Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Kim Erik Grashei i AquaGen

Med en bakgrunn fra IT forsker Kim Erik Grashei nå på genetisk sporing av laks. Etter kun ett og et halvt år har hans prosjekt allerede resultert i kommersialisering av sporbar rogn og ny metodologi for hans arbeidsgiver AquaGen.

Prosjekttittel:
”Slektskapsanalyse med høy-tetthets genomiske verktøy: Sporing av rømt oppdrettsfisk og effektivisert avlsarbeid.”

Fagområde:
Bioinformatikk.

Gradsgivende institusjon:
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Tidligere utdannelse:
Bachelor i ingeniørfag – Data, universitetsfag innen molekylærbiologi og master i bioinformatikk og anvendt statistikk.

Om AquaGen:
AquaGen er et avlsselskap som selger befruktede fiskeegg fra atlantisk laks, stillehavslaks og regnbueørret til settefiskprodusenter. Bedriften sikter på å være i forkant av utviklingen for avlsbasert genetikk og produksjon, og bruker mye ressurser på forskningsaktiviteter i samarbeid med nasjonale- og internasjonale institusjoner. AquaGen har hovedkontor i Trondheim med avdelinger ved Hemne, Tingvoll, Steigen og ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, samt internasjonale avdelinger i Skottland, Chile og Brasil.


Hva handler prosjektet ditt om?

Hvert år rømmer det over 100 000 oppdrettslaks fra anlegg ved den norske kysten. Rømt oppdrettslaks kan svømme opp i elver og komme i veien for gytingen til villaksen, eller gyte selv. Dette kan føre til at villaksstammene får redusert sin evne til å overleve og introduserer hybrider av villaks og oppdrettslaks.

I mitt prosjekt ser jeg på hvordan jeg kan bruke store mengder genetiske data til nøyaktig tilordning av foreldre slik at vi kan finne ut hvilken oppdretter en rømt fisk stammer fra. Gjennom god kontroll med logistikk kan vi sikte oss inn på hvor og når rømmingen inntraff. Jeg skal også se om genetisk foreldresporing kan brukes til å forbedre avlsarbeidet på oppdrettslaks, undersøke om vi kan spore ukjent fisk direkte til besteforeldre (evt. fjernere stamfedre) og om vi kan spore til populasjoner (elvestammer og oppdrettsstammer).


Hvorfor ville du være en kandidat under Nærings-ph.d.-ordningen?

En Nærings-ph.d. gir en nærhet til industrien som vanskelig kan oppnås gjennom en tradisjonell ph.d.-grad. I AquaGen er det etablert en kultur der forskning tas seriøst og brukes som et hovedsatsingsområde. Jeg visste derfor at en Nærings-ph.d. ville sørge for tilstrekkelig oppfølgning og mulighet til å bidra til arbeid der veien fra forskning til ferdig produkt er kort.

Min forskningsavdeling har kontorer på NMBU der vi deler lokaler med forskere fra universitetet og tar del i forskningsmiljøene på en naturlig måte. Dette gir en særdeles god tilknytning til akademia. Når forskningsmiljøet både ved universitetet og i firmaet i tillegg kan skilte med forskere av verdensklasse, ble valget om å ta en Nærings-ph.d. enkelt for min del.


Hva fasinerer deg mest med ditt prosjekt? Hva er du spent på?

Det er for tiden mye drøfting om hvordan sporing av rømt oppdrettslaks burde foregå. Hvilke metoder er gjennomførbare, har lite innvirkning på velferden til fisken og gir høy sikkerhet, og er kanskje en kombinasjon av metoder det beste? Dette er spørsmål vi trenger svar på, både for å bevare våre villfiskstammer, men også for at næringen skal kunne vokse i den takt regjeringen har ønske om på en bærekraftig måte. Gjennom prosjektet jeg er del av bidrar vi til å kaste lys over noen av disse spørsmålene.

I tillegg kommer vi i nær fremtid til å nå grensen for hvor mye data vi klarer å analysere med dagens metoder. Jeg er spent på å se i hvilken takt datasettene vil vokse, men også bekymret for hvor mye data som vil bli utelatt fra analyser på grunn av ressursbegrensninger. Vi utvikler ny metodikk for bruk av ”big data”, altså av datasett som er så store at man trenger både særegen maskin-arkitektur og nye metoder for at det kan analyseres.


Du hadde før doktorgradsarbeidet vært ansatt i AquaGen i ca. 1 år. Hvordan var overgangen fra å være "ordinær" ansatt til å være en Nærings-ph.d.-kandidat?

Det var gull verdt for meg å være ansatt før jeg begynte på min Nærings-ph.d. Jeg har en bakgrunn som er mer rettet mot IT enn avl og genetikk, dermed trengte jeg tiden til å sette meg inn i fagterminologien som ble brukt i firmaet. I tillegg til dette hadde jeg stor fordel av å kunne jobbe med den samme type data som jeg nå jobber med i min forskning. Om jeg hadde begynt direkte på Nærings-ph.d.-graden ville jeg brukt mye tid på å forstå hva dataene betydde, på lavt nivå. Siden jeg allerede hadde erfaring med analyse av dataene så kunne jeg hoppe rett inn og begynne med forskningen fra dag én i min Nærings-ph.d.


Hva mener du er fordelene og utfordringene med å være en Nærings-ph.d.-kandidat, sammenlignet med en tradisjonell stipendiatstilling?

Jeg tror en Nærings-ph.d. kan gi flere muligheter enn en tradisjonell stipendiatstilling. Det krever at firmaet har god kontakt med akademia og tar forskningen seriøst. Nærings-ph.d. gir også en fot i industrien, man ser hvordan ting fungerer, man blir en del av miljøet og man får kontakt med bransjen på en annen måte enn ved en tradisjonell stipendiatstilling.

På den andre siden kan en Nærings-ph.d. by på større utfordringer enn en tradisjonell stipendiatstilling ved at studenten må sjonglere flere parter, flere synspunkter, flere målsettinger og flere bakgrunner. Det er derfor viktig at firmaet har en langsiktig forskningsplan og et ønske om å samarbeide med akademia. Er disse tingene på plass så vil studenten, etter min mening, ha et bedre grunnlag for å fullføre sin ph.d-grad enn en person som tar graden på tradisjonell måte.


Hva har prosjektet så langt betydd for AquaGen, og hva vil det bety for bedriften i nær og fjern fremtid?

Så langt har prosjektet bidratt til at vi kan selge sporbar rogn, i tillegg til at utviklet metodologi har bidratt på flere interne prosjekter. Jeg håper at ph.d.-prosjektet vil bidra til bedre genetisk sporing, både av rømt fisk og internt i vår produksjon. På lang sikt håper jeg at prosjektet vil bidra til at AquaGen opprettholder og videreutvikler sitt grønne image med tanke på nedsatt rømmingsrate, samt at avlsarbeidet får økt sikkerhet og blir enda mer effektivisert.


Dere valgte å utføre prosjektet over fire år, som betyr at du jobber 25 % av tiden med andre oppgaver i AquaGen. Hvordan balanserer du tiden mellom ph.d.-arbeid og andre oppgaver i bedriften?

Dette er tidvis vanskelig, men overkommelig. Siden AquaGen er så forskningsrettet, overlapper mine daglige oppgaver mye med oppgavene jeg har i ph.d.-arbeidet. Dermed er det av og til vanskelig å stadfeste om jeg har jobbet med min ph.d. eller med annet arbeid. Dette er for det meste en fordel da jeg får anvendt min forskning på oppgaver relevante for den daglige driften av firmaet samt at jeg lærer veldig mye i prosessen. Å ta prosjektet over fire år er etter min mening en fordel fremfor treårs-varianten siden jeg får tid til å modne og utvikle min forståelse for oppgavene og problemene over litt lenger tid.


Helt til slutt, har du noen gode råd til fremtidige eller nåværende kandidater?

For min del hjalp det veldig mye å kunne jobbe i firmaet en tid før jeg begynte på ph.d.-graden. Jeg ble vant til rutinene, databehandlingen og personene, og fikk ta del i planleggingen av ph.d.-graden slik at jeg fikk en tidlig forståelse for problemstillingene. Det er også viktig å ta en aktiv rolle i både firmamiljøet og det akademiske miljøet. Sørg også for at veilederne dine er personer du ønsker å jobbe med, og at de jobber bra med hverandre. Begynn å skrive tidlig og jobb jevnt, men sørg også for at du tar deg fri med jevne mellomrom. For min del hjelper det å jobbe med flere ting på en gang, og bytte mellom oppgaver når jeg merker at jeg mister konsentrasjonen.

Skrevet av:
Siri H. Hollekim Haaland Rådgiver shh@forskningsradet.no
Publisert:
05.01.2017