Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Hun studerer verdens største kjønnsorgan

Franske Jasmine Nahrgang har gjort tromsøværing av seg. Hun er lommekjent på havbunnen i arktiske strøk og gjennomfører nå verdens største forskningsprosjekt på polartorsk.


Jasmine Nahrgang trives i nordområdene og ser for seg å forske videre på polartorsken. Jasmine Nahrgang trives i nordområdene og ser for seg å forske videre på polartorsken.


– Polartorskens kjønnsorgan utgjør opp til 50 prosent av dens totale vekt, det er verdensrekord, sier Nahrgang, forsker ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Nahrgangs polartorsk-studium dreier seg om hvordan ulike forhold spiller inn på polartorskens metabolisme (fordøyelse, matopptak og vekst) og evne til reproduksjon.
Forskningsområdet hennes er biologiske effekter av oljeforurensning i arktiske strøk, og hun er altså særlig opptatt av evnen til reproduksjon og andre fysiologiske prosesser som er viktige for å overleve i et arktisk miljø, og for at selve det arktiske miljøet overlever.

Hun forsker med andre ord på polartorsken både for å lære om den spesielle fiskens reproduksjonsevne og håndtering av oljeforurensning, men også for å kunne si noe om utviklingen av miljøet i Arktis.

– Mitt overordnede forskningsspørsmål dreier seg om hvordan menneskelig påvirkning endrer det arktiske miljøet. Det ønsker jeg å finne ut av. Derfor driver jeg grunnforskning på polartorsken, for å se om den kan gi noen indikasjoner på hvordan det står til med miljøet i Arktis, sier Nahrgang.

Blitt nordlending
Nahrgang tilhører en familie som har flyttet og bodd mange steder i Europa. Selv har hun blant annet studert i Quebec i Canada tidligere, et annet snø- og island, men det ble for langt vekk. Hun ville bo i nærheten av resten av familien i Europa, og i dette tilfellet er Tromsø nærheten.

Hun har vært i byen siden 2006, først som student ved det arktiske universitet i Tromsø og i perioden 2006-2010 som doktorgradstipendiat ved Akvaplan-niva og Universitetet i Tromsø (UiT). Nå er hun er utdannet marinbiolog, med spesialisering i økotoksikologi (forurensningsbiologi). Hun jobber som postdoktor ved UiT, hvor hun blir ansatt som forsker fra neste år.

Og hun blir altså værende i Tromsø, fordi arktiske strøk interesserer henne som forsker, og fordi hun møtte en kar i Tromsø som interesserer henne som partner.

– Jeg liker Norge og kulturen i landet. Folk er åpne. Det noen oppfatter som uhøflighet, opplever jeg som en enkel og åpen væremåte. I Frankrike er det mye overdreven høflighet, det blir nesten falskt noen ganger. Men i Norge er folk direkte og ekte, og de overdriver ikke, sier Nahrgang, som følte seg litt fremmed da hun var i hjemlandets Paris i sommer. Da var hun blitt norsk i hjertet.

– Opprinnelig er jeg halvt tysk og halvt fransk, men nå er jeg norsk, sier hun.

Produktiv forsker
Jasmine Nahrgang ved UiT hanker stadig inn prosjektmidler til nye forskningsprosjekter. Jasmine Nahrgang ved UiT hanker stadig inn prosjektmidler til nye forskningsprosjekter. Nahrgang styrer flere forskningsprogrammer, hun får gode resultater og hanker stadig inn nye prosjekter. Hun er nå forskningsleder for to store forskningsprosjekter støttet av Forskningsrådet. Det ene er på 16 og det andre på 12 millioner kroner. Det største prosjektet dreier seg om polartorsken med det gedigne kjønnsorganet, mens muslinger har hovedrollen i det andre.

I tillegg er hun kursansvarlig og foreleser på EWMA-programmet ved UiT. Ett av hovedmålene for EWMA (Environmental Waste Management) er å etablere undervisning og bygge studiekompetansen innen arktiske fag ved UiT. Det økotoksikologiske miljøet ved Universitetet i Tromsø har vokst fram etter at Forskningsrådet startet Forskningsløft i nord (Nordsatsning) i 2009 og etablerte EWMA-programmet.

– Det er viktig å bygge et miljø for arktiske studier, og gjennom EWMA lærer jeg opp studenter som etter hvert også kan bidra med grunnforskning på de forskningsprogrammene jeg styrer, sier Nahrgang.

Foreløpig har hun blant annet fått med seg én Ph.D-kandidat, én post Doc-kandidat og to masterstudenter på forskningsprosjektet om polartorsken og én Ph.D-kandidat og én masterstudent på muslingprosjektet.

Nøkkelart i Arktis
Polartorsken kan knapt sammenlignes med den vanlige torsken. Polartorsken er mager og lite egnet til mat for mennesker. Den spises riktignok i Russland, men den er bare 10 til 12 centimeter stor, veier rundt 20-30 gram og er svært fett- og kjøttfattig.

– Polartorsken er liten og mager, men det er mange av dem. Derfor er den viktig i næringskjeden i Arktis. Fisken er den viktigste næringskilden til sel og fugl i området, sier Nahrgang.

Det er gjort mange studier på polartorsken, men likevel vet forskerne lite om den. En av grunnene er at den ofte befinner seg i islagte områder og derfor er vanskelig å få tak i. Kolleger i Canada har forsket mye på fisken, men på grunn av islagte havområder i Canada, har de stort sett forsket med ekkolodd og studert forholdsvis få fisk. Dermed blir funnene mindre sikre.

– Det er mindre is på vår side av Arktis, derfor er det mulig å tråle polartorsken som holder seg i bunnen av fjordene på 2-300 meters dyp, sier hun.

Nahrgang ser for seg at hun vil forske videre på denne fisken i framtiden.
Hun trives på tokt i Svalbard hvor hun står i sjarken og noterer kjønn, vekt, størrelse og andre vitale data på polartorsken.

– Jeg er med på toktene fordi jeg styrer prosjektene og vet hva vi ser etter; kjønn, lengde, vekt og alder. Antall ringer på de små øresteinene i hodet på fisken angir hvor mange år den er, akkurat som ringene i treet angir treets alder, forklarer hun.

Verdens største polartorsk-studium
Prosjektet begynte for tre år siden og går fram til 2015. Forskningsmaterialet baserer seg på nærmere 10 000 fisk, hvilket gjør Nahrgangs studium til det største som noen gang er utført på polartorsken.

Så langt har hun vært på 10 forskningstokt i fjordene rundt Svalbard, blant annet på Isfjorden, Kongsfjorden og Rijpfjorden. Tråleren kan komme opp med over 500 fisk hver gang.

– Studien er basert på mye fisk, og da blir du sikrere på konklusjonene dine, sier Nahrgang.

Hun har blant annet gjort to store funn om polartorskens strategier for reproduksjon. Hannen bruker enormt mye energi på sine store kjønnsorganer og Nahrgang har funnet ut at hannen vil reprodusere seg når han er ung, gjerne ett år. Sannsynligheten for at hannen dør ung er større enn for hunnen, grunnen er sannsynligvis det store kjønnsorganet. Nahrgang fant ingen hanner over fem år. Hunnene, derimot, blir gjerne opp til sju år.

– Hannen reproduserer ung og dør ung. Hunnen vil først vokse før hun reproduserer seg. Hunnen sparer seg og vokser seg stor. Størrelse betyr med andre noe for hunnfiskene; de trenger det for å bære eggene. Dette er grunnleggende kunnskap og basisinformasjon for dem som jobber med polartorsk, sier hun.

Her presenterer Jasmine Nahrgang sitt arbeid med polartorsken. Her presenterer Jasmine Nahrgang sitt arbeid med polartorsken.

Forskjeller i arktisk og atlantisk vannmasse
En annen del av forskningen på polartorsken dreier seg om sammenligninger mellom polartorsk i arktisk farvann og atlantisk vannmasse. Nahrgang har sammenlignet fisk som lever i arktisk vannmasse (nord for Svalbard) med fisk som lever i atlantiskinfluert vannmasse (vestkysten av Svalbard).

I nord spiser polartorsken stort sett en spesiell type krepsdyr (svartåte), som er den viktigste energikilden. I sør spiser den mange og ulike ting, men får mindre energi i seg. Langs vestkysten er det også flere fiskearter enn i den arktiske vannmassen, dermed har polartorsken flere konkurrenter i matfatet der.

Fisken i nord og i arktiske vannmasser er større og får dermed i seg mer energi. Fisken i atlantiske vannmasser har mindre forskjeller mellom hann og hunn når det gjelder reproduksjon. Her ser det ut som om begge kjønnene investerer like mye energi i reproduksjon i ung alder. Eggene er færre i atlantiske vannmasser.

Nahrgang antar ut fra dette at fisken har det bedre i arktiske vannmasser og at den er mer stresset i atlantiske vannmasser.

– Med klimaendringer blir det mer atlantisk vannmasse overalt, og da kan man ut fra min studie anta at polarfisken blir mindre i størrelse og at bestanden minker. Den kommer til å legge færre egg og reproduksjonen går ned. Vi kan derfor forvente oss mindre polartorsk i fremtiden, sier Nahrgang.

Så minner hun om at det hun har funnet ut om polartorsken kan være en indikasjon på hva som kan skje med hele næringskjeden i Arktisk når klimaet endres: Færre polartorsk vil få dramatiske følger for sel og fugl som har polartorsken som sin hovednæringskilde.

Denne studien er nå innlevert til fagfellevurdering. Neste steg på polartorsk-programmet skal dreie seg om hvordan fisken håndterer oljesøl.

– Studien så langt har lært oss om reproduksjon hos en viktig fiskeart, og gir oss solide data til å gjøre antakelse om hva klimaendringen kan føre til, sier den franske tromsøværingen. 

Skrevet av:
Atle Christiansen, tekst og foto
Publisert:
24.01.2014
Sist oppdatert:
13.09.2016