Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

20 millioner å spare på én vanndam

Strengere krav fra NVE kan føre til at gamle damanlegg må forsterkes for store summer. Norut Narvik tester ut nye løsninger som kan bidra til å spare samfunnet for millionutgifter.

Isforskerne ved Norut Narvik tester ut løsninger som kan spare samfunnet for millionutgifter. Systemet er utviklet i løpet av de siste fire-fem årene, og er finansiert av Forskningsrådets satsning Forskningsløft i Nord. I tillegg har NVE og Statkraft finansiert forskningen på dammer og istrykk. (Foto: Norut Narvik)


– Vi prøver ut en løsning som går ut på å lede ismasser bort fra vanndammene, slik at trykket på dammene letter. Det vil redusere behovet for kostbar rehabilitering, sier Bård Arntsen, forskningssjef hos Norut Narvik.

Norske kraftselskaper eier rundt 6000 damanlegg i Norge og hvert femtende eller tjuende år blir kvaliteten på dammene kontrollert av Norges Vassdrag og energidirektorat (NVE). Nye og strengere forskrifter fra NVE gjør at mange gamle dammer ikke lenger tilfredsstiller kravene. Dammene skal blant annet tåle et istrykk på 100-150 kN/m (det vil si 10-15 tonn per meter).  

– Regelendringene medfører at mange dammer må oppgraderes og forsterkes, selv om det ikke finnes synlige skader på dem, sier Arntsen.

Gjennom Forskningsløft i nord og prosjektet Cold Tech har Forskningsrådet finansiert et forskningsprosjekt om ismasser og istrykk mot vanndammer. NVE, Statkraft og Nordland fylkeskommune har også vært sentrale samarbeidspartnere. Målet har vært å finne ut om NVEs regler er korrekte og om dammene har behov for rehabilitering.

Bedre skjønn
Ronald Andersen, damsikkerhetsekspert hos NVE i Narvik, slår fast at forskningsresultatene ikke gir grunnlag for å endre de nye og skjerpede reglene.

– Spenning og kraft i ismasser varierer veldig. Målinger av trykket blir forskjellige hvis måleinstrumentene bare settes én meter fra hverandre. Ismasse er et komplisert fagområde. Denne ene studien er ikke tilstrekkelig grunnlag for å endre reglene. Men prosjektet har gitt ny kunnskap og bidrar til at NVE vet mer og kan bruke et nytt skjønn når vi vurderer nivåene på ismassetrykket, sier Andersen.

Han minner om at damanlegg i Norge utgjør det største landbaserte skadepotensial som finnes her i landet.

– Dambrudd med etterfølgende oversvømmelse kan skylle et helt dalføre til sjøs, sier han.

Skadepotensialet ved dammene gjør at NVE er nøye med å kontrollere at dameierne følger reglene, og i følge Andersen er ismasse den største utfordringen for eierne av damanlegg.

– Ismasser er den store stygge ulven. De står for den største slitasjen på norske damanlegg. Derfor er det viktig å forske på det, slik at vi får en stadig mer presis forståelse av hvilken slitasje ismassene påfører dammene, sier Andersen.

Han mener Norut Narviks resultater så langt, bidrar til å kvalitetssikre NVEs arbeid med daminspeksjoner.

– Norut Narvik tilfører oss ny og nødvendig kunnskap, og den kunnskapen gjør våre vurderinger sikrere, sier Andersen.

Fritak gir millionbesparelse
Dersom NVE gir fritak for rehabilitering av bare ett damanlegg av betong, vil Statkraft kunne spare 20-40 millioner kroner, og i enkelte tilfeller (hvis alternativet er å bygge hele anlegget på nytt) opp mot 200 millioner kroner per dam.

– Det er klart det vil lønne seg for oss hvis vi kan redusere omfanget av rehabilitering av våre damanlegg, sier Anne Marit Ruud, seksjonsleder i Statkraft.

Men hun understreker at målsettingen med Norut-prosjektet har vært å få mer kunnskap om hvordan ismasse påvirker betongdammer.

– Med økt kunnskap om ismasser kan vi gjøre smartere valg når vi rehabiliterer damanleggene, og vi kan legge inn ressursene der de trengs og ikke der det er unødvendig, sier hun.

Ruud er klar på at målet for Statkraft er å redusere rehabiliteringskostnadene uten at det går på bekostning av sikkerheten. Hun mener det er for tidlig å si om dette forskningsprosjektet isolert vil endre dagens praksis.

– Så langt er det ikke kommet resultater som tilsier det, sier hun.

Ruud har nå et nytt samarbeidsprosjekt gående med Norut Narvik. Det heter Stable Dams og er i startfasen.

– Vi ønsker å benytte den is- og betongkompetansen Norut Narvik har, og er fornøyd med samarbeidet så langt, sier Ruud.

Ny løsning Forsker og prosjektleder Christian Petrich hos Norut Narvik prøver ut nye løsninger for å lede ismasser vekk fra damanlegg. (Foto: Norut Narvik)
Takket være utprøvinger av nye metoder fra Cold Tech, har Statkraft fått dispensasjon fra NVE til å utsette rehabilitering av Ipto-dammen i Narvik. Dersom Statkraft slipper å utbedre dammen, kan de spare opptil 20 millioner kroner.

– Dersom vi finner nye metoder til å beregne islast og dammenes kapasitet, vil samfunnet fort spare milliardbeløp fordi de slipper å oppgradere eksisterende dammer. Nå tester vi ut en ny metode som leder istrykket vekk fra dammen, sier Christian Petrich, forsker og prosjektleder for isforskningsprosjektet i Norut Narvik.       

Det nye produktet er under utprøving i disse dager.

– Vi gjennomfører spennende forsøk hvor vi tester ut en metode for å redusere istrykket mot vanndammene. Målet er å kommersialisere et produkt som kan spare dameiere for store utgifter, sier Petrich.

Det vil i så fall ikke bare lette istrykket på de 6000 vanndammene her i landet; det vil også lette det økonomiske trykket til dameierne i en tid med lave kraftpriser.

Petrich vil ikke gå i detalj om den nye løsningen som foreløpig ikke er utprøvd og patentert.

Les saken på forskning.no 2.2.2016

Skrevet av:
Atle Christiansen
Publisert:
01.02.2016
Sist oppdatert:
13.09.2016