Gå direkte til innhold

Bedre menneskekjennere med nesespray?

Nesespray med hormonet oksytocin forbedrer evnen vår til å tolke andres følelser ut fra ansiktsuttrykk. Det er lovende med tanke på behandling av psykiske problemer.

Mange av oss har hørt om det såkalte velværehormonet i helt andre sammenhenger. Det utsondres nemlig ved berøring og er kjent for å gi en følelse av ro og fysisk avspenning. Det brukes også til å sette i gang fødsler og som hjelp ved ammeproblemer.
 

Et apparat målte hvordan pupillene utvidet seg og hvor testpersonene fikserte blikket mens de løste oppgaver på en dataskjerm foran seg. (Foto: Olga Chelnokova) Et apparat målte hvordan pupillene utvidet seg og hvor testpersonene fikserte blikket mens de løste oppgaver på en dataskjerm foran seg. (Foto: Olga Chelnokova)


I tillegg har oksytocin vært omtalt som et «tankeleser-hormon». Ferske forskningsfunn tyder på at det kan ligge noe i det – om enn en moderat form for tankelesing.

Sinte virket sintere

I forskningsprosjektet fikk 40 friske studenter ved Universitetet i Oslo enten en dose saltvannsspray eller oksytocin. Deretter ble de vist bilder av sinte, glade og nøytrale ansikter. Noen av bildene viste også personer som hadde mer «skjulte» følelsesuttrykk, som vi gjerne plukker opp uten å være klar over det.

– Vi fant at oksytocin forsterket forsøkspersonenes opplevelse av følelsene på bildene. De sinte ansiktene virket mer sinte og mindre glade, mens de glade virket mer glade og mindre sinte, forteller Siri Leknes.

Hun er forsker ved Universitetet i Oslo og har fått støtte fra Forskningsrådets program for rusmiddelforskning til å gjennomføre denne og andre studier.

– Mennesker formidler følelser ikke bare gjennom ansiktsuttrykk, men også for eksempel kroppsspråk og stemme. Vi antar at funnene også gjelder for disse uttrykksmåtene, sier Leknes.

Best for de som trenger det mest
Forsøket gikk over to runder slik at alle studentene ble testet med både saltvannsspray og oksytocin, uten at de visste hva de fikk i hvilken runde.

Pupillen utvider seg når vi tenker hardt, eller hvis vi er spesielt interesserte i noe. Personer som i utgangspunktet var dårligst til å skjelne andres følelser, var også de som fikk størst utvidelse i pupillene. Det kan være tegn på at de la ekstra krefter inn i oppgaven. (Animasjon: Bruno Laeng) Pupillen utvider seg når vi tenker hardt, eller hvis vi er spesielt interesserte i noe. Personer som i utgangspunktet var dårligst til å skjelne andres følelser, var også de som fikk størst utvidelse i pupillene. Det kan være tegn på at de la ekstra krefter inn i oppgaven. (Animasjon: Bruno Laeng) – Det mest interessante er at jo dårligere folk var til å skjelne følelsene i utgangspunktet, det vil si da de bare fikk saltvannsspray, jo større forbedring fikk de med oksytocin. Det er altså de som trenger det mest, som får mest hjelp av hormonet, påpeker Leknes.

Med utgangspunkt i tidligere funn og egne funn har Leknes tro på at bruke oksytocin kan bli en tilleggsbehandling hos folk med psykiske lidelser eller rusavhengige.

Nesten alle psykiske lidelser innebærer nemlig en redusert evne til å gjenkjenne andres menneskers følelser. Det samme gjelder for rusmisbrukere.

Oksytocin vil ikke kurere en psykisk lidelse eller rusavhengighet, men det kan være en nyttig tilleggsbehandling. Det vil kanskje kunne gjøre at man blir flinkere til å tolke signaler fra folk rundt seg og dermed kan fungere bedre i sosiale settinger, forklarer Leknes.

Vil teste på rusmisbrukere
Nesespray med oksytocin fås kjøpt på resept og er relativt trygt når det brukes som anbefalt. Det er svært sjelden at noen får bivirkninger.

Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no Siri Leknes, forsker ved Universitetet i Oslo. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no) En lege vil allerede i dag kunne skrive ut oksytocin som behandling for ulike problemer knyttet til sosial funksjon, slik som autisme, ifølge Leknes.

– Men da vil det bare bli spredte behandlinger som ikke vurderes samlet. Det er viktig at effekten analyseres gjennom forskning, påpeker hun.

Leknes og kollegene vil forsøke å få støtte til å gå ett skritt videre og forske på hvor godt oksytocin fungerer som en tilleggsbehandling på rusmisbrukere.

– Dersom det viser seg at antakelsene våre stemmer, vil en veldig enkel behandling kunne få relativt stor betydning for mennesker som strever med å fange opp andres sosiale signaler, sier Leknes.

 

Oksytocin

 

  • Er kjent som «velværehormonet» og produseres i hypothalamus i hjernen.

     
  • Er kjent for å kunne sette i gang fødsel og trekke sammen livmoren etter fødsel, samt for å hjelpe ved problemer med amming.

     
  • Oksytocin spiller en viktig rolle for sosial atferd i mange arter, og sannsynligvis også mennesker.

     
  • Forskning på dyr har vist at det er viktig for å danne stabile parrelasjoner og ta vare på avkom.

     
  • Mange studier har vist en korrelasjon mellom oksytocin og det å knytte varige relasjoner til andre, økt tillit og mindre frykt.

     
  • Flere studier tyder på at oksytocin har en positiv effekt på autisme, både gjennom å minske repetitiv atferd og å bedre tolkning av følelser.

Kilde: Wikipedia, Siri Leknes

 

Skrevet av:
Elin Fugelsnes
Publisert:
21.06.2012
Sist oppdatert:
13.09.2016