Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

En ny generasjon forskere gjør seg bemerket

De store prosjektene som finansieres av NANO2021 engasjerer en rekke doktorgrads-stipendiater og postdoktorer. Seks unge forskere i prosjektet FOXCET reiser ut til tre kontinenter for å bygge nettverk med ledende forskergrupper.

Unge forskere i FOXCET: Bak fra venstre: Tarjei, Ida, Min og Rokas. Foran: Carlos og Laura. (Foto: NTNU)

Det er ikke uvanlig at doktorgradsstipendiater og postdoktorer reiser utenlands som del av forskerutdannelsen, men ifølge professor Tor Grande ved NTNU drar de seks til toppgrupper innen sine felt.

I det nasjonalt koordinerte prosjektet FOXCET studerer forskere fra SINTEF, NTNU og Universitetet i Oslo protonledende materialer (se faktaboks). Den grunnleggende kompetanse de bygger opp kommer til nytte i energisektoren, fra brenselceller til kraftproduksjon uten CO2-utslipp.

– Doktorgradsstipendiatene og postdoktorene reiser ut for å lære av de beste. Det gjør prosjektet bedre, sier prosjektleder for FOXCET Rune Bredesen som er forskningssjef i SINTEF.

Japan, USA og Tyskland

I et fellesintervju spurte vi ph.d.-stipendiatene og postdoktorene om hvor og hvorfor de drar på et utenlandsopphold, og om hvordan de ser for seg den videre karrieren som forsker.

Carlos Bernuy-Lopez, postdoktor fra Spania, arbeider ved NTNU

Har tidligere forsket på oksygenionledende brenselceller, og nå på protonledere.

– Jeg skal til Tohoku University i Sendai i Japan. Der skal jeg gjøre eksperimenter jeg ikke kan gjøre her. En av mine oppgaver er å forbedre elektroder for brenselceller. Da må jeg karakterisere dem for å se hvordan de vil virke. Den japanske forskergruppen er eksperter på slike målinger, og jeg vil lære teknikker som jeg kan ta med tilbake til NTNU. Å reise til Japan er i seg selv veldig spennende.

– Jeg vil helt sikkert jobbe videre med forskning og har allerede jobbet med det i ti år. Jeg vil følge en akademisk karriere og bli professor. Men kommer det et godt tilbud om en forskerstiling i industrien, vil jeg vurdere det.

Min Chen, postdoktor fra Kina, arbeider ved UiO

Har tidligere forsket på brenselceller i Canada.

– Jeg har nettopp vært 12 dager i Kyushu University i Japan. Der gjorde jeg spesielle målinger som kalles low energy ion scattering, for å studere overflaten på materialer. Det japanske universitetet har ett av bare fire slike instrumenter i verden. Vi har prøvd å karakterisere overflaten på materialer her i Oslo, men det har ikke vært særlig vellykket. I april planlegger jeg å reise dit igjen med flere prøver.

– I minst ti år fremover vil jeg forske. Som forsker lærer du noe nytt hver dag, og dersom du får publisert en vitenskapelig artikkel, føler du deg vellykket.

Tarjei Bondevik, ph.d.-stipendiat fra Norge, studerer ved UiO

Jobbet i et konsulentselskap tidligere.

– Jeg skal reise et par ganger til Berlin for å gjøre forsøk med elektronholografi. Ekspertisen er i Berlin og jeg skal lære teknikken. Som doktorgradsstipendiater kan vi være utenlands i opptil 90 dager, så det blir flere utenlandsopphold senere.

– Jeg har bare jobbet med doktorgraden i to måneder og jeg vet ikke om jeg vil bli i akademia i mange år. Det er femti prosent sjanse for at jeg fortsatt er her om seks år.

Laura Rioja-Monllor, ph.d.-stipendiat fra Spania, studerer ved NTNU

Bakgrunn i materialvitenskap og forsker på "grønn kjemi" og miljøet.

– Jeg skal snart på et fire måneders opphold ved Colorado School of Mines i USA. Jeg skal karakterisere materialer med en spesiell teknikk for å få full forståelse av materialene, og å lære av en professor som er ekspert på denne typen målinger.

– Jeg har vært her i halvannet år, men vet forsatt ikke hva jeg skal gjøre når doktorgraden er ferdig. Jeg vil trolig gå til industrien, men jeg er ikke sikker ennå.

Ida Hasle, ph.d.-stipendiat fra Norge, studerer ved UiO

Bakgrunn innenfor fysikk og solcellematerialer, og forsker nå på energilagring.

Jeg kom tilbake fra RWTH Aachen i Tyskland rett før jul. De tre månedene jeg var der, analyserte jeg materialprøver med SIMS-instrumentet deres og lærte fra forskergruppen om hvordan dataene skal tolkes. Det er interessant å oppleve en annen kultur og ta med de gode tingene tilbake til forskergruppen i FOXCET.

– Jeg liker jobben jeg har nå. Men jeg vil ikke fortsette en karriere med midlertidige stillinger i akademia. Jeg vil foretrekke å jobbe i et forskningslaboratorium med noe som er nyttig for verden.

Rokas Sazinas, ph.d.-stipendiat fra Litauen, studerer ved NTNU

Bakgrunn innenfor kjemi, forsker nå på anvendelser.

– Jeg skal reise til National Institute of Material Science (NIMS) i Japan i august og blir der i seks måneder. Jeg skal gjøre målinger på materialer og samtidig bidra til å styrke kommunikasjonen og samarbeidet mellom NTNU og NIMS.

– Jeg vil definitiv fortsette en akademisk karriere, med postdoktor-stillinger, undervisning og forskning.

 

FAKTA OM FOXCET

Det nasjonalt koordinerte NANO2021-prosjektet FOXCET (Functional oxides for clean energy technologies: fuel cells, gas separation membranes and electrolysers) har tre partnere: SINTEF, NTNU og Universitetet i Oslo. Fire ph.d.-stipendiater og to postdoktorer arbeider i prosjektet sammen med forskere ved de tre institusjonene.

I prosjektet studeres protonledende materialer i brenselceller, elektrolysører og gass‐separasjonsmembraner for bruk i energisektoren. Elektrokjemisk energiomvandling er et viktig miljøvennlig alternativ for strømproduksjon, produksjon av hydrogen som energibærer og til energilagring, kraftproduksjon med CO2-fangst og produksjon av biobrensel.

Ved NTNU er professorene Tor Grande og Mari-Ann Einarsrud veiledere. Ved UiO er professorene Truls Norby og Reidar Haugsrud veiledere. Ved SINTEF er Marie-Laure Fontaine, Henrik Ræder, Jonathan Polfus, Mehdi Pishahang, og Rune Bredesen de mest sentrale.

 

 

Skrevet av:
Claude R. Olsen
Publisert:
22.02.2016
Sist oppdatert:
13.09.2016