Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

En uforglemmelig tur:

China Adolescents Science and Technology Innovation Contest

CASTIC var en spennende begivenhet som bydde på kinesisk kultur, møte med spennende mennesker samt en mulighet til å lære noe nytt om forskning. Årets konkurranse (2011) ble avholdt i Hohhot City i Indre Mongolia, som er en autonom region i Kina.

CASTIC ble min første reise utenfor Europa. Jeg ankom destinasjonen etter fire flygninger fra Stavanger via Oslo (Gardermoen), København, Beijing og til Hohhot. Total reisetid på nedreisen var hele 31 timer, medregnet tidsforskjell og ventetid på flyplassene.

Det var rundt åtte timers ventetid mellom inngående og utgående flygning fra Beijing. Denne tiden gikk med til å reise inn til byens sentrum, hvor vi dessverre gikk feil vei i et forsøk på få med oss Den forbudte by. Istedetfor ble det sightseeing i enden av ei shopping gate og måltid på en amerikansk restaurant.

Det var sent på kvelden innen vi ankom hotellet i Hohhot City, som forøvrig ble eid av det kinesiske kommunistpartiet. Hotellet var av god standard men det var likevel en smule foruroligende at blokkomplekset som hotellet var del av var innegjerdet og bevoktet av lokale politimenn. Politiet var også involvert i eskorte av deltagerne under transport.

De internasjonale deltagerne sov sammen på rom som var inndelt etter kjønn. Jeg ble plassert sammen med en koselig svenske.

Foto: Sissel M. Holmern Matias Janvin og Ingrid Marie Garfelt Paulsen var de norske representantene på CASTIC 2011 (Foto: Sissel M. Holmern)

CASTIC aktivitetene besto hovedsakelig av presentasjon av prosjektet og kulturelle innslag fra Indre Mongolia. De kulturelle aktivitetene var i flere tilfeller knyttet til mat, som ble et interessant bekjentskap. To ganger ble vi invitert på tradisjonelle indre mongolske måltider i fine restauranter. Her ble det servert retter som jeg aldri hadde sett maken til tidligere, inkludert stekt kuhode, en slags lunger og blekkspruttentakler.

Måltidene på hotellet var bedre tilpasset vestlig kultur, og bidro til at jeg lærte meg å bruke spisepinner. Trolig fikk jeg også matforgifting under prosjektbedømmingen. Dermed kvalifiserte jeg meg kun videre til kinesisk legesjekk og medisiner.

I tillegg til restauranter var vi også innom ”Inner Mongolian Museum” og noen templer, men utbyttet av disse ble noe redusert ettersom all informasjon var på kinesisk. Det ble også nevnt shopping, men Sissel, Ingrid og jeg ble forsøkt holdt igjen av en sutrende, overbeskyttende kinesisk guide da vi ønsket å besøke kjøpesenteret over gata til det mongolske museet. Shoppingøkta som var satt opp på lørdagen endte for mange i skuffelse med et besøk til en fabrikk og en butikk med indre mongolske artefakter.

Presentasjon av prosjektene foregikk ved ”stands” i en utstillingshall, både for tilskuere og for jurymedlemmer. Denne hadde heldigvis en behagelig lufttemperatur og var dominert av kinesiske prosjekter (ca. 500 kinesiske : 20 internasjonale). Under de offentlige visningene ble jeg ”fotomodell” for kineserne. Jeg var likevel på langt nær like så populær som Ingrid, den andre norske representanten med blondt hår. Dersom jeg husker riktig, var det en internasjonal deltager som til og med opplevde at et jurymedlem ønsket å bli fotografert sammen med ham/henne.

Hjemreisen var mer slitsom enn turen ned. Både Sissel, Ingrid og jeg hadde fått mindre søvn enn ønsket under oppholdet, og reisen varte i 24 timer. Det hele endte med at jeg måtte ta taxi tre ganger mellom Gardermoen og flyplasshotellet fordi mitt VISA kort ikke fungerte som betalingsmiddel i taxien. Reisen hjem til Stavanger neste dag gikk heldigvis smertefritt.

Dette var en tur som jeg sent vil glemme.
 

Skrevet av:
Matias Janvin
Publisert:
19.08.2011
Sist oppdatert:
19.08.2011