Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Billy Tingxi Chen

Billy har forsket på tradisjon og innovasjon i arkitektur, med "Waterfront"-prosjektet i Stavanger som case.

(Foto: Thomas Keilman) Tittel: To What Extent Has "The Waterfront" Succeeded in continuing the Architectural Traditions of Stavanger?

Av: Billy Tingxi Chen, 18 år fra Stavanger

Skole: International School of Stavanger

Pris: Andrepris i klassen for humanistiske fag

Spesialpris: Deltakelse ved "London International Youth Science Forum" (LIYSF) 2017.

Arbeidet handler om tradisjon og innovasjoner i arkitekt-kunsten i forbindelse med ‘Waterfront Residential development’ prosjektet som finner sted på gamle Stavanger havn. Som kandidaten riktig påpeker har gamle Stavanger en trehusbebyggelse av høyeste tetthet i Europa. ‘Water Front’ prosjektet har som mål å restituere og videreutvikle bebyggelsen ved bruk av tre-materialer fra så vel tradisjonell som innovativ tre-arkitektur. Et spesielt vellykket og godt gjennomarbeidet avsnitt i oppgaven er tolkningene av hva som representerer gammel og hva som representerer samtidens arkitektur i ‘Waterfront’-prosjektet. Arbeidet utmerker seg særlig i drøftingen av detaljer om hvordan prosjektets arkitekter utnytter nedarvede elementer fra tradisjonell tre-bebyggelse i nåtidens ny-designede konstruksjoner.

Juryen uttaler: Dette er et talentfullt arbeid av en ung forsker med kunnskaper og interesse for arkitektur og samfunnsgeografi. Juryen er imponert og har enstemmig bestemt at arbeidet skal belønnes med en 2. pris i klasse for Humanistiske fag i årets Unge forskere-konkurranse.

Abstract

This investigation will explore the concept of ‘tradition’ in a contemporary architectural context, by looking at one specific project, The Waterfront, in the city of Stavanger, Norway.

Stavanger, as a consequence of the growth of the North Sea petroleum industry, has experienced rapid economic development in the past decades. While the issue of urban redevelopment may appear relatively peripheral from a Norwegian perspective, it is an issue that is highly pertinent on an international stage – and a question will become more evident as the city expands. The purpose of this paper was thus to examine one recent development in the city’s eastern seaside, and how it fits into the local built environment – in light of the current social and economic context of city. The research question explored was: "To what extent has the design of ‘The Waterfront’ succeeded in continuing the architectural traditions of Stavanger?"

A combination of both Norwegian and international literature, and official documents, were used to establish a definition on what constituted ‘architectural tradition’ and ‘success’. Emphasis was placed on local factors – in particular, Stavanger’s vernacular constructions: ‘Trehusbyen’ and how the new project corresponds to it. Primarily, secondary sources were used, which included academic papers on vernacularism. However, primary writings by the architects and the municipality also played a role in determining the intention and the ‘success’ of the project.

The conclusions reached are that ‘The Waterfront’ was indeed successful. The fact that the project was the largest wooden residential development in Europe can be seen as a symbolic tribute to Stavanger’s vernacular traditions. More importantly though, the choice of using wood is also a positive progress for both the local architectural landscape and the broader natural environment. Furthermore, its location in a previously underdeveloped neighbourhood demonstrated beneficial development for the municipality. Lastly, its adaptation of vernacular characteristic into contemporary use showed that traditional idea can remain relevant even in a modern context. These reasons show that overall, from a socio-economic and cultural perspective, ‘The Waterfront’ was a success in continuing the architectural traditions of Stavanger.   

Skrevet av:
Redaksjonen
Publisert:
19.04.2017
Sist oppdatert:
21.04.2017