Gå direkte til innhold

En ny generasjon forskere gjør seg bemerket

De store prosjektene som finansieres av NANO2021 engasjerer en rekke doktorgrads-stipendiater og postdoktorer. Seks unge forskere i prosjektet FOXCET reiser ut til tre kontinenter for å bygge nettverk med ledende forskergrupper.

Unge forskere i FOXCET: Bak fra venstre: Tarjei, Ida, Min og Rokas. Foran: Carlos og Laura. (Foto: NTNU)

Det er ikke uvanlig at doktorgradsstipendiater og postdoktorer reiser utenlands som del av forskerutdannelsen, men ifølge professor Tor Grande ved NTNU drar de seks til toppgrupper innen sine felt.

I det nasjonalt koordinerte prosjektet FOXCET studerer forskere fra SINTEF, NTNU og Universitetet i Oslo protonledende materialer (se faktaboks). Den grunnleggende kompetanse de bygger opp kommer til nytte i energisektoren, fra brenselceller til kraftproduksjon uten CO2-utslipp.

– Doktorgradsstipendiatene og postdoktorene reiser ut for å lære av de beste. Det gjør prosjektet bedre, sier prosjektleder for FOXCET Rune Bredesen som er forskningssjef i SINTEF.

Japan, USA og Tyskland

I et fellesintervju spurte vi ph.d.-stipendiatene og postdoktorene om hvor og hvorfor de drar på et utenlandsopphold, og om hvordan de ser for seg den videre karrieren som forsker.

Carlos Bernuy-Lopez, postdoktor fra Spania, arbeider ved NTNU

Har tidligere forsket på oksygenionledende brenselceller, og nå på protonledere.

– Jeg skal til Tohoku University i Sendai i Japan. Der skal jeg gjøre eksperimenter jeg ikke kan gjøre her. En av mine oppgaver er å forbedre elektroder for brenselceller. Da må jeg karakterisere dem for å se hvordan de vil virke. Den japanske forskergruppen er eksperter på slike målinger, og jeg vil lære teknikker som jeg kan ta med tilbake til NTNU. Å reise til Japan er i seg selv veldig spennende.

– Jeg vil helt sikkert jobbe videre med forskning og har allerede jobbet med det i ti år. Jeg vil følge en akademisk karriere og bli professor. Men kommer det et godt tilbud om en forskerstiling i industrien, vil jeg vurdere det.

Min Chen, postdoktor fra Kina, arbeider ved UiO

Har tidligere forsket på brenselceller i Canada.

– Jeg har nettopp vært 12 dager i Kyushu University i Japan. Der gjorde jeg spesielle målinger som kalles low energy ion scattering, for å studere overflaten på materialer. Det japanske universitetet har ett av bare fire slike instrumenter i verden. Vi har prøvd å karakterisere overflaten på materialer her i Oslo, men det har ikke vært særlig vellykket. I april planlegger jeg å reise dit igjen med flere prøver.

– I minst ti år fremover vil jeg forske. Som forsker lærer du noe nytt hver dag, og dersom du får publisert en vitenskapelig artikkel, føler du deg vellykket.

Tarjei Bondevik, ph.d.-stipendiat fra Norge, studerer ved UiO

Jobbet i et konsulentselskap tidligere.

– Jeg skal reise et par ganger til Berlin for å gjøre forsøk med elektronholografi. Ekspertisen er i Berlin og jeg skal lære teknikken. Som doktorgradsstipendiater kan vi være utenlands i opptil 90 dager, så det blir flere utenlandsopphold senere.

– Jeg har bare jobbet med doktorgraden i to måneder og jeg vet ikke om jeg vil bli i akademia i mange år. Det er femti prosent sjanse for at jeg fortsatt er her om seks år.

Laura Rioja-Monllor, ph.d.-stipendiat fra Spania, studerer ved NTNU

Bakgrunn i materialvitenskap og forsker på "grønn kjemi" og miljøet.

– Jeg skal snart på et fire måneders opphold ved Colorado School of Mines i USA. Jeg skal karakterisere materialer med en spesiell teknikk for å få full forståelse av materialene, og å lære av en professor som er ekspert på denne typen målinger.

– Jeg har vært her i halvannet år, men vet forsatt ikke hva jeg skal gjøre når doktorgraden er ferdig. Jeg vil trolig gå til industrien, men jeg er ikke sikker ennå.

Ida Hasle, ph.d.-stipendiat fra Norge, studerer ved UiO

Bakgrunn innenfor fysikk og solcellematerialer, og forsker nå på energilagring.

Jeg kom tilbake fra RWTH Aachen i Tyskland rett før jul. De tre månedene jeg var der, analyserte jeg materialprøver med SIMS-instrumentet deres og lærte fra forskergruppen om hvordan dataene skal tolkes. Det er interessant å oppleve en annen kultur og ta med de gode tingene tilbake til forskergruppen i FOXCET.

– Jeg liker jobben jeg har nå. Men jeg vil ikke fortsette en karriere med midlertidige stillinger i akademia. Jeg vil foretrekke å jobbe i et forskningslaboratorium med noe som er nyttig for verden.

Rokas Sazinas, ph.d.-stipendiat fra Litauen, studerer ved NTNU

Bakgrunn innenfor kjemi, forsker nå på anvendelser.

– Jeg skal reise til National Institute of Material Science (NIMS) i Japan i august og blir der i seks måneder. Jeg skal gjøre målinger på materialer og samtidig bidra til å styrke kommunikasjonen og samarbeidet mellom NTNU og NIMS.

– Jeg vil definitiv fortsette en akademisk karriere, med postdoktor-stillinger, undervisning og forskning.

 

FAKTA OM FOXCET

Det nasjonalt koordinerte NANO2021-prosjektet FOXCET (Functional oxides for clean energy technologies: fuel cells, gas separation membranes and electrolysers) har tre partnere: SINTEF, NTNU og Universitetet i Oslo. Fire ph.d.-stipendiater og to postdoktorer arbeider i prosjektet sammen med forskere ved de tre institusjonene.

I prosjektet studeres protonledende materialer i brenselceller, elektrolysører og gass‐separasjonsmembraner for bruk i energisektoren. Elektrokjemisk energiomvandling er et viktig miljøvennlig alternativ for strømproduksjon, produksjon av hydrogen som energibærer og til energilagring, kraftproduksjon med CO2-fangst og produksjon av biobrensel.

Ved NTNU er professorene Tor Grande og Mari-Ann Einarsrud veiledere. Ved UiO er professorene Truls Norby og Reidar Haugsrud veiledere. Ved SINTEF er Marie-Laure Fontaine, Henrik Ræder, Jonathan Polfus, Mehdi Pishahang, og Rune Bredesen de mest sentrale.

 

 

Skrevet av:
Claude R. Olsen
Publisert:
22.02.2016
Sist oppdatert:
13.09.2016