Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Susanna Suttie

Susanna har gjort en kritisk diskursanalyse av en NRK-debatt om videotrusler og nikab, med utgangspunkt i problemstillingen: Diskurser i offentlig debatt; hvor fritt kan man egentlig tale?

(Foto: Thomas Keilman) Tittel: Diskurser i den offentlige debatt; hvor fritt kan man egentlig tale?

Av: Susanna Suttie, 18 år fra Stavanger

Skole: Stavanger katedralskole

Pris: Andrepris i klassen for humanistiske fag

Spesialpris: Tilstedeværelse ved utdelingen av Nobels fredspris 2017 i Oslo.

Juryens vurdering

Med utgangspunkt i Foucualts diskursteori og Skjervheims teori om det liberale dilemma, analyserer kandidaten en sending av NRKs program Debatten med tema "nikab og videotrusler". Hun ønsker å undersøke de ikke-tematiserte føringene som ligger til grunn for at man i det hele tatt kan delta i diskusjonene i slike offentlighetskontekster, og videre hva som anerkjennes som legitime og illegitime argumenter. Kandidaten viser god forståelse for de valgte teoriene og anvender dem aktivt i analysene.

Juryen uttaler: En av styrkene i dette arbeidet er de teoretiske diskusjoner. Hun diskuterer teoriene i lys av hverandre og kommer frem til interessante og selvstendige konklusjoner. Alt i alt er dette et imponerende arbeid som juryen ønsker å belønne med en 2. pris i humanistisk klasse i årets Unge forskere-konkurranse.

Sammendrag

Gjennom en kritisk diskursanalyse av NRK-debatten ”videotrusler og nikab” (sendt 29.09.16), ønsker jeg å belyse hvordan diskurser i den offentlige debatt danner maktstrukturer som homogeniserer debatten. Videre vil jeg undersøke hvordan dette legger grunnlag for Hans Skjervheims liberale dilemma i det norske demokratiet. Da tar jeg utgangspunkt i Skjervheims tekst Det liberale dilemma og andre essays (1968).

I følge Michel Foucault, forstås diskurser som et system av sosiale koder som styrer enhver sosial og språklig situasjon; kodene legger føringer for hvem som kan si hva, hvordan man kan si det, og hvilke sannheter som er gjeldene for enhver kontekst. Den offentlige debatt preges også av en slik diskurs; en frihets- og likhetsdiskurs. Holdninger som strider med denne diskursen blir automatisk ekskludert, og vil aldri oppnå legitimitet i samtalen; et fenomen man ser tydelig i NRK-debatten. Diskursene kan altså undersøkes gjennom en ren tekstanalyse, som nevnt innledningsvis, men også gjennom en undersøkelse av tekstens situasjons- og kulturkontekst, slik Norman Fairclough skisserer i sin modell for diskursanalyse.

Konteksten for debatten, det norske demokratiet og NRK, bidrar her til å opprettholde det liberale dilemma i den offentlige debatt. Dette dilemmaet handler om hvordan vi skaper illiberalitet ved å fastsette de liberale verdiene for absolutt. Et eksempel er når diskursene ekskluderer visse holdninger fra debatten, fordi de strider med de liberale verdiene og det multikulturalistiske menneskesynet det norske demokratiet preges av; altså tekstens kulturelle kontekst. En slik ekskludering, som i utgangspunktet var ment for å bevare de liberale verdiene, blir i seg selv en illiberal handling da det begrenser noens frihet; derav det liberale dilemma.

Debattens liberale diskurs livnærer altså det liberale dilemma i det norske demokratiet, som videre belyser den homogeniserte debatten vi står overfor. Hva gjør en slik ensidig debatt med oss som deltakere i samfunnet?

Skrevet av:
Redaksjonen
Publisert:
20.04.2017
Sist oppdatert:
21.04.2017