Gå direkte til innhold

Norske forskere i europeisk kamp mot hjernesykdommer

En stor gruppe europeiske land bestemte seg i 2011 for å innlede en intens forskningsbasert kamp mot Alzheimer og andre hjerneødeleggende sykdommer. I 2013 fikk tre norske forskergrupper penger til å bli med i kampen, og nå har ytterligere tre norske grupper fått bevilgning.

Det felleseuropeiske programmet for nevrodegenerative sykdommer, JPND (EU Joint Programme – Nevrodegenerative Disease Research), er den største forskningssatsingen i verden rettet mot å forstå og kurere de hjerneødeleggende sykdommene, som Alzheimers og Parkinsons sykdom. Norge er ett av landene som bidrar med penger til satsingen, gjennom Forskningsrådet, og programmet har nå tildelt forskningsmidler for tredje gang.

– Det er gledelig at norske forskningsmiljøer er partnere i tre av prosjektene som har fått finansiering, for det viser at forskerne våre holder høyt internasjonalt nivå. I den ene delen av utlysningen ble det sendt inn 92 skisser fra 16 land og hele 418 forskergrupper. Av disse ble 35 invitert til å sende inn en full søknad, og til slutt ble 10 søknader finansiert. Det er godt gjort å nå opp i denne knallharde konkurransen, forteller avdelingsdirektør Mari K. Nes i Norges forskningsråd.

– Nevrodegenerative sykdommer representerer en kjempeutfordring både i Norge og resten av Europa. Antallet eldre med slike sykdommer kommer til å øke dramatisk de nærmeste tiårene, og vi må komme videre både i forebygging, behandling og pleie, tilføyer Nes.

Prosjektene går bredt ut og undersøker mange forskjellige aspekter ved de nevrodegenerative sykdommene.

– Det er en riktig innfallsvinkel, for det finnes neppe en enkel årsak til så kompliserte sykdommer som vi snakker om her. Sannsynligvis er det snakk om en kombinasjon av flere forskjellige faktorer som til sammen bidrar til å ødelegge hjernefunksjoner, sier professor Vidar Gundersen ved UiOs Institutt for medisinske basalfag. Han leder den ene norske forskergruppen som nå har fått finansiering gjennom JPND.  

Vidar Gundersen er professor ved UiOs Institutt for medisinske basalfag. (Foto: UiO) Felles mekanismer?

Professor Gundersen undersøker om både Alzheimer, Parkinson og flere andre hjerneødeleggende sykdommer har en felles årsak. Det nye ved prosjektet er at en hel gruppe av sykdommer undersøkes som en enhet.

– Felles for disse sykdommene er at det hopes opp aggregater av proteiner i nervecellene, og teorien er at dette fører til celledød og sykdomsutvikling. Ved Alzheimers sykdom dannes det opphopninger av amyloid ß-protein, og ved de andre sykdommene dannes opphopninger av liknende proteiner, forteller Gundersen.

– Opphopningene henger sammen med at en beskyttelsesmekanisme i hjernen, i form av et enzym som normalt skulle ødelagt skadelige proteiner, er blitt svekket. Hvis vi kan finne en felles mekanisme bak disse opphopningene, kan vi også komme på sporet av en behandling, forteller Gundersen.

Feil med utskillingen?

Professor Jens Pahnke ved UiOs Institutt for klinisk medisin forfølger en annen innfallsvinkel. Mange Alzheimer-pasienter har nemlig ingen kjente mutasjoner som forårsaker opphopningen av skadelige proteiner i hjernen.

– Vi påviste nylig at hjernen hos friske mennesker kvitter seg med disse proteinene ved å pumpe dem ut i blodårene, og hypotesen er at denne utpumpingen fungerer dårligere hos syke mennesker. I så fall er ikke problemet at det produseres for mye skadelige proteinaggregater, men at de samler seg opp istedenfor å utskilles. Dette rimer med at sykdommene bruker lang tid på å utvikle seg, forteller Pahnke. Han er i ferd med å etablere sin Pahnke Lab i Oslo, etter at han tidligere i 2014 flyttet fra Tyskland fordi han fikk bedre betingelser i Norge.

Jens Pahnke er professor ved UiOs Institutt for klinisk medisin. (Foto: Pahnkelab.eu)
Pahnkes teori åpner for at nevrodegenerative sykdommer kan bekjempes ved å øke hjernens utskilling av skadelige proteinaggregater. Pahnke og kollegene har hittil undersøkt ekstrakter fra 150 urter og undersøkt om de kunne øke denne utskillingen og derved redusere Alzheimer-symptomer hos mus. To av dem virket faktisk: Prikkperikum, også kalt johannesurt, og middelhavsplanten Sideritis scardica, som er blitt kalt gresk fjellte i Norge.

– I dette prosjektet skal vi undersøke genetikken som kan ligge til grunn for at utpumpingen av skadelige proteinaggregater blir ødelagt. Proteinaggregatene pumpes ut av nevronene gjennom små kanaler som er dannet av proteiner i blod-hjernebarrieren, og vi undersøker om disse proteinene er forandret i hjerner som har utviklet nevrodegenerative sykdommer. I tillegg fortsetter vi arbeidet med å undersøke urter, for å lete etter stoffer som kan danne grunnlaget for en behandling. Vi håper å finne noe som kan stanse utviklingen av nevrodegenerative sykdommer, men det er umulig å kurere sykdommer som har utviklet seg så langt at det har oppstått permanente hjerneskader, sier Pahnke.

Ved Alzheimers sykdom og andre hjerneødeleggende sykdommer dannes det aggregater av skadelige proteiner i nevronene i hjernen. (Foto: Pahnkelab.eu.)

Bygger tredimensjonalt hjerneatlas
Professor Jan G. Bjaalie ved UiOs Institutt for medisinske basalfag er partner i et prosjekt hvor målet er å undersøke på bred front hvilke felles mekanismer som ligger til grunn for utviklingen av Alzheimer, Parkinsons og Huntingtons sykdom.

– Enkelte likhetstrekk er allerede kjent. Nå skal vi identifisere, så nøyaktig som mulig, hva som er felles og hva som er ulikt i mekanismene for de tre sykdommene, forteller Bjaalie.

Også Bjaalie tar utgangspunkt i at de tre sykdommene henger sammen med en opphoping av skadelige proteinaggregater.

– Vi ønsker å finne ut når disse mekanismene utløses, når de patologiske molekylene opptrer, og hvor i hjernen man finner dem. Det ultimate målet er å identifisere de prosessene som fører til opphoping av proteiner, teste ut muligheter til å påvirke prosessene i tidlige stadier, for deretter å utvikle en behandling, sier Bjaalie.

Jan G. Bjaalie er instituttleder og professor ved UiOs Institutt for medisinske basalfag. (Foto: UiO) Professor Bjaalies unike bidrag til prosjektet er at han er spesialist på nevroinformatikk og leder for en gruppe som er eksperter på å lage digitale og tredimensjonale hjerneatlas. Han er med i det store europeiske Human Brain Project, men i JPND-prosjektet handler det mest om å studere muse- og rottehjerner som modeller av den menneskelige hjernen.

De fleste er kjent med at det er verdifullt å organisere geografisk informasjon i todimensjonale atlas og kart. På samme måte er det nyttig – og mye mer komplisert – å bruke datamodeller til å organisere informasjon om hjernen i tredimensjonale kart.

– Uten slike kartsamlinger og atlas blir det vanskelig å gjøre dataene tilgjengelige for de analysene som skal gjøres. Vi skal kort fortalt bygge opp digitale hjerneatlas, lage dataverktøy som kan håndtere dataene, dele våre atlas med andre forskere, og bruke atlas som andre forskere har utviklet. På den måten kan vi sammenstille informasjon som kan benyttes til å teste hypoteser om de mekanismene som forårsaker nevrodegenerative sykdommer, og følge utviklingen av dem i hjernen, forteller Bjaalie.

JPND-tildelingen

Norges deltakelse i JPND, som har 27 medlemsland, finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet med 9,15 mill. kroner årlig. De tre norske forskergruppene konkurrerte om midler i utlysningsdelen European research projects for cross-disease analysis of pathways related to neurodegenerative diseases. Neste utlysning legges ut i januar 2015 med søknadsfrist i mars 2015.

Jens Pahnke er partner i prosjektet NeuroGeM: Identification of genes that modulate the severity of all neurodegenerative diseases. Jörg Gsponer ved University of British Columbia i Canada koordinerer prosjektet, som omfatter fem forskergrupper i Norge, Tyskland, Nederland, og Canada.

Jan G. Bjaalie er partner i prosjektet CrossSeeds: Mechanisms of pathogenic protein cross-seeding in neurodegenerative disorders. Hans-Ulrich Demuth fra Frauenhofer Institute for Cell Therapy & Immunology i Tyskland koordinerer fem partnere fra Tyskland, Frankrike og Norge.

Vidar Gundersen er partner i prosjektet PrPC&PDK1: The PrPC / PDK1 / TACE signaling axis at the cross-road of several aggregate-prone protein-associated neurodegenerative diseases. Benoit Schneider fra Université Paris Descartes i Frankrike koordinerer prosjektet, som omfatter 6 forskergrupper i Norge, Tyskland, Belgia, Canada og Frankrike

Andre nettsider:

 Les mer om JPND

 JPNDs pressemelding om årets tildeling

 

Fokuset i JPND

JPND fokuserer på disse nevrodegenerative sykdommene:

  • Alzheimers sykdom og andre demens-lidelser
  • Parkinsons sykdom og beslektede lidelser
  • Prion-sykdommer
  • Motornevronsykdommer
  • Huntingtons sykdom
  • Cerebellar ataksi
  • Spinal muskelatrofi

 

Skrevet av:
Bjarne Røjsø
Publisert:
21.11.2014
Sist oppdatert:
13.09.2016