Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Sigrid Vårvik Sønnesyn

Sigrid har forsket på teorien om en kvinnelig skrivemåte, og analysert hvordan den kommer til utyrykk i to bøker: Kjerringer av Helene Uri og Sigrid Finne av Marit Tusvik.

(Foto: Thomas Keilman)

Tittel: En kvinnelig skrivemåte

Av: Sigrid Vårvik Sønnesyn, 19 år fra Stavanger

Skole: Stavanger katedralskole

Pris: Førstepris i klassen for humanistiske fag

Spesialpris: Deltakelse ved "London International Youth Science Forum" (LIYSF) 2017

Juryens vurdering

Problemstillingen er: hva er en kvinnelig skrivemåte, og hvordan kommer den til uttrykk i to bøker, skrevet av kvinnelige forfattere, henholdsvis Kjerringer av Helene Uri og Sigrid Finne av Marit Tusvik? Mens Uris tekst er handlingsdrevet og utadvendt er Tusviks tekst mer innadvendt og grublende. Kandidaten har lykkes i å få fram felles trekk og hovedforskjeller mellom de to tekstene. De språklige virkemidlene i bøkene er godt forklart og analysen er klar og fin og bidrar til at begrepet ‘kvinnelitteratur’ har fått en tiltrengt nyansering.

Juryen uttaler: Dette er en svært talentfull og skarpsindig analyse av en ung litteraturforsker. For å låne et bilde fra friidretten kan en si at lista er lagt akkurat passe høyt for det formatet som et essay tross alt byr på, og kandidaten går over med glans! Juryen har enstemmig bestemt at arbeidet skal belønnes med en 1. pris i klassen for humanistiske fag i årets Unge Forskere-konkurranse.

Sammendrag

Utgangspunktet for denne oppgaven er teorien om en kvinnelig skrivemåte. Denne ble lagt fram av den franske feministen og teoretikeren Hélène Cixous. Jeg har i lys av denne teorien analysert og sammenliknet to bøker; Kjerringer av Helene Uri og Sigrid Finne av Marit Tusvik. Problemstillingen var følgende: Hva er en kvinnelig skrivemåte, og hvordan kommer den til uttrykk i Kjerringer og Sigrid Finne?

Cixous’ teori legger vekt på at språket i seg selv bærer og viderefører patriarkalske verdier og maktstrukturer, og at kvinnen marginaliseres innenfor dette fallosentriske språket. Dette skjer blant annet ved hjelp av binære begrepsskjemaer, der menn ofte framstår som sterke og aktive mens kvinner er svake og passive.

Cixous mener at det finnes en kvinnelig skrivemåte, écriture féminin, som skiller seg fra denne strukturen og som tar steget bort fra det fallosentriske språket, perspektivet og de binære begrepsskjemaene. Den kvinnelige skrivemåten domineres av et poetisk språk som er vanskelig å tolke, fordi det ikke holder seg til de vanlige rammene for skjønnlitterær skrift. Det er den flertydige teksten som er idealteksten fordi den uttrykker noe mer enn det falliske språket gjør. Språket står helt sentralt i denne teorien, og det er ifølge Cixous først og fremst det, og ikke tematikken som gjør en tekst feminin.

Til tross for at Kjerringer hadde et klart feministisk tema, fant jeg ved å analysere språket og virkemidlene i boka at den kvinnelige skrivemåten ikke var tilstede. Boka har fokus på den eksterne handlingen, og språket som blir brukt er ikke poetisk. Dette kommer blant annet fram ved mangelen på bildespråk. Til tross for en mer fallosentrisk skrivemåte er det likevel tydelig at Uri har gått bort fra de binære begrepsskjemaene, og gjort kvinnene aktive og sterke heller enn svake og passive.

Sigrid Finne har derimot ikke et like tydelig feministisk tema, men den kvinnelige skrivemåten kommer tydelig fram. Handlinger er innadvendt og blir formidlet ved hjelp av et poetisk og metaforisk språk. Også forventningene til hvordan en skjønnlitterær tekst skal se ut, blir satt på prøve. Dette kommer til uttrykk ved brudd i teksten i form av skiftende skriftstørrelse og diktlignende oppsett.

Skrevet av:
Redaksjonen
Publisert:
20.04.2017
Sist oppdatert:
21.04.2017