Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Ariaa

Svevestøvsensor for hjemmet.

Tarje Moe Sandvik (f.v.) og Tharsika Sivapalan (Foto: Martin Røsok / Forskningsrådet)

Ariaa-teamet består av Tharsika Sivapalan (26) og Tarje Moe Sandvik (26). Prosjektet er tilknyttet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Sivapalan har en sivilingeniørgrad i industriell økonomi og bygg og har vært studentambassadør for Statskraft. Sandvik har en mastergrad i kyberteknikk og robotikk ved NTNU og har syv måneders erfaring som produktutvikler for en oppstartsbedrift.

Hva er kundeproblemet og løsningen?

Verdens helseorganisasjon anslår at luftpartikler årlig er skyld i sju millioner dødsfall. Det gjør luftforurensning til verdens største helserisiko. Tilstedeværelse av støv, sot og andre partikler i størrelsesordenen 0,5–5 um er anerkjent som problemet og knyttes også til økning i tilfeller av astma, KOLS og andre luftveissykdommer. Når det gjelder luftkvalitet og tilgang på målinger innendørs, er situasjonen annerledes. Studier viser at luften innendørs generelt er langt dårligere enn utendørs. 60 prosent av dødsfallene relatert til luftforurensning nevnt over, er forårsaket av lav luftkvalitet innendørs. Likevel vet vi lite om luften som omgir oss i vårt innemiljø, der vi bor, sover, arbeider og går på skole.

Ariaa ønsker at måling av inneklima skal bli like selvfølgelig som å ha en brannvarsler. Det vil bidra til å bedre luftkvaliteten der vi lever, samt øke bevisstheten rundt kvalitet på inneklima. I motsetning til eksisterende løsninger er Ariaas styrke og innovasjon basert på komplett enkelhet. Sensorer som måler innhold av CO2, fuktighet eller VOC, eller andre parametre som tilsynelatende er enkle å inkludere, er med hensikt utelatt. Dette skyldes ikke økt kompleksitet av produkt og produksjon, men det medfører mer for målgruppen å ta hensyn til og sette seg inn i. Luftkvalitet er allerede uoversiktlig for folk flest, og vi mener at det er best å begynne med måling av partikler, som betyr noe for helsen.

Hvorfor ønsker dere å satse på entreprenørskap og Ariaa?

Mye av teorien vi lærer på universitetet, er i mindre grad direkte omsettelig i arbeidslivet, og relevante posisjoner for studiet er i de fleste tilfeller i stor grad spisset hva angår arbeidsoppgaver. Noe av det vi tidlig forstod da vi vurderte entreprenørskap, var allsidigheten. Ikke bare måtte vi arbeide med tekniske oppgaver, men alt fra juridiske problemstillinger til salg måtte også utføres – gjerne parallelt. Muligheten for faglig vekst var en sterk motivasjon for å gå denne veien. Minst like motiverende er muligheten vi får til å arbeide med noe som er viktig for alle på jorden – luftkvalitet.

Hva vil støtten fra Forskningsrådet bety for dere?

Økonomisk støtte fra Forskningsrådet gir oss først og fremst muligheten til å arbeide med Ariaa på fulltid. Fleksibiliteten det gir, er en viktig faktor i tillegg til friheten vi nå har, sammenlignet med private investorer, som på det nåværende stadiet hadde endret prosjektets fokus, og kanskje ikke latt oss arbeide i like stor grad med det vi brenner for.

Hvilke kunnskaper bygger prosjektet på, og hvordan bidrar NMBU?

På den tekniske siden har vi kunnskaper i industriell design, elektronikk og programmering, og innenfor bedriftsutvikling har vi erfaring i økonomi og livet i en oppstartsbedrift. Ariaa har et utviklingsverksted i Oslo med tilgang på metallverksted, 3D-printere og to etasjer med utstyr for å lage prototyper og småskalaprodukter. I tillegg får vi god bistand fra NMBU i Ås, både innenfor teknologi og bedriftsutvikling. Universitetet har nylig oppgradert metallverkstedet og kan utføre småskalaproduksjon med f.eks. CNC. Nettverket av kunnskap og den unike tilgangen og viljen til å hjelpe oss er stor. Dette gir oss en faglig trygghet som lar oss konsentrere oss om produktutvikling uten å måtte sette for mange grenser. 

 

Skrevet av:
Martin Røsok
Publisert:
01.11.2017
Sist oppdatert:
03.10.2018