Gå direkte til innhold

MovieMask

Din portable kino.

Eirik Wahlstrøm (f.v.) og Ada Lea (Foto: Maria Ekornes Myhre / Forskningsrådet)

 

 

MovieMask-teamet består av Eirik G. Wahlstrøm (25), Harald L. Manheim (27), Ada B. Lea (26), Sebastiano Orioli (30), Håvard Lystrup (21), Trine Høstmark Solhaug (25), Hauk Bjørnland (21), Sander Nordeide (22), Anders Danielsen (22), Christian F. Nagell (21) og Tonje Olsen (22). Prosjektet er tilknyttet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Wahlstrøm har erfaring fra Telenor og ledererfaring fra Forsvaret og ulike studentverv. Manheim har vært kvartmester i Sjøforsvaret. Orioli kommer fra Italia og har tidligere jobbet i VASP, som lagde 3D-printere. Solhaug var i 2016 involvert i utviklingsfasen av høyttaleren "Eleven". Nagell har erfaring blant annet som svømmetrener, badevakt og strandlivredder.

Hva er kundeproblemet og løsningen?
Det er stor vekst i mobil strømming, men det vi har oppnådd i portabilitet, har vi mistet i opplevelse. Videoinnhold vises i dag ofte på mobiltelefoner, spesielt blant yngre brukere. Mobiliteten dette gir oss, har gått på bekostning av opplevelsen. MovieMask gjenskaper den klassiske kinoopplevelsen når man ser film på mobilen. Putt mobilen i MovieMask, spill av favorittfilmene dine, og ta på deg masken. De unike linsene inni vår bekmørke maske sørger for at den lille mobilskjermen blir forvandlet til en portabel kino! Enkelt forklart forstørrer optikken mobilskjermen ti ganger, slik at brukeren får en unik opplevelse av innholdet.

Virtuell-virkelighets-briller har enklere linser enn MovieMask. For brukere som skal se vanlig 2D-film, betyr det at du vil få lavere oppløsning på bildet, at du ikke kan bruke vanlige apper og ofte må laste ned "VR-vennlig" innhold for å kunne se det på mobilen din. Med MovieMask får du fire ganger høyere oppløsning, du kan bruke alle appene du vil, og hvis en video fungerer på mobilen din, så fungerer den i MovieMask.

Virtuell-virkelighets-briller er gode på 3D, MovieMask er god på 2D.

Hvorfor ønsker dere å satse på entreprenørskap og MovieMask?
Vi har alltid hatt en drøm om å starte noe eget, og etter å ha vurdert mange ulike muligheter, ønsket vi at vårt første prosjekt skulle være noe fysisk som vi (forhåpentligvis) raskt kunne se resultatene av. Elleve måneder etter at ideen kom, var vi å finne i over hundre fysiske butikker, og tilbakemeldingene fra brukerne gir oss stor tro på at dette prosjektet er levedyktig internasjonalt! Vi gleder oss til fortsettelsen.

Hva vil støtten fra Forskningsrådet bety for dere?
Støtten fra Forskningsrådet betyr at vi kan satse på prosjektet på fulltid fra sommeren av, og at vi kan videreutvikle konseptet til nye produkter som vil være modne for det internasjonale markedet – samtidig som vi får kontrollere innovasjonen og ta valgene i tiden som kommer. Vi er utrolig takknemlige for å bli tildelt støtte og skal gjøre vårt beste for å vise oss verdige.

Hvilken kunnskap bygger prosjektet på, og hvordan bidrar NTNU?
Prosjektet bygger på tverrfaglig kunnskap i produkt- og produksjonsutvikling, forretningsutvikling, partnerstrategi, markedsføring, verdikjedestyring og optikk. Vi har brukt mye kunnskap fra faglige mentorer i de nevnte fagene fra både NTNUs Entreprenørskole, Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk og fra økonomifakultetet i sin helhet. I tillegg har vi fått faglig og finansiell støtte fra Start NTNU, Spark*NTNU, Innovasjonssenteret Gløshaugen, DesignX*Spark og vært case i flere fag. Miljøet fra NTNU hjalp oss å komme i kontakt med optikermiljøet på Kongsberg, som er ledende i Norge på sitt felt.

Hvordan opplevde dere søknadsprosessen?
Som med alt annet i oppstartsperioden – spør folk som har gjort det før deg! (hello@moviemask.io stiller opp!) Gjør en grundig prosess i teamet på hva det overordnede målet for søknaden skal være, hvorfor dere trenger støtte, og arbeid ut fra det. Få gjerne innspill fra eksterne aktører allerede på dette tidspunktet i prosessen. Sett en intern deadline en uke før den endelige deadlinen.

Det er viktig å bygge presentasjonen rundt en god historie som knytter an til søknaden samtidig som den skal komplementere den på en best mulig måte. Den viktigste utviklingen vi gjorde som selskap under søknadsprosessen, var å forberede oss på presentasjonen og på å skulle svare på spørsmål. Vi terpet hverandre på vanskelige spørsmål som vi måtte ha tydelige svar på. Presenter gjerne for eksterne aktører og be om (kritisk) tilbakemelding. Forbered dere på å kunne svare (med begrunnede tall) på markedspotensial, marginer, vekst osv. Tall er bra.

Tilbakemeldingen vi fikk i etterkant av bevilgningen, var nyttig som en ekstern validering av markedspotensialet og forretningsmodellen, og den ga verdifulle innspill på hva vi presenterte bra, og hva vi kunne gjort bedre. Dette tar vi med oss når vi skal selge inn prosjektet for nye kunder og investorer fremover.

Skrevet av:
Anette Haukelidsæter
Publisert:
02.11.2017
Sist oppdatert:
03.10.2018