Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

CASTIC 2011:

Reisebeskrivelse fra Indre Mongolia

Før jeg fikk vite om konkurransen i Kina hadde jeg aldri hørt om provinsen Indre Mongolia før. Jeg visste derfor lite om hva som ventet meg da jeg møtte opp på flyplassen på Gardermoen for avreise.

Jeg hadde googlet litt om byen vi skulle bo i, Hohhot, men siden Hohhot ikke er det mest ettertraktede turiststedet i Kina, var det vanskelig å finne informasjon som ikke var på kinesisk. Derfor var jeg veldig spent på hvordan den neste uken kom til å bli.

Flyreisen var fra Gardermoen-København-Beijing-Hohhot, og da vi ankom Beijing hadde vi en 7 timers stopp for å vente på neste fly. Ettersom vi hadde god tid bestemte vi oss for å dra inn til sentrum for å finne den Forbudte By.

Det ble en spennende opplevelse da vi fant ut at vi glemte kartet på flyplassen og måtte orientere oss etter metrotegninger siden det var veldig lite informasjon på engelsk. Dette var allikevel mye morsommere enn å være på flyplassen. Jeg synes det var utrolig spennende å oppleve en kultur så forskjellig fra det kjente og kjære vestlige landene. Noe av det jeg synes var rarest var å se pingpong på tvskjermer i metroen, kinesiske tegn og språk overalt, en konstant grå himmel og helt annerledes butikker. Reisefølget bestående av meg, Matias og Sissel fungerte også supert!

Foto: Sissel M. Holmern (Foto: Sissel M. Holmern)

Da vi ankom Hohhot sent på kvelden hadde jeg sovet veldig lite det siste døgnet. Det var veldig oppmuntrende å se smilende kinesiske ansikter fra våre gruppeledere som alle kunne engelsk, og vite at nå var vi endelig her. De var alle sammen veldig koselige og nysgjerrige på reisen vår.

Vi fikk noen timers søvn og ble vekket til vår aller første kinesiske frokost. Frokosten var helt annerledes enn jeg var vant med og bestod blant annet av ris, suppe, grønnsaker og frukt. Jeg følte vi ble tatt veldig godt vare på av de kinesiske vertene våre, og jeg tror de tok det som en viktig oppgave å passe på de internasjonale studentene.

Hver dag hadde vi mye av det samme opplegget. Vi spiste frokost ganske tidlig og kjørte buss til utstillingshallen for å sette opp prosjektene våre, og snakke med andre kinesiske og internasjonale deltakere. Deretter dro vi tilbake til hotellet for å spise lunsj og slappe av litt. På ettermiddagen gjorde vi ofte noe gøy som å dra på museet i Hohhot, shoppe og besøke lamaistiske templer. Hver gang vi dro noe sted ble vi eskortert av politiet.

Velkomstmiddagen var virkelig interessant: Vi ble servert fat på fat med ukjente retter fra høflige kinesiske jenter i mongolske nasjonaldrakter. Det var en helt uvirkelig følelse å sitte i en restaurant i Indre Mongolia sammen med studenter fra hele verden, mens vi ble underholdt med sang og dans av kinesere i folkedrakt.

I slutten av uken ble vi intervjuet av kinesiske jurymedlemmer. Selv om de fleste deltakerne var nervøse, var dommerne kjempehyggelige! Et annet høydepunkt var å snakke med de andre deltakerne og høre om deres forskningsprosjekter. Det var utrolig mange interessante og oppfinnsomme prosjekter fra hele verden. Det var også veldig gøy å få med et Diploma of Distinction hjem for prosjektet mitt.

Alt i alt var dette en tur uforglemmelig tur. Kombinasjonen av unge, nytenkende mennesker fra hele verden, meget interessante forskningsprosjekter og opplevelsen av en helt annen kultur, gjorde at det ble en spennende tur.
 

Skrevet av:
Ingrid Marie Garfelt Paulsen
Publisert:
03.10.2011
Sist oppdatert:
03.10.2011