Gå direkte til innhold

249 millioner til nye prosjekter innenfor petroleumsforskning

Programstyret for PETROMAKS 2 har vedtatt å bevilge 249 millioner kroner til 25 prosjekter. Både spennende prosjekter i industrien og forskningsmiljøene har blitt prioritert i årets tildeling.

Stor tildeling til industrien
– Vi er inne i en periode der mange leverandørbedrifter sliter med å kunne holde på kompetente folk, noe som er avgjørende for at de skal kunne utvikle seg å bli konkurransedyktig på den andre siden av bølgedalen. Vi har jobbet ekstra for å mobilisere industrien til å søke spennende prosjekter i år og det var veldig positivt å se at flere enn noen gang søkte om støtte til innovasjonsprosjekter i høst, sier programstyreleder for PETROMAKS 2, Per Gerhard Grini.

Grini mener kvaliteten på innovasjonsprosjektene har løftet seg.  Han forteller at programstyret har prioritert å støtte mange prosjekter og har strukket rammen for å få det til.
– Vi håper at prosjektene vi nå setter i gang både gir innovasjon og nye konkurransedyktige løsninger for norske bedrifter.

Også fra forskningsmiljøene var søknadstilfanget stort og søknadene av meget høy kvalitet på alle programmets temaområder. Programstyret har derfor tildelt flere store kompetanseprosjekter som vil bidra til langsiktig strategisk forskning til nytte for industrien. Også noen forskerprosjekter av meget høy vitenskapelig kvalitet blir støttet.

– Alt i alt mener vi at vi har funnet en god balanse med prosjekter som kan utløse vekst i industrien nå og prosjekter av mer langsiktig karakter hos forskningsmiljøene, konkluderer Grini.

Se alle prosjektene som har fått midler i de to vedleggene på høyre side.

Satsing på grønn vekst og miljø
PETROMAKS 2 hadde, sammen med Stort program for energi (ENERGIX), satt av en felles pott til Grønn Vekst på tvers av bransjene.

– Vi hadde håpet på flere søknader innenfor dette området, men prosjektet som får støtte treffer meget godt med tematikken og hensikten med utlysningen, sier programkoordinator for PETROMAKS 2, Tarjei N. Malme.

Både PETROMAKS 2 og ENERGIX er positive til å fortsette samarbeidet og tror det er uutnyttede muligheter ved samarbeid på tvers av sektorene.
– Olje- og gassindustrien har kompetanse og teknologi med stor overførbarhet til andre sektorer. Samtidig må sektoren intensivere trykket med å kutte i klimagassutslipp, noe som er aktualisert med avtalen som ble signert i Paris forrige uke, sier Malme.

Hva skjer hvis olje som har ligget på sjøen en stund treffer drivis? Utlysningen på grønn vekst er bare en liten del av miljøsatsingen til PETROMAKS 2. Programstyret bevilget flere prosjekter som ser på miljøaspektet ved ulike deler av virksomheten. Ett av dem som prioriteres skal studere olje som treffer drivis. Hva som vil skje hvis olje som har ligget eksponert på sjøen en stund driver inn i områder med is er lite forsket på. Når olje ligger på sjø vil etter hvert sammensetningen og egenskapene til oljen endre seg, og SINTEF ønsker å se nærmere på hva dette har å si for hvordan oljen interagerer med isen, og således hvordan dette påvirker valget av verktøy for å bekjempe oljesølet. Prosjektresultatene vil være svært viktige for å etablere en best mulig oljevernberedskap i arktiske havområder.

Løsninger på tøffe utfordringer i nordområdene
Det har de siste årene blitt åpnet nye områder i Barentshavet og Goliat står snart klart for oljeproduksjon.
Programkoordinator Tarjei N. Malme. (Foto: Kari Druglimo-Nygaard) Det er derfor viktig å utvikle mer kompetanse og teknologi for disse nordområdene, sier Malme.

Et av prosjektene som får støtte har mål å redusere usikkerhet knyttet til prediksjon av marin ising. Marin ising er et stort problem for norsk sokkel og resultatene fra prosjektet vil ha stor betydning for å unngå ulykker i nordområdene – ikke bare for petroleumsvirksomheten offshore, men også for fiskeri, skipsfart og industrier på land. Prosjektet skal utføres av DNV GL i samarbeid med Statoil, SINTEF IKT, Universitetet i Oslo, ENI og Lundin.

Et annet prosjekt som også får støtte skal utvikle bio-inspirerte "is-fobiske" (icephobic) materialer som kan motstå harde påkjenninger i tøffe miljø. Ideen er å fabrikkere tynne komposittfilmer med svamplignende strukturer som skal inneholde funksjonelle nano-partikler for å oppnå de "is-fobiske" egenskapene i materialet. Nye arktiske materialer med "is-fobiske" egenskaper vil kunne gi en langt tryggere drift av felt i kaldere strøk. Prosjektet vil også kunne være viktig for andre marine aktører i nordområdene og for fagdisipliner som romfart. Prosjektet skal utføres av NTNU og SINTEF i tett samarbeid med Anti-icing Materials International Laboratory (Canada) og Michigan Technological University (USA).

Langsiktig kunnskap om ressursgrunnlaget vårt
Flere kompetanse- og forskerprosjekter med stort innslag av forskerutdanning og rekruttering får støtte. Det er viktig å ivareta fagmiljøene som er relevante for å forstå undergrunnen og bidra til langsiktig forskerutdanning til basisfagene.

To kompetanseprosjekter der forskningsmiljøene og industrien jobber sammen om ny, geologisk kunnskap får støtte. Norges Geologiske Undersøkelse leder det ene prosjektet der naturlige lekkasjer av hydrokarboner til havbunnen i Norskehavet og Barentshavet skal studeres. Nye geokjemiske metoder skal tas i bruk for å forstå dannelsen av lekkasjene og eventuell forbindelse med større hydrokarbonforekomster i dypere bergartslag. Det andre prosjektet ledes av Universitetet i Bergen og skal studere hvordan sedimentære rifter utvikler seg. Prosjektet vil samle inn data fra en aktiv rift i Hellas og fra riftsystemer i nordlige Nordsjøen og Norskehavet. Begge prosjektene vil bidra til forskerutdanning og rekruttering til geofagene.

Vi gjør oppmerksom på at noen av søknadene kan være innstilt med kutt eller forutsetninger for støtte.

Skrevet av:
Publisert:
17.12.2015
Sist oppdatert:
18.12.2015