Gå direkte til innhold

Ingrid Vilberg i Flow Design Bureau

I Flow Design Bureau forsker Ingrid Vilberg på hvordan man kan dempe trykkpulsasjoner i vannkraftturbiner, og dermed forbedre dagens vannkraftsystemer. Vilberg er bedriftens andre Nærings-ph.d.-kandidat, og prosjektet fortsetter det gode samarbeidet som ble initiert med forskningsmiljøet på NTNU under den første Nærings-ph.d.'en.

Prosjekttittel:
"Consequence and active use of free gas in hydro power"

Fagområde:
Vannkraft

Gradsgivende institusjon og institutt:
Institutt for Energi og Prosessteknikk ved NTNU

Tidligere utdannelse:
Sivilingeniør i Produktutvikling og Produksjon fra NTNU

Om Flow Design Bureau (FDB):
FDB jobber med strømningsteknikk og CFD (numeriske strømningsberegninger), måleteknikk og instrumentering, samt dynamiske modelleringer. Kundene er hovedsakelig i vannkraftindustrien, men bedriften har også prosjekter for olje- og gassnæringen. FDB jobber mye med forskning og utvikling og har god kontakt med Vannkraftlaboratoriet på NTNU via diverse
forskningsprosjekter.



Hva handler ditt Nærings-ph.d.-prosjekt om?

I Norge kommer 99 % av all produsert strøm fra vannkraft. Vannkraftverkene i landet vårt spiller en viktig rolle for å holde en konstant nettfrekvens på strømnettet ettersom etterspørsel etter strøm varierer i løpet av døgnet. Dette gjør at vannkraftturbinene oftere driftes utenfor sitt beste operasjonsområde, noe som kan medføre uønskede effekter som trykkpulsasjoner, vibrasjoner, støy og erosjon. Dette forskningsprosjektet skal se på hvordan variasjon i luftinnhold i vannet påvirker driften og hvordan det kan utnyttes for å dempe trykkpulsasjoner i systemet.


Hvorfor ville du være en kandidat under Nærings-ph.d.-ordningen?

Ved å ta en Nærings-ph.d. kan man jobbe med forskningsprosjekter som er mer rettet mot et produkt eller en tjeneste, eller et satsningsområde som er nyttig for bedriften. Man tilegner seg i tillegg kunnskap som er nyttig for bedriften og kan kanskje fortsette å jobbe med det nye produktet eller tjenesten når ph.d.-perioden er over. Det er også en flott mulighet til å knytte kontakter både i næringslivet og innenfor akademia, noe som er viktig når bedriften satser på forskning og utvikling.


Du har nå jobbet med Nærings-ph.d.-prosjektet i cirka ett år, et prosjekt du begynte på samme måned som du ble ansatt i bedriften. Hvordan tror du dine erfaringer og opplevelser varierer fra kandidater som har flere års erfaring som "ordinær" ansatt før de går i gang med ph.d.'en?

Det kan nok være en fordel å ha vært ansatt før man starter på et ph.d.-prosjekt i bedriften. Da har man allerede mange kontakter i bransjen og har god oversikt over prosjektet sitt. Det blir mye nytt i starten når man blir ansatt samtidig som man starter på en Nærings-ph.d., men det vil gå seg til etterhvert. På den andre siden er det nok enklere å kun fokusere på sitt prosjekt når man kommer inn som nyansatt, i stedet for å bli dratt med i de vanlige arbeidsoppgavene i tillegg til forskningsprosjektet.

Jeg kjente kollegene mine i FDB fra studiene på NTNU og bedriftsveilederen min var også veileder på masteroppgaven min. Selv om det var noen år siden vi sist jobbet sammen var det ikke helt ukjent terreng for meg. Jeg var delaktig i å formulere innholdet i prosjektet, der elementer fra masteroppgaven min også er inkludert.


Bedriftene i Nærings-ph.d.-ordningen har generelt stor frihet med tanke på hvordan de ønsker å organisere prosjektene. Vi ser derfor ulike praktiske løsninger når det kommer til opphold ved universitetet, møte med bedriftsveiledere osv. Hvordan har dere organisert deres prosjekt?

Jeg har vekslet mellom å sitte på vårt kontor på Lerkendal, og på Vannkraftlaboratoriet på NTNU Gløshaugen. Det er veldig praktisk i forhold til kontakt med hovedveileder og det akademiske miljøet på universitetet, spesielt nå når jeg tar fag. Veilederen min i bedriften sitter i Stavanger, så vi har et par møter ukentlig over nettet og treffes med jevne mellomrom.


Hva har prosjektet så langt betydd for Flow Design Bureau, og hva vil det bety for bedriften i nær og fjern fremtid?

Deler av mitt prosjekt er en fortsettelse av forskningsarbeidet til min kollega Jarle Vikør Ekanger, som også tok en Nærings-ph.d. og disputerte i februar 2016. Mitt prosjekt sørger for en god kontinuitet i forskningsarbeidet vi gjør i bedriften og opprettholder kontakten med forskningsmiljøet på NTNU. På lengre sikt kan denne kontakten føre til nye satsningsområder for bedriften. 


Helt til slutt, har du noen gode råd til fremtidige eller nåværende kandidater?

Jeg tror det kan være lurt å bli godt kjent med fagmiljøet på universitetet man er tilknyttet, spesielt hvis man til vanlig sitter langt unna og ikke kjenner miljøet fra tidligere. Det kan være mye annen pågående forskning på området som er relevant for ditt studieområde, som professorene og de andre stipendiatene er involvert i, eller har god oversikt over, og de kan ha mange gode innspill til ditt prosjekt også. I tillegg kan det være en lettelse å snakke med stipendiater  på universitetet, som opplever de samme frustrasjonene og utfordringene med å jobbe med en doktorgrad.

Skrevet av:
Siri H. Hollekim Haaland Seniorkonsulent shh@forskningsradet.no
Publisert:
08.04.2016