Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Sigurd Kapstad Østgulen

Sigurd har forsket på bruk av dataspill blant ungdom, og sett på forskjeller i vaner og valg av sjanger mellom gutter og jenter.

(Foto: Thomas Keilman)

Av: Sigurd Kapstad Østgulen, 15 år fra Ski

Tittel: Dataspillbruk blant unge

Skole: Ski ungdomsskole

Pris: Andrepris i ungdomsskoleklassen

Juryens vurdering

Formålet med arbeidet har vært å kartlegge bruken av dataspill blant ungdom. Analysen ønsker å belyse både spillvaner og spillsjangere hos jenter og gutter, men hovedgrunnen til valg av tema har vært ønsket om å få fram budskapet om at ungdom stort sett har en positiv opplevelse med spill – det er gøy, lærerikt og sosialt, og ifølge forfatteren, slett ikke usosialt og noe som gjør deg voldelig og spilleavhengig, slik mange voksne hevder. Arbeidet innledes med en faktadel om ulike typer spill og referanser til tidligere studier over temaet som det henvises til i et kilderegister. Studiet benytter seg av standardiserte spørreskjemaer utarbeidet av kandidaten selv, og det innhentes svar (elektronisk) fra 100 elever i 14- og 15- årsalderen i 10. klasse på Ski Ungdomsskole.

Det er mange interessante data å hente ut av denne undersøkelsen. 88 % av guttene og 60 % av jentene spiller dataspill en og annen gang i løpet av uken. Mens over halvparten av guttene (52 %) spiller dataspill daglig, er det bare 12 % av jentene som gjør det samme. Guttene benytter gjennomgående flere timer på spill enn jentene. Når det kommer til bruk av spill som koster ekstra penger å laste ned, er forskjellene formidable: mens 43 % av guttene bruker ekstra penger på spill, er det bare 2 % av jentene som leier kostnadsbelagte spill via nettet. I løpet av en vilkårlig valgt måned (januar) brukte 8 % av guttene mer enn 500 kr ekstra på spill! Ikke overraskende var det også godt samsvar mellom antall spilletimer hos den enkelte og foreldrenes negative reaksjoner på spillebruken.

Juryen uttaler: Den unge forskeren har lykkes i sin framstilling og drøfting av likheter og ulikheter i jenter og gutters spillvaner i 15-årsalderen. Det teller også positivt at kandidaten avrunder arbeidet med en kort drøfting av feilkilder og ting han ville ha gjort annerledes dersom undersøkelsen hadde kunnet bli gjentatt. Juryen har funnet å ville tildele arbeidet en 2. pris i Ungdomsskoleklassen i årets Unge forskere-konkurranse.

Sammendrag av oppgaven

Jeg har lenge vært interessert i hva slags spill-vaner ungdom på min alder har og hvilken innvirkning spill har på hverdagen deres. Da jeg fant ut at valgfaget "forskning i praksis" ga meg mulighet til å delta i konkurransen Unge Forskere 2017, ble jeg med engang interessert og valgte derfor dette valgfaget. Jeg har alltid ment at spill har mange positive effekter som f.eks. at det kan være sosialt og lærerikt, motsetning til mange voksne som mener at dataspill er skadelig og sløsing av tid.

Jeg valgte derfor å undersøke diverse spill-relaterte ting, som f.eks. hvilke spillkonsoller som er mest brukt, hvor mye det var vanlig å spille om dagen og hva slags innvirkning spill hadde på hverdagen til intervjuobjektene. Jeg la også vekt på forskjeller mellom gutter og jenter, og hadde en rekke hypoteser knyttet til dette.

Undersøkelsen ble tatt av 100 intervjuobjekter (51 jenter og 49 gutter) på Ski Ungdomsskole og jeg fant ut følgende:

  • Gutter spiller mer enn jenter både i antall dager i uka og i antall timer hver dag. De spiller også mer på spill-dedikerte konsoller som Xbox One og Playstation 4, mens jentene spiller mer på mobil og nettbrett.
  • I ukedagene så spilte 10% av intervjuobjektene 4 timer eller mer, mens i helgen spilte 20% av intervjuobjektene 4 timer eller mer. Det var derfor tydelig at jo mer fritid intervjuobjektene hadde, jo mer spilte de, noe som ikke var spesielt overraskende. Jeg slo sammen resultatene for både gutter og jenter, men det var en klar overvekt av gutter som spilte såpass mye.
  • Playstation 4 var den klart mest brukte spill-dedikerte konsollen hos guttene (63% spiller på den) og hos jentene (12% spiller på den). Dette er naturlig siden Playstation 4 er for øyeblikket den mest solgte konsollen i verden.
  • Playstation 3 og Wii U var de minst populære konsollene (9% spiller på Wii U og 8% spiller på Playstation 3). Siden jeg bare intervjuet 100 personer vil jeg si at de var like upopulære siden forskjellen i realiteten er at Wii U bare har en mer spiller enn Playstation 3.
  • Jeg fant ut at det mest brukte svaralternativet var å spille mindre enn en time om dagen i hverdagen (28% hvis du slo sammen resultatene fra guttene og jenter). De fleste jentene svarte at de ikke spilte (37%) eller spilte mindre enn en time om dagen (37%) som trakk resultatet betraktelig ned.
  • Undersøkelsen min har vist at de fleste intervjuobjektene mener at spill har en positiv effekt på deres hverdag (43% av guttene og 49% av jentene) og 20% av guttene og 16% av jentene svarte at spill hadde en stort sett positiv effekt på deres hverdag, noe som jeg synes var gledelig å se. 24% av guttene og 27% av jentene oppga at spill hadde både en positiv og negativ effekt på deres hverdag, noe som viser at spill ikke er utelukkende positivt.
Skrevet av:
Redaksjonen
Publisert:
20.04.2017
Sist oppdatert:
21.04.2017