Gå direkte til innhold

Kald vind gjør Norskehavet varmt

Forskere i Bergen har oppdaget en tidligere ukjent klimasammenheng i havet utenfor Norge: Golfstrømmen "presses" ikke bare fra sør, den "trekkes" også nordover av vind fra Arktis.

At kald vind fra nord får varmt vann til å strømme oppover fra sør, virker umiddelbart selvmotsigende. Her er forklaringen:

  1. Nordavind fra Arktis presser store vannmasser sørover gjennom stredet mellom Island og Grønland.
  2. Når alt dette vannet forsvinner sørover, blir vannstanden i Norskehavet lavere.
  3. Vannet som blir borte fra Norskehavet må erstattes av nytt vann – og slik strømmer det enorme mengder varmtvann fra sør inn i Norskehavet.

Golfstrømmen kommer inn i Norskehavet mellom Island, Færøyene og Skottland. Hvert eneste sekund passerer mellom 8 og 9 millioner kubikkmeter atlanterhavsvann her på vei nordover. Til sammenligning renner det 1,2 millioner kubikkmeter vann ut i havet fra alle verdens elver hvert sekund.

Mot tidligere forskning
Iselin Medhaug er forsker ved Bjerknessenteret og har med midler fra Foto: Jan Kåre Wilhelmsen Iselin Medhaug har påvist hvordan Golfstrømmen bringes nordover fordi Norskehavet tømmes for vann av vind fra nord. (Foto: Jan Kåre Wilhelmsen) NORKLIMA-programmet i Norges forskningsråd, tatt en doktorgrad ved Universitetet i Bergen der hun viser sammenhengen.

Det tilsynelatende paradoksale funnet hun og kolleger har gjort går på tvers av etablert kunnskap: Lenge har vi forestilt oss at Golfstrømmen, som bringer vann fra tropiske strøk i Atlanterhavet opp til Norskehavet, først og fremst er drevet av vind fra sør i kombinasjon med nedsynkning av vann i nord.

– Da vi begynte å regne på dette i avanserte klimamodeller med nyere data fra en rekke observasjoner, gjorde vi mange interessante funn som dels motsier tidligere forskning, forteller Medhaug.

– Nå har vi oppdaget at også kalde vinder fra Arktis driver mye av prosessen med å få det varme tropiske vannet i Golfstrømmen opp mot oss.

Kompenserer forsvunnet vann
For å forstå hvordan vi mennesker påvirker klimaet, er det viktig å få bedre kunnskap om de naturlige endringene i klimaet. Mye ny kunnskap som er hentet fram de senere årene, har vist oss at klimaet i Norge og i havet utenfor oss blir sterkt påvirket av store naturlige svingninger både i Atlanterhavet og i atmosfæren over Atlanterhavet.

Iselin Medhaug har brukt flere ulike klimamodeller til å gjøre utregningene sine. Hun fant at det i mindre grad er sørvest-vinden som driver Golfstrømmen mot Norge. I stedet er det nordavind som ”henter” vannet nordover, gjennom å tømme Norskehavet for vann.

– Den sterke strømmen nordover som vi har langs kysten utenfor Norge, er i stor grad en kompensasjon for vann som forsvinner sørover mellom Grønland og Island, forteller Medhaug.

Medhaug har nylig vært på en stor konferanse der hun presenterte denne forskningen. Hun kunne konstatere at flere klimaforskere nå er i ferd med å få opp øynene for disse klimasammenhengene i Nord-Atlanteren og i Arktis.
Foto: Shutterstock Kalde vinder som blåser fra Arktis og sørover er også en viktig årsak til at isdekket blir mindre i Arktis. (Foto: Shutterstock)
Vind gir mindre is i Arktis
Isen som forsvinner i Arktis har de siste årene stått sentralt i spørsmålet om menneskeskapt global oppvarming.

Forskerne vet i dag at is fra Arktis som blåses sørover på begge sider av Grønland, også er en viktig årsak til at sommerisen i Arktis er blitt redusert. Vinden får hjelp av den sørgående Grønlandsstrømmen (under isen) med å bringe is vekk fra Arktis.

Den sterke reduksjonen i sommerisen i Arktis kan slik være et resultat av naturlige endringer i vindforhold rundt Arktis. Uten at det dermed er mulig å utelukke menneskeskapte klimaendringer som en påvirkningsfaktor bak den endrede vinden.

Mer kald vind fra nord – gir altså mindre is i Arktis.

Varmt vann
Foto: Shutterstock Kalde vinder fra Arktis driver mye av prosessen med å få det varme tropiske vannet i Golfstrømmen opp mot oss. (Foto: Shutterstock) Forskerne ved Bjerknessenteret har også funnet en annen viktig sammenheng: Når vinden fra Arktis bringer oss mer varmt vann fra sør, så gjør også dette varmere vannet at mer av isdekket i Arktis smelter og iskanten forflytter seg nordover.

Denne oppvarmingsprosessen blir selvforsterkende, gjennom det klimaforskerne kaller tilbakekoblinger: Med mindre is på havoverflaten kan, om sommeren, mer varme fra lufta gå ned i havet. Slik varmes Arktis ytterligere opp.

Trolig kommer vindforholdene i Arktis også i fremtiden til å variere. Vi vil i enkelte perioder på nytt få se mer is rundt Nordpolen. På lengre sikt kan likevel en økning i menneskers utslipp av drivhusgasser til atmosfæren bli avgjørende for isens framtid.

Dette forskningsprosjektet har vært del av klimasatsingen NorClim finansiert av Norges forskningsråd, for å finne ut mer om det regionale klimaet i Norge og det nordlige Atlanterhavet. Sammen har disse prosjektene gjort at vi nå vet mer om framtidens klima i Norge. Denne forskningen gjør også at norske klimaforskere gir mange viktige bidrag til FNs klimapanel (IPCC) sin 5. hovedrapport i 2013.
 

Norsk klimaforskning
Denne forskningen har vært en del av den store satsingen NorClim (2007-2011), finansiert gjennom NORKLIMA-programmet i Norges forskningsråd.

Ny kunnskap om Golfstrømmen er bare ett av mange resultater fra denne forskningen.

Nå vet vi mer om hva som ligger bak både det globale klimaet og det daglige været i Norge.

Norske klimaforskere har de siste årene bygd en stor og velfungerende klimamodell. I Europa er det bare Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Sveits – og nå Norge, som har fått til dette. Med små midler – og mye innsats fra klimaforskermiljøene i Bergen og Oslo – er dette blitt mulig.

Norske klimaforskere gir nå mange viktige bidrag til FNs klimapanel (IPCC). Disse brukes i arbeidet med Klimapanelets 5. hovedrapport som skal komme i 2013.
 

 

Skrevet av:
Bård Amundsen

Kommentarer

Bodil Holst: Publication reference missing
10.10.2012
This appears to be a very interesting result and I would like to compliment the researchers involved. This introductory article is also very nice and I thank the research council for drawing attention to this work, however, I am missing here a reference to the peer reviewed publication where these results were publised. Could you please provide this as I would like to read it.

best wishes and congratulation on what seems to be very interesting work.

Bodil Holst, Department of Physics and Technology, University of Bergen
Forskningsrådet: Publication reference
10.10.2012
Thanks for you comment.

You find the publication here: http://www.springerlink.com/content/a4621p1633644q54/fulltext.pdf

You find more of Iselin Medhaugs research publications here: http://folk.uib.no/ime067/publications.html
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
09.10.2012
Sist oppdatert:
13.09.2016