Gå direkte til innhold

Ti nye sentre for fremragende forskning

Forskningsrådet gir ti forskningsmiljøer status som Senter for fremragende forskning (SFF). Sentrene får til sammen 1,5 milliarder kroner over ti år for å drive forskning på internasjonalt toppnivå.

Vi må gi våre beste forskere fleksibel, langsiktig finansiering som gir rom for å satse dristig, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. (Foto: Marte Garmann) – Vi har som mål at Norge skal få flere verdensledende fagmiljøer. For å få det til må vi gi våre beste forskere fleksibel, langsiktig finansiering som gir rom for å satse dristig. May-Britt og Edvard Moser hadde mange års SFF-finansiering før de fikk Nobelprisen i medisin i 2014. Derfor er vi glade for at ti nye sentre for fremragende forskning nå kan starte opp. De vil styrke Norges status som forskningsnasjon, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

De ti nye sentrene får årlig i gjennomsnitt 15 millioner kroner hver i ti år. Åtte av sentrene er ved universitetene i Oslo, Bergen og NTNU, ett ved Norges handelshøyskole og ett ved Folkehelseinstituttet.

Hard konkurranse

Hele 150 forskningsmiljøer har søkt om å bli SFF i denne fjerde utlysningen av ordningen. 34 ble vurdert som så gode at de gikk videre til den andre og avgjørende søknadsrunden. Ti slapp gjennom det endelige nåløyet etter en grundig vurdering av internasjonale eksperter i flere omganger.

Ifølge den internasjonale komiteen som valgte ut de ti sentrene, var kvaliteten på de fleste søknadene i siste runde svært høy. De vurderte de ti utvalgte sentrene som internasjonalt ledende på sine områder.  

Vitenskapelig kvalitet på høyt internasjonalt nivå er hovedkriteriet for tildeling. Dette gjelder både for forskningen som er planlagt og for sentrets vitenskapelige ledelse. Sentrene må arbeide med ambisiøse ideer og komplekse problemstillinger der samarbeid og langsiktig forskningsinnsats er viktig. Sentrene skal også være aktive i utdanning av forskere og ha omfattende internasjonalt samarbeid.

Internasjonale spydspisser

John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet. (Foto: Sindre Mekjan, Forskningsrådet) SFF-ordningen er et av Forskningsrådets fremste virkemidler for å fremme kvalitet i norsk forskning. Sentrenes betydning viser seg blant annet i deres gjennomslag i ERC. 55 prosent av ERC-tildelingene til norske forskningsmiljøer går til forskere som er eller har vært tilknyttet en SFF.

– Norge har få verdensledende forskningsmiljøer, og SFF-ordningen kan bidra til at vi kan få flere. Med denne langsiktige finansieringen har de nye sentrene muligheter til komme fram til svært viktige og grensesprengende forskningsresultater. Erfaringen tilsier at de ti nye SFF-ene vil sette varige spor etter seg i årene som kommer, sier Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen, som gleder seg til å følge den nye SFF-generasjonen.
 

De ti nye sentrene for fremragende forskning

 

  • Universitetet i Oslo (UiO):

Centre for Cancer Cell Reprogramming
Senteret skal studere hvordan prosesser i cellene, som endres under kreftutvikling, påvirker hverandre. Målet er å finne kreftens svake punkter for å kunne "reprogrammere" kreftcellene til ufarlige celler og slik bane veien for nye typer kreftbehandling.
Senterleder: Harald Stenmark. 
 

Developing an integrated open access organ on chip platform for drug discovery
Senteret skal utvikle et "Organ på brikke", en ny teknologi som kan bidra til helt ny forståelse av kroppens organer og hvordan ulike behandlingsformer virker. Denne plattformen skal kunne gjenskape stoffskifteprosesser i kroppen og teste hvordan prosessene responderer på medisinsk påvirkning.
                           Senterleder: Stefan Krauss.

Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences
Senteret skal gi viktige bidrag til forståelse av molekylenes biologi, kjemi og fysikk. Senteret vil utvikle nye beregningsmetoder som kan håndtere systemer med opp til millioner av atomer. Et mål er å forstå og kontrollere komplekse biologiske og kjemiske systemer under ekstreme forhold. Først nå er det teknisk mulig å sette opp avanserte eksperimenter som kan undersøke tilsvarende
                           virkelige systemer andre steder i verden.
                           Senterledere: Trygve Helgaker og Kenneth Ruud.

Rosseland Centre for Solar Physics
Målet for senteret er å forstå hvordan vår nærmeste stjerne, sola, faktisk fungerer. Ved å kombinere observasjoner av sola med avansert datamodellering skal senteret utvikle ny kunnskap om partikkel-akselerasjon og oppvarming både inni og rundt sola. Slik skal prosesser som har direkte konsekvenser for jordas atmosfære og betingelsene for livet på jorda, avdekkes.
                           Senterleder: Mats Carlsson.

Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion
Rytme er grunnleggende for mennesker når vi går, danser og spiller, forteller historier eller prøver å forutsi fremtiden. Rytme er også en basal del av den menneskelige biologi.  Senteret skal studere de perseptuelle og kognitive mekanismene som ligger under vår evne til å oppleve rytme og agere rytmisk.
                           Senterledere: Anne Danielsen og Alexander Jensenius.
 

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Center for Low Dissipation Quantum Spintronics
Senteret vil legge grunnlaget for morgendagens teknologi for å løse energiutfordringene i elektroniske signaler. Nye teorier for spinn og kvasi-spinn-tilstander i materialer skal kombineres med eksperimentelle undersøkelser av materialene som kan brukes til signaloverføring uten tap av energi. Målet er å skape en revolusjon i lavenergi kommunikasjonsteknologi for et energieffektivt samfunn.
                           Senterleder: Arne Brataas.
 

Porous Media Laboratory
Senteret har som mål å finne metoder for å kunne beregne kompliserte væskestrømmer i porøse medier mer presist. Dette kan gjøres ved å kombinere eksperimenter, modellering og utvikling av ny teori. Senteret kombinerer metoder fra fysikk, kjemi, geologi og geofysikk. Denne kunnskapen er blant annet nyttig for effektiv utvinning av olje eller av rent vann i tørkeområder.
                           Senterleder: Alex Hansen.
 

  • Universitetet i Bergen

Centre for Early Human Behaviour
Nye funn tyder på at det skjedde et sprang i menneskets kognitive, teknologiske og sosiale utvikling i Afrika for mellom 50 000 og 100 000 år siden. Men mer nøyaktig når, hvorfor og hvordan ble mennesket moderne i sin adferd? Med utgangspunkt i feltstudier i Sør-Afrika og nye tverrfaglige metoder har senteret som mål å gi grunnleggende innsikt i hva det faktisk betyr å
                           være menneske.
                           Senterleder: Christopher Henshilwood.
 

  • Norges handelshøyskole

Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality, and Rationality
Hva slags ulikheter oppfatter vi som rettferdige eller urettferdige? Hva skaper urettferdig ulikhet? Hvordan formes vårt syn på rettferdighet? Ved å kombinere store datasett og eksperimentelle metoder vil senteret fornye forskningen på moralsk motivasjon og ulikhet.
Senterleder: Bertil Tungodden.
 

  • Folkehelseinstituttet

Centre for Fertility and Health
Hvordan påvirkes helsen til foreldre og barn av endringer i familiestrukturer og fruktbarhet? Hvilke konsekvenser har f.eks. økende alder hos mor og far, assistert befruktning og færre barn i søskenflokken? For å gi svar skal senteret benytte norske helsedata som er unike i en internasjonal sammenheng.
Senterledere: Per Magnus og Siri Håberg.

 

Skrevet av:
Christian Lund Spesialrådgiver 22 03 73 40 clu@forskningsradet.no
Publisert:
15.03.2017
Sist oppdatert:
20.03.2017