerne i Norge, er kanskje så mange som 50 000 – 60 000 polakker her uoffisielt, tror de polske forskerne. Dette har polakker mulighet til gjennom EU/EØS-samarbeidet. Mange av disse er sesongarbeidere i norsk jordbruk. Andre får seg sesongjobber i turistbransjen, på hoteller og restauranter.

Polske kvinner på alle hoteller

– Jeg har sovet på ganske mange hoteller i Norge, nesten alle har hatt kvinnelige polske arbeidere. Ta to byer som Tromsø og Bodø. Der tror jeg at du knapt vil finne et eneste overnattingssted uten polske arbeidere.

– Når polske kvinner bare lærer seg norsk, gjør de åpenbart en god jobb mange steder. De opplever selv at de er ettertraktet arbeidskraft i hotellbransjen. Stadig flere av dem får mellomlederjobber på hoteller.

– Generelt i norsk turistbransje opplever ikke polske kvinner det fagforeninger kaller dumping. De opplever heller jumping – at de kommer seg oppover. De jobber hardt og de er svært motiverte. Det betaler seg.

Noen blir diskriminert

En del polakker opplever likevel å bli diskriminert eller på andre måter dårlig behandlet i Norge.

– Intervjuene våre tyder på at dette først og fremst skjer i byggebransjen.

– Er det for eksempel bare polske eller utenlandske arbeidere på et bygg, uten at det jobber nordmenn der, så er ofte vilkårene dårlige. Begynner det å jobbe 2-3 nordmenn på arbeidsplassen, så kan alt bli forandret. Vi har samlet en del interessante data om dette.

Barnevern-konflikten

Akkurat nå er Wojciech Nowiak aller mest opptatt av konflikten rundt det norske barnevernet.

– Vi burde ha satt sammen en forskergruppe med norske og polske forskere. Da tror jeg vi kunne ha funnet ut mye sammen. Vi kunne ha fortalt hvordan konflikten oppsto og hvorfor den fortsetter.

Statsvitenskap-professoren ved Universitetet i Poznan mener at det generelt kan gjøres mye interessant forskning på familieliv.

Han ser blant annet hvordan polske familier sliter med å bli en del av det norske samfunnet. Hvordan mange polakker i Norge stort sett bare har kontakt med innvandrere fra andre minoriteter. Nordmenn møter polakkene kun på jobb.

– At språket er den store barrieren for å bli integrert i Norge er ikke riktig lenger. Mange av disse polakkene snakker jo godt norsk. Men de opplever at det er så stor forskjell på dem og nordmenn. De tenker heller ikke på Norge som noe åpent samfunn.

Forskningen som Wojciech Nowiak og kollegene hans har utført i Norge er så langt blitt til tre forskningsartikler. Alle er skrevet på polsk og utgitt i polske forskningstidsskrifter. Resultatene er også presentert på internasjonale konferanser. Forskerne jobber nå med en engelskspråklig forskningsartikkel.

Wojciech Nowiak, Stein Kuhnle og Dominika Narożna: «Rodzina migracyjna. Obraz rodziny na podstawie badań polskich imigrantów w Norwegii» (Migrants families. The experiences of Poles in Norway), tidsskriftet Prace Naukowe Uniwersytetu Ekonomicznego we Wrocławiu (Research Papers of Wrocław University of Economy), 438/2016. Sammendrag på engelsk.

Wojciech Nowiak, Ragnhild Louise Muriaas og Dominika Narożna: «Nordycki model wspierania rodzin niewydolnych w opiece nad dzieckiem. Analiza sytuacji Polaków oraz ich rodzin w Norewgii»(Nordic model of aiding dysfunctional families in childcare. An analysis of the perception of the situation of Poles and their families in Norway), tidsskriftet Prace Naukowe Uniwersytetu Ekonomicznego we Wrocławiu (Research Papers of Wrocław University of Economy), 456/2016.

Wojciech Nowiak, Cornelius Cappelen og Dominika Narożna: «Migracja wewnętrzna w UE oraz EOG a problem nielegalnego rynku pracy.Analiza sytuacji imigrantów z Polski zamieszkujących okręg Hordaland»( Internal migration within the EU and EEA vis-à-vis black labor market. An analysis of the situation of Polish immigrants living in Hordaland county), tidsskriftet Przegląd Politologiczny (Political Scienc Review), 3/2016.

Om prosjektet

Prosjektet "Labor migration and the moral sustainability of the Norwegian welfare state" undersøker hvordan arbeidsmigrasjon påvirker ulike aspekter av velferdsstaten og organisering av arbeidslivet. Forskerne har foretatt flere web baserte surveyer gjennom Norstat og «Norsk Medborgerpanel» (UiB) for å undersøke hvorledes immigrasjonen innad i EU påvirker befolkningens holdninger til velferdsstaten. Gjennom ulike surveyeksperimenter har de avdekket at immigrasjonen svekker folks omfordelingspreferanser generelt og deres villighet til å dele velferdsstaten med immigranter spesielt.

Prosjektet ledes av professor Stein Kuhnle ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Lenke til prosjektets hjemmesider finner du øverst til høyre på denne siden.

 

Skrevet av:
Bård Amundsen
Publisert:
09.05.2017
Sist oppdatert:
09.05.2017