Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Doktorgrad:

Å komme seg ut betyr mye for eldre

Skal du få et godt liv som eldre, er det avgjørende for mange å komme seg ut av boligen. Ofte er det vanskelig.

Mobilitet. Det er stikkordet for stadig mer internasjonal forskning på hvordan vi kan leve gode liv som eldre.

Når nye generasjoner nå blir eldre, er dette mennesker som har vært vant til å leve et aktivt liv, med bra muligheter til å ta seg rundt både i nærmiljøet og i verden.

Å komme seg opp en bratt bakke kan være en større utfordring for eldre, enn vi andre forestiller oss. Setter kommunen eller noen idealister ut en benk i bakken, betyr det mye for livskvaliteten til hun eller han som kanskje ellers blir sittende inne. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Behov for å møte andre

Mange eldre har tidligere vært sosiale både på jobb og fritiden. Mange har et behov for å møte andre, som er vel så stort som blant yngre.

For andre handler det mest om følelse av frihet. Å vite at du kan komme deg ut, om du vil. At hjemmet ditt ikke er et fengsel.

– Flere eldre fortalte meg at det viktigste ikke er hvor ofte de deltar i aktiviteter, men at de vet at de har muligheten til å komme seg ut når de ønsker det. Det gir dem en grunnleggende frihetsfølelse, forteller Susanne Nordbakke, som er forskeren bak denne studien.

– Å ha aktiviteter å utføre gir eldre sin hverdag struktur og mening. Og det er viktig for å ha det bra, legger hun til.

En benk midt i bakken

Da Susanne Nordbakke med midler fra Forskningsrådet forsket på og skrev doktorgrad om temaet mobilitet blant eldre, gjorde hun flere forskningsfunn.

Kanskje aller viktigst: Hun fant at flere bra tiltak kan settes i verk med enkle midler.

Eldre Nordbakke snakket med, fortalte henne for eksempel hvor tungt det er å gå opp bakker utendørs. Mange eldre må ha en benk å sette seg ned på, midtveis i bakken et sted, om de skal klare å gå opp den tunge veien hjem.

Står benken der, så kommer de seg ut.

Noe å sitte på i busskuret

Mye penger blir nå brukt for å gjøre busser og tog enklere å komme seg på og av for personer med funksjonsnedsettelser.

– Det er vel og bra.

– Men i intervjuene jeg gjorde med eldre, er det ofte ikke dette som blir trukket fram som et problem. I stedet peker mange eldre på at det er langt å gå til bussholdeplassen, og at det er tungt å måtte stå der og vente på bussen, hvis det ikke er noe å sitte på.

– En enkel sitteløsning på holdeplassen er viktig for mange eldre. Det koster ikke mye og kan hjelpe mange, oppfordrer Susanne Nordbakke.

Bilen gir livskvalitet

Susanne Nordbakke har skrevet doktorgrad om mobilitet blant eldre. (Foto: UiO) Nordbakke er også opptatt av å formidle hvor mye bilen og førerkortet betyr for mange eldre. Akkurat som kollektivtilbudet betyr mye for eldre uten bil.

– Bilen er alfa og omega for å kunne leve et aktivt liv, det føler mange eldre.

– Eldre kjører ikke ofte langt. Det handler mest om småturer, helst til butikken. Men disse turene betyr veldig mye. Derfor bør vi legge til rette for bilbruk blant eldre så lenge helsa holder og de kjører regelmessig, mener Nordbakke.

Han samler nettverket i bilen

Da Susanne Nordbakke fikk møte eldre til gruppesamtaler, ble hun også klar over hvordan eldre bruker bilen til å opprettholde nettverket rundt seg.

– Jeg møtte for eksempel gjengen som gjerne treffes i kafeen på samvirkelaget i bygda. Det var nesten bare damer, med menn som hadde gått bort.

– Men sjåføren som kjørte rundt og brakte vennegjengen til kafeen, var mann. Dette sosiale nettverket betydde mye for dem. Men flere var redd for å bli mer isolerte den dagen mannen som kjørte rundt og hentet dem hjemme, ikke lenger ble i stand til det.

Susanne Nordbakke mener dette er et godt eksempel på hvor stor betydning både en bil og et enkeltmenneske med førerkort kan ha for flere andres livskvalitet.

Kollektivutfordringen

Langt fra alle eldre har førerkort og bil, eller noen som kan kjøre dem når de vil ut. Da er de ofte avhengige av kollektivtransport for å komme seg vekk fra hjemmet.

Forskeren forteller om hun som bor i en avsides grend, dit bare skolebussen kjører.

For å komme seg på butikken i bygdesenteret, sitter hun på med skolebussen som går klokka halv ni om morgenen. Vel og bra. Men for å komme hjem igjen, må hun sitte og vente i det lille bygdesenteret helt til skolebussen skal samme vei tilbake halv tre på ettermiddagen. Det blir lange timer.

Vil ut på dagtid

Noen eldre liker heller ikke å gå ut på kveldstid. Da føler de seg utrygge.

Dermed er det på dagtid de tar turen ut for å møte andre. Om de altså ikke blir sittende hjemme.

– Tilbud på dagtid er viktig for mange eldre, enten det dreier seg om kafeer, kino eller noe annet, sier Nordbakke.

– Men dette tilbudet er begrenset. Det er jo ofte på kvelden at ting skjer. Jeg tror det er viktig at vi blir mer oppmerksom på behovet for å skape arenaer der eldre også kan treffes på dagtid, oppfordrer Nordbakke.

Enslige er mest mobile

Vinteren er tøff for mange eldre i Norge. Blir fortau og gangveier måket og strødd, og brøytekanter åpnet, har det mye å si for mange eldre. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) Da forskeren gikk gjennom dataene fra spørreundersøkelsen, viste de at enslige eldre faktisk er flinkere til å komme seg ut, enn eldre som bor sammen med en ektefelle eller samboer.

Det overrasket Susanne Nordbakke litt.

– Jeg trodde vel som mange andre, at når mannen gjerne dør først, så mister kvinnen en sjåfør og dermed muligheten til å komme seg ut så ofte. Det er jo tradisjonelt mannen som har førerkort og som går bort først. Men i studien ser vi at det er de eldre uten partner som i større grad er mobile og får gjort de aktivitetene de har behov for, enn de som er gift eller har en partner.

Det handler om at eldre som fortsatt er par, får dekket mye av det sosiale behovet sitt hjemme hos ektefellen. Det kan også ha med at gifte vil være begrenset i sin mobilitet, fordi de må ta hånd om en syk ektefelle. I tillegg kan de uten partner ha opparbeidet seg mer kompetanse på hvordan de kommer seg ut og rundt, enn de som er gifte.

Susanne Nordbakke fant også at muligheten til å komme seg ut, for en god del eldre, er knyttet til penger.

De med god økonomi kommer seg oftere ut enn de med mindre penger. Her finnes det altså en økonomisk ulikhet.

Gode på å finne løsninger

Samtidig ble forskeren under arbeidet med doktorgraden sin, nettopp slått av hvor kreative mange eldre er. Eldre blir ofte gode på å finne strategier for å komme seg ut av huset.

Hun som drar på middagsbesøk til en venninne og som ikke ser noen mulighet til å komme seg hjem om kvelden, blir i stedet enig med venninnen om at hun kan overnatte. Slik kommer hun seg ut.

En eldre bilkjørende kvinne opplevde at kjøpesenteret hun dro til, begynte å kreve at hun hentet parkeringslapp. For denne kvinnen var ikke det enkelt. Dermed fant hun i stedet fram til et annet kjøpesenter, der parkeringen fortsatt var gratis. Slik slapp hun å ta seg fram og tilbake fra automaten.

«Du skjønner, jeg er glad for hvert skritt kan spare,» forklarte den eldre kvinnen.

Det handler også om hun som reiser med buss til et sykehus i Oslo fra et annet sted i byen for å besøke en venninne, men som sliter med å komme seg opp den bratte bakken til hjemmet etter at hun har gått av bussen. Derfor har hun funnet fram til en annen bussrute hvor holdeplassen ligger lenger hjemmefra, men hvor det ikke er noen bratte bakker hjem.

Drar oftere i butikken

– Veldig interessant er det også å se hvordan godt voksne, når de blir pensjonister, plutselig begynner å dra langt oftere til butikken.

Hele 30 prosent av de eldre er i matbutikken nesten hver eneste dag, fant Nordbakke ut i studien sin.

Flere av informantene forskeren snakket med, forteller at de bruker butikkturen som en måte å komme seg ut og holde seg i form.

For noen handler det også om at de ikke orker å bære så mye lenger. Da er løsningsstrategien å spre bæringen fra butikken på flere ukentlige turer.

Vinteren er et problem

Et problem mange eldre i Norge ikke klarer å finne noen løsning på, er forholdene vi ofte har her i landet om vinteren.

– Da kan selv de tøffeste eldre bli sittende inne i ukevis, rapporterer Nordbakke.

Dette forskningsprosjektet har gjort det klart for henne hvor avgjørende viktig det er for mange eldre at gangveier og fortau blir måket og strødd, og at brøytekantene ikke blir liggende i dagevis som store barrierer.

Om forskningen

Denne undersøkelsen er basert på intervjuer med nesten 5 000 personer over 67 år i Norge. Forskeren har i tillegg hatt grundigere intervjuer med mindre grupper av eldre.

Undersøkelsen viser at mange eldre ikke kommer seg ut, selv om de ønsker det.

Undersøkelsen viser videre at spesielt mindre ressurssterke eldre står i fare for å bli rammet av isolasjon og ensomhet.Myndighetene kan med enkle grep gjøre noe med dette, konkluderer forskeren. Her er noen av forslagene hennes:

• Benker å hvile seg på i bakker og på vei til bussen.
• Rask måking og strøing etter snøfall om vinteren.
• Egen eldreknapp på busssen, slik at de kan gå av på toppen av bakker.
• Oppfriskingskurs for eldre bilførere, slik at de føler seg trygge bak rattet.

Nordbakke er ansatt som forsker ved Transportøkonomisk institutt. Doktorgraden er tatt ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo.

Doktorgradsarbeidet til Susanne Nordbakke er finansiert gjennom prosjektet "The Impact of Everyday Mobility for Elderly People's Welfare and Well-being" ledet av Randi Hjorthol, TØI.
 

 

Skrevet av:
Bård Amundsen
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
04.12.2015
Sist oppdatert:
04.12.2015