Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Blir friske av å møte frykten

Tvangstanker -og handlinger kan fullstendig styre livet til en person. En relativt enkel behandling som viser unike resultater, ble presentert på den 26. norske forskningskonferansen om psykisk helse.

Foto: Elin Fugelsnes Gerd Kvale leder satsingen på tvangslidelser i Helse Bergen. (Foto: Elin Fugelsnes) - Mange pasienter med OCD sliter mye lenger enn de trenger, enten fordi de får feil diagnose eller ikke god nok behandling, sier professor og psykologspesialist Gerd Kvale.

Hun leder den nye satsinga på tvangslidelser (OCD) ved Haukeland universitetssykehus og var en av foredragsholderne på konferansen i regi av Forskningsrådets program for psykisk helse.

- Ei ung jente var innlagt trekvart år fordi legene trodde hun hadde en psykose. Hun kom og fikk behandling hos oss, og etter noen uker var hun helt frisk, forteller Kvale.

Tvangstanker er ubehagelige ideer, impulser eller tanker som dukker opp regelmessig. Selv om pasientene vet at dette er overdrevent eller irrasjonelt, våger de ikke stole på egen fornuft. Tvangshandlinger er ting man gjør fordi man føler man må - ellers vil ulykker eller negative ting skje. Tvangshandlingene reduserer for en kort stund angst og ubehag.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock Tvangslidelser kan få en person til å vaske hendene konstant og likevel føle seg skitten. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) Må møte frykten

Gjennom satsinga i Helse Bergen får pasientene såkalt eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP). Det går ut på at pasientene trener på å oppsøke det de frykter aller mest, uten å gjøre ritualer.

– Dette er krevende både for pasient og terapeut. Hvis behandlingen skal ha effekt, må den skreddersys etter det mønsteret som forskning har vist er mest effektivt. Det hele handler om å legge til rette på en slik måte at pasienten våger å utforske ubehaget, forklarer Kvale.

En viktig forutsetning i satsingen er at behandlingen skal være kunnskapsbasert og gis av terapeuter med spisskompetanse på tvangslidelser. Og resultatene er lovende: Mellom 60 og 80 prosent av pasientene blir friske, og ingen annen behandling kan vise til en lignende suksessrate.

- Spesielt den intensive behandlingen, som i utgangspunktet går over fire dager, ser ut til å være effektiv. Men ikke alle blir like bra. Derfor ønsker vi også å studere basale hjernemekanismer som er involvert i endring, forteller Kvale.

Foto: Elin Fugelsnes Monica Martinussen fortalte om Ungsinn-databasen. (Foto: Elin Fugelsnes) Hva hjelper barn og unge?

Kunnskapsbasert og kvalitetssikret behandling er også en viktig del av databasen Ungsinn. I denne databasen beskrives og klassifiseres behandlingstiltak rettet mot barn og unges psykiske helse, etter hvor virksomme de er.

- Mange tiltak som anvendes i dag, finnes det lite eller ingen forskning på i Norge. Dette gjelder både lokale tiltak og større satsinger fra myndighetene. Det kan selvsagt hende at tiltakene virker, men det er også en viss fare for at de ikke gjør det, påpeker Monica Martinussen, professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Nord (RKBU-Nord).

Ungsinn skal gjøre det litt enklere for fagfolk å orientere seg i jungelen av helsefremmende, forebyggende og psykososiale behandlingstiltak. Databasen beskriver og vurderer effekten av tiltakene og formidler forskningsresultater til fagfolk og beslutningstakere.

- Målet er å bidra til at barn og unge får behandling som man vet er effektiv og har få uønskede effekter. I tillegg til å formidle informasjon på en enkel måte, kan kanskje databasen også stimulere til grundigere utprøving av alle tiltakene rundt omkring i kommunene, sier Martinussen.

Foto: Elin Fugelsnes Erik Johnsen forsker på antipsykotiske legemidler. (Foto: Elin Fugelsnes) Leter i genene

Behandling av psykoser var også tema på konferansen. Gjennom sitt doktorgradsarbeid har lege Erik Johnsen sett på bivirkninger og effekter av moderne antipsykotiske legemidler.

– Det finnes ganske effektive medikamenter tilgjengelig for behandling av schizofreni og lignende psykoser, men vi vet for lite om hvordan vi kan bruke dem best mulig, forteller han.

Johnsen har deltatt i Bergen psykoseprosjekt og leder nå Bergen psykoseprosjekt 2.

– Moderne antipsykotiske legemidler har lenge vært oppfattet som likestilt, så det er litt tilfeldig hva en pasient får. Nye kunnskapsoppsummeringer har imidlertid vist at medisinene kan ha større effektforskjeller enn vi har trodd. Det kan også være stort sprik i hvor hardt pasientene rammes av bivirkninger, men det er umulig på forhånd å forutsi hvem som bør få hva, sier han.

Johnsen og kollegene jobber for at det skal bli lettere å skreddersy medikamentbehandlingen til pasienter med psykosesymptomer. I prosjektet undersøkes blant annet hvordan ulike medisiner påvirker aktivering av gener knyttet til effekter og bivirkninger.

Om konferansen
  • Forskningsrådets program for psykisk helse arrangerte 28.-30 januar for 26. gang en nasjonal konferanse om psykisk helse, tidligere kalt Øyerkonferansen. Over 80 personer deltok på årets konferanse som ble avholdt på Solstrand utenfor Bergen.
  • I tillegg til foredrag i plenum fremfører stipendiater sine prosjekter i mindre grupper og får tilbakemeldinger.
  • Hensikten med konferansen er at deltakerne skal få kontakt med sentrale nyvinninger innen internasjonal forskning og med fremstående internasjonale forskere og forskningsmiljøer.
  • Konferansen har også til hensikt å fungere som en nasjonal møteplass for forskere i Norge innen mental helse, i vid forstand.

 

Skrevet av:
Elin Fugelsnes
Publisert:
08.02.2013
Sist oppdatert:
13.09.2016