Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

EU-suksess for to norske oppstartbedrifter i helsesektoren

To norske oppstartsselskaper med hver sin sensor får mange titalls millioner kroner fra EU for å få sine helseteknologiske nyvinninger ut i markedet. Begge har hele veien søkt målrettet og systematisk om midler som har satt dem i stand til å utvikle idéen til produkt. De oppfordrer andre bedrifter som bruker forskning og innovasjon til å gjøre seg kjent med de gode finansieringsmulighetene som fins nasjonalt og i EU.

Cardiaccs utvikler en sensor til å overvåke hjerterytmen hos pasienter etter en åpen hjerteoperasjon. Daglig leder Jonas Tyssø t.v. sammen med selskapets grunnlegger og styreleder Erik Fosse. (Foto: Norway Health Tech)

Cardiaccs får 3 millioner euro til å ferdigutvikle en sensor som festes til pasientens hjerte via pacemaker-elektrode for å overvåke at hjertet slår som det skal etter en åpen hjerteoperasjon. Penger fra Forskningsrådets FORNY-program og fra Innovasjon Norge var avgjørende for at selskapet kunne komme i gang med utviklingen av ideen. Cardiaccs har fått EU-penger fra Eurostars, SMB-instrumentet og nå sist Fast Track to innovation. I tillegg har selskapet fått SkatteFUNN-midler og har inne en ny søknad for 2018.

GlucoSet får 2,4 millioner euro til en nanoteknologisk sensor som skal vokte blodsukkeret hos alvorlig syke pasienter. Pengene kommer fra Horisont 2020. På veien dit har Trondheim-selskapet fått prosjektfinansiering både lokalt fra NTNU, fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Ingen utvikling uten kapital

De to oppstartbedriftene har vokst ut av forskningsmiljøer ved hvert sitt universitet, NTNU og UiO/Rikshospitalet. De har også til felles at de har vært helt avhengig av de nasjonale finansieringsmulighetene og det som fins i EU, for å utvikle prosjektet fra idé til et ferdig produkt som snart skal ut på markedet. Uten de nasjonale programmene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet og mulighetene i EU, vil viktig medisinsk teknologi som blodsukker- og hjertesensorene til GlucoSet og Cardiaccs, kanskje aldri blitt noe av.

GlucoSets blodsukker-sensor. (Foto: GlucoSet) Det vanskelig for oppstartbedrifter i Norge og andre deler av Europa som skal konkurrere med amerikanske. 

– I USA er det enklere å få privat kapital. En hightech-startup i Norge må skaffe seg oversikt over alle muligheter som fins. Å skaffe seg oversikt over virkemiddelapparatet er en helt kritisk del av det å drive oppstartbedrift i Norge, mener Nicolas Elvemo, daglig leder i GlucoSet.

 

Se også "Lettere" å hente store penger fra EU: Slik gjør du det

Benytt mulighetene

– Hvis dere ikke har bladd gjennom Forskningsrådets utlysninger en gang i året og ikke leter etter finansieringsmuligheter som tilbys, da har dere kanskje ikke behov for pengene, da? Jeg kjenner ingen gründere som mener det er vanskelig å få oversikt. Det er litt jobb, men ikke vanskelig. Det er mye mer jobb å dra inn privat kapital, sier Elvemo.

Cardiaccs' operasjonelle leder Jonas Tyssø deler den oppfatningen.

– Investor- og finansmiljøet har ikke kommet skikkelig på banen på helseområdet. Man kvier seg jo for å investere penger i noe man ikke forstår. Å utvikle et prosjekt fra idé til forskningsprosjekt, innovasjon og til ferdig produkt er et langt løp med stor risiko. Kapital er jo drivstoffet i prosjekter. Hvis du ikke har penger, kommer du ingen vei. Derfor er et nasjonalt virkemiddelapparat og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon helt essensielt å benytte seg av for en oppstartbedrift til å kunne skaffe kapital og overleve, sier Tyssø.

Se eventuelt
Muligheter for SMB-er i Horisont 2020 (Forskningsrådet)
Konkurransedyktig næringsliv-ordninger i Horisont 2020 (Forskningrådet)
Finansiering gjennom Horisont 2020 (Innovasjon Norge)

Relevant og til riktig tid

Elvemo og kolleger i GlucoSet kjente ikke til mulighetene i Horisont 2020 i starten. Via klyngen Norway Health Tech ble de satt på tanken om å prøve. 

– Det fins en masse instrumenter, men man ser ganske raskt hva som er relevant og aktuelt å søke på, sier Elvemo. Strategien GlucoSet har fulgt er å få oversikt over alle finansieringsmuligheter og søke på det som er relevant, når det er relevant.

– Det er ingen vits å søke et program hvis det ikke passer prosjektet som hånd i hanske. Det synes ganske tydelig når prosjektet ditt er tvunget inn i en form det ikke passer i, og det er negativt for prosjektet, sier Elvemo.

Viktige "småpenger" for å søke EU om midler

Begge selskapene har nå fått den største enkelttildelingen de har fått noen gang, men de små midlene har vært viktige for å komme dit. Prosjektetableringsstøtten (PES) fra Forskningsrådet er uvurderlig for et lite selskap som skal søke penger fra EUs rammeprogram, mener de to lederne.

– Uten PES hadde vi kanskje nedprioritert å søke på EU-ordninger. Den ga oss mulighet til å hyre hjelp som kunne sikre framdrift. Å få hjelp fra noen har vært svært viktig. PES-støtten gjør at det ikke fins noen unnskyldning for ikke å søke ordninger i EUs rammeprogram, mener Elvemo.

Cardiaccs har sendt tre søknader til EU om prosjektstøtte og fått PES-midler til alle. PES-midlene dekket en del av kostnadene til ekstern hjelp med skrivearbeidet. 

– Vi har brukt proffe først som sparringspartnere og senere til hele skrivingen. Det hadde vært fint om man kunne isolere seg i tre måneder og gjøre skrivingen selv, men det går ikke. PES-midlene er svært viktige. Det er så tøff konkurranse i EU at det å skrive søknader er blitt en hel industri. Det er synd at selskapene ikke kan gjøre det selv, men det nytter ikke å tro at vi blir eksperter på søknadsskriving på én-to-tre. Det er en veldig grei prosess å søke om PES. Det er ekstremt bra at vi har den ordningen. Men det er nok dessverre mange som ikke vet om den, mener Tyssø.

SMB-instrumentet

GlucoSet ble etablert i 2011 som hjem for et patent. I 2012 fikk forskergruppa som hadde patentet, støtte fra Forskningsrådets ordning for kommersialisering (FORNY). Pengene fra Forskningsrådet var viktig for den tidlige utviklingen av et kommersielt produkt som kunne vekke interesse hos investorer. 

Fra 2016 begynte GlucoSet å søke finansiering fra SMB-instrumentet i EUs rammeprogram.

– SMB-instrumentets fase 1 er støtte til forprosjekt for å avklare om det man har faktisk har et marked og prosjektet er gjennomførbart. Vi fikk 45.000 euro til det. Fase 1 førte til at vi kunne gå i gang med søknaden til fase 2 og levere en mye bedre og mer overbevisende søknad enn vi ellers kunne ha gjort, sier Elvemo.

– Vi brukte fase 1-støtten til å gjennomføre markedsundersøkelse og bygge opp argumentasjonen for at prosjektet vårt hadde markedsverdi. Det gode med fase 1 er nettopp at vi får penger for å finne ut om produktet er verdt å gå videre med. Dermed kunne vi skrive en mye sterkere søknad om prosjektmidler i fase 2. Dersom fase 1 avslører at prosjektet ikke har noen framtid, slipper man å bruke tid på å skrive prosjektsøknad og arbeide videre med noe som ikke fører fram. Det er småpenger sammenlignet med prosjektmidlene i fase 2, men det er en svært viktig støtte. Det tar tid; du skal skrive søknad, gjennomføre undersøkelser, men den er vel verdt tiden og innsatsen.

GlucoSet har i skrivende stund prosjektmidler også fra NANO2021, et av Forskningsrådets store programmer. De finner og bruker mulighetene i flere nasjonale programmer parallelt med å søke EUs rammeprogram.

Eurostars

Cardiaccs ble etablert etter åtte års forskning ved Oslo universitetssykehus. Grunnleggerne forsøkte å selge ideen før den var blitt til et produkt, noe de ikke klarte. For å unngå konkurs, overtok forskerne patentet, og i 2014 lyktes de med første søknad til Forskningsrådets FORNY-program.

Cardiaccs' første vesentlige EU-støtte kom fra Eurostars i 2016, da søknaden til SMB-instrumentets fase 2 ble avslått. Eurostars er ikke så ulik SMB-instrumentets fase 2, og søknaden kunne gjøres om på kort tid for å nå fristen. Eurostars retter seg spesielt mot forskningsintensive små bedrifter. En grunn til at Cardiaccs vendte blikket mot EU for å finne nye muligheter, var at FORNY-programmet avslo videreføring av støtte etter prosjektperioden 2014-15.

– Vi var skuffet over avslaget, men da var det ekstra gøy å få penger fra Eurostars! Samtidig har finansieringen vi har fått fra FORNY vært avgjørende for oss. Det ble mulig å ansette prosjektleder. Som den første ansatte i selskapet ble det min jobb å kartlegge finansieringsmuligheter for å holde prosjektet gående. Vi hadde ikke investorer, forteller Tyssø. Norway Health Tech har også vært til svært god hjelp for Cardiaccs vei til de mange mulighetene som fins i EU. 

Verdifulle råd

– Vi ble lokalisert i Forskningsparken ved siden av Norway Health Tech. De har utrolig mye kompetanse og kunnskap om finansieringsmuligheter og er en god medspiller. Jeg var nok altfor ydmyk da vi søkte EUs rammeprogram første gangen. Norway Health Tech fikk meg til å skjønne at vi måtte være mer frimodige og gjøre oss litt større enn vi var. Tips og råd fra klyngen har vært ekstremt verdifulle for oss. De har også egne programmer som de har bevilget oss midler fra. Et av dem, INNOLABS, er penger fra EU. Vi fikk midler derfra i fjor. Det var den siste brikken som måtte på plass for at vi skulle få tilstrekkelig kommersiell orientering til å kunne søke Fast Track to Innovation, forteller Tyssø.

Cardiaccs gjennomførte en markedsundersøkelse der de intervjuet den viktigste kundegruppen – hjertekirurgene. Litt mer om det lenger nede.

Aldri bortkastet å skrive søknad

Om du søker riktig program på riktig tidspunkt og får avslag, er arbeidet uansett ikke bortkastet, understreker Jonas Tyssø. Cardiaccs fikk fase 1-støtte (forprosjekt) fra SMB-instrumentet i 2015, men fase 2-søknaden i 2016, altså selve hovedprosjektsøknaden, ble avslått. 

– Det er veldig mye jobb å skrive søknader. Men vi har fått stort utbytte av å gjøre det. Det er en veldig god øvelse, og det er sunt for bedriftene å gjøre denne øvelsen. Det er nesten som å skrive en forretningsplan. Arbeidet med søknaden gjorde at selskapet utviklet seg. Derfor mener jeg at programmene i EU er veldig gode, forklarer Cardiaccs-lederen.

– Selv om vi ikke fikk SMB-instrumentet fase 2, var det denne søknaden vi bygde videre på da vi søkte Eurostars og senere Fast Track to Innovation. Vi har hatt dette som strategi: sette av tid og midler til å skrive gode søknader. Vi har sendt fem søknader til EU og fått gjennomslag for tre. Jeg vil si det er en ganske høy suksessrate, sier Tyssø.

Fast Track to innovation

Den siste vellykkede søknaden er fra Fast Track to Innovation-ordningen.

– Da vi søkte SMB-instrumentet, gjorde Norway Health Tech oss oppmerksomme på at Fast Track to Innovation kunne være en mulighet lenger fremme. Produktet vårt måtte være et stykke nærmere markedet før det var aktuelt. Fast Track kunne passe oss veldig bra, fordi det krever et konsortium med partnere fra minst tre europeiske land. Vi hadde allerede partnere i Tyskland og Danmark som passet hånd i hanske til en slik søknad. Fast Track har dessuten svært god finansiering for offentlige institusjoner, som sykehus er, for ordningen dekker alle kostnader 100 prosent. I en SMB-søknad ville sykehusene i Tyskland og Danmark vært underleverandører til prosjektet vårt, mens i Fast Track blir de partnere, som passet svært bra. De er viktige partnere, for vi er helt avhengig av hverandre.

SkatteFUNN i tillegg

Cardiaccs har også søkt og fått SkatteFUNN-midler for 2016/17, og de har levert en søknad for 2018 som de venter svar på.

– Vi søkte SkatteFUNN på toppen av Eurostars-midlene, for å dekke FoU-aktiviteter. Eurostars dekker alle prosjektrelaterte kostnader med 50 prosent, mens 20 prosent fra SkatteFUNN kan komme på toppen av dette, det vil si at vi har fått dekket 70 prosent av FoU-relaterte prosjektkostnader. Det har vært hensiktsmessig å samkjøre SkatteFUNN med Eurostars-prosjektet, fordi det gjør planlegging og rapportering mye enklere, forteller Tyssø.

Cardiaccs skrev SkatteFUNN-søknaden selv, som de har til andre nasjonale ordninger. Mange tror det er vanskelig å søke SkatteFUNN. Så hva er Cardiaccs erfaring? Er det vanskelig å skrive SkatteFUNN-søknad, og tar det lang tid?

– Helt klart nei! SkatteFUNN er en svært enkel søknad å fylle ut. Jeg kan bare snakke på bakgrunn av én av én mulig søknad innvilget, men jeg forstår ikke at det skal være behov for ekstern hjelp til å søke SkatteFUNN, sier han.

Tenk tidligere på kundegruppen

Hvis Jonas Tyssø skulle gjort noe annerledes, er det å gjennomføre markedsundersøkelse blant den viktigste kundegruppen, hjertekirurger, mye tidligere. Undersøkelsen Cardiaccs gjorde med UNILABS-midler var i 2017.

Jonas Tyssø ville gjort markedsundersøkelse tidlig. Et positivt resultat styrker søknaden. (Foto: Cardiaccs) – Før det visste vi ikke nok om sluttbrukeren. Hadde vi gjort undersøkelsen tidligere, hadde forretningsplanen blitt mye bedre mye tidligere. Hvis jeg skulle gjort det om igjen, ville jeg tenkt tidligere på å validere ideen med sluttbrukeren. Mener alle i kundegruppen det samme som forskerne som har etablert selskapet? Resultatet av markedsundersøkelsen bekreftet antagelsene våre, forteller Tyssø.

– Når man har gjort en skikkelig undersøkelse, kan man dokumentere antagelsene og føle seg trygg på at ideen er god. Det betyr også at man kan argumentere med enda større overbevisning i søknader om prosjektstøtte, og  prosjektet har større sjanse for å få bevilgning, sier han.

Du skal "selge" prosjektet!

Et godt prosjekt kan få dårlig karakter fordi søknaden ikke forteller evaluator hvorfor det er bra og bør få finansiering. Skriv søknaden smart! oppfordrer Nicolas Elvemo.

Du må få fram hvorfor Prosjektet ditt er bra, tipser Nicolas Elvemo. (Foto: Forskningsrådet) – Gjennom å prøve og feile har vi lært hva som er viktig. Vi fikk dårlig rating på en av styrkene våre, teknologi, fordi vi forklarte det på feil sted i søknaden. En evaluator skal lese 30 sider på maks to timer og forstå nytten av prosjektet og få troen på at du kan gjennomføre det. Vær opptatt av hva som er vurderingskriteriene og svar først og fremst på disse. Er alt sammen med? En SMB-søknad må vektlegge forskningsteamet med 1/3, markedsstrategi med 1/3 og gjennomførbarheten med 1/3. Teknologi er en underkategori. Du skal "selge" prosjektet!

 

Elvemo og Tyssø har disse tipsene:

  • Lag en strategi for hvilke virkemidler du vil søke nasjonalt og i EU, og når det er aktuelt å søke. Ikke undervurder hvor viktig denne finansieringen vil være. Det er enkelt å skaffe seg oversikt over programmer du kan søke på.
  • Snakk med andre bedrifter, med Innovasjon Norge og Forskningsrådet.
  • Delta på kurs som Innovasjon Norge og Forskningsrådet tilbyr.
  • Sett av tid og midler for å skrive gode søknader
  • Søk prosjektetableringsstøtte (PES) for å skrive søknader til EUs programmer
  • Bruk profesjonell hjelp til å skrive søknader til EU-programmer. Ikke sats på at du kan klare det på egenhånd, i alle fall ikke de første gangene. (Forskningsrådet tilbyr gratis hjelp).
  • Skriv søknaden smart! Du skal "selge" prosjektet til evaluatorer som må danne seg et inntrykk av søknaden på kort tid. Svar godt på vurderingskriteriene.
Skrevet av:
Brita Skuland Seniorrådgiver +47 22 03 75 02 bsk@forskningsradet.no
Publisert:
15.10.2018
Sist oppdatert:
15.11.2018