Gå direkte til innhold

Stadig mer kvikksølv i ferskvannsfisk

Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene. Forekomsten i ferskvannsfisk øker, og ny forskning peker på at forklaringen kan ligge i økte humusverdier i norske innsjøer.

Forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA)fikk seg en stor overraskelse da de oppdaget en gjennomsnittlig økning på 63 prosent av kvikksølv i abbor i 28 innsjøer på Østlandet mellom 1991 og 2008.

Den mest betydelige kilden til kvikksølv har vært forbrenning av kull. Men mens utslippene fra kullkraftverkene i Europa ble mer enn halvert, økte kvikksølvforekomsten i ferskvannsfisk med over 60 prosent i samme periode. Forskerne begynte derfor å lete etter mulige forklaringer.

Hvorfor økning?
Hvorfor kvikksølvforekomsten i norsk ferskvannsfisk øker, ble det store spørsmålet forskerne ville finne et svar på. Dette var bakgrunnen for oppstarten av forskningsprosjektet «Environmental mercury in Norway: biogeochemical, microbiological and bioaccumulation processes driving increased mercury in fish» i 2010. Prosjektet er støttet med midler fra Forskningsrådets program Miljø 2015.

Stipendiat Hans Fredrik Veiteberg Braaten la fram resultater på et seminar for stipendiater i Miljø 2015 i september. Braaten og de andre kollegene i prosjektet mener de har funnet hovedforklaringen. Konsentrasjonen av kvikksølv i fisk henger sammen med konsentrasjonen av organisk materiale, humus, i ferskvann.

- I de siste 10-15 årene har det vært økt tilførsel av organisk materiale til norske ferskvann. Forskning har påvist at en av årsakene til dette, kan være en reduksjon i sur nedbør. Vi har sett at organisk materiale påvirker konsentrasjonen av kvikksølv i norske ferskvann på minst tre måter, sier Braaten. Han ser på kvikksølvforekomsten i abbor i Tollreien på Finnskogen og Breidtjern i Aremark kommune.

Foto: Eirik Fjeld Stipendiat Hans Fredrik Veiteberg Braaten, NIVA, mener at forekomsten av kvikksølv i ferskfisk kan ha økt fordi det har blitt mer organisk materiale i ferskvann. Og årsaken til dette, kan ligge i mindre sur nedbør. (Foto: Eirik Fjeld)

Humus tre innvirkninger
Organisk materiale (humus) spiller for det første, ifølge Braaten, en viktig rolle i transport av historisk lagret kvikksølv fra jordsmonnet til innsjøen. Det har hopet seg opp betydelige lagre av kvikksølv i jordsmonnet etter mange år med utslipp av kvikksølv til atmosfæren; både naturlige og menneskeskapte utslipp.

I tillegg er organisk materiale med på å øke produksjonen av giftig organisk kvikksølv; metylkvikksølv. Metylkvikksølv produseres av bakterier i innsjøene eller nedbørfeltene som trenger organisk materiale som næring. Metylkvikksølv er den formen for kvikksølv som blir oppkonsentrert i næringskjeden, og den har lang nedbrytingstid.

For det tredje brytes metylkvikksølv ned av sollys. Organisk materiale gjør innsjøene mørkere noe som reduserer foto-kjemisk nedbrytning av metylkvikksølv.

- I sum fører disse tre prosessene til økt konsentrasjon av kvikksølv i innsjøene. Spesielt gjelder det metylkvikksølv, som oppkonsentreres i næringskjeden. Foreløpige beregninger viser at en fremtidig mørkere vannflate kan føre til at nedbrytingen av metylkvikksølv reduseres med rundt 20 prosent, sier Braaten

Økt temperatur og skogdrift
Før de landet på at hovedforklaringen til økt kvikksølvkonsentrasjon i ferskvannsfisk ligger i økt humustilførsel, har de også vært innom andre forklaringsfaktorer.

- Økt temperatur, økt nedbør og skogsdrift er alle eksempler på faktorer som er diskutert, men som ikke gir noen entydig indikasjon på økning av kvikksølvtilgjengeligheten i ferskvann, sier Braaten.

Undersøkelser fra Sverige og Finland viser at skogsdrift øker utlekking av metylkvikksølv fra jordsmonnet. Hypotesen er at forstyrrelse av jordsmonnet stimulerer dannelsen av metylkvikksølv. Men i Norge, som har en mer skånsom måte å drive skogsdrift på, har forskerne ved NIVA ikke kommet fram til de samme funnene.

Et annet spørsmål som blir diskutert, er om klimaendringer betyr noe for kvikksølvkonsentrasjonene. Dette er det foreløpig forsket lite på.

- Siden lufttemperaturen i Norge generelt har økt siden 1950-tallet, er det nærliggende å tro at dette kan påvirke forholdene for produksjon av metylkvikksølv i innsjøene vi studerer. Vi har overvåket sommertemperaturen i vannsøylen i to av våre innsjøer i tre sesonger, men dataserien er foreløpig for kort til å kunne si noe om endringer.

Trenger lange tidsserier
Et problem Braaten og de andre forskerne har møtt i forskningsprosjektet, er mangelen på lange tidsserier. Vannene de studerer, ble ikke fisket systematisk mellom 1991 og 2008. For å kunne sammenligne, trengs det både en god størrelsesfordeling og 20-25 fisk fra hver sesong fra hvert vann. Det er også store variasjoner mellom hver sesong, mellom årstidene og mellom hver innsjø. Mens kvikksølvkonsentrasjonen i abbor i Tollreien var uforandret mellom 2008 og 2012, hadde den i Breidtjern økt med over 50 prosent.

- Det finnes dessverre ikke noe overvåkingsprogram for kvikksølvkonsentrasjon i fisk i Norge. Faktorene og prosessene som påvirker kvikksølvforekomsten i en innsjø, er så kompliserte at de ikke kan studeres over enkelte sesonger. Lange tidsserier er helt avgjørende for å kunne si hva som skjer i et lengre perspektiv, sier Braaten.

Spises én gang i måneden
I dag er kostholdsrådet at gravide og ammende ikke bør spise gjedde og abbor over 25 cm, og ørret eller røye over én kilo. Andre bør ikke spise disse fiskeslagene mer enn én gang i måneden i gjennomsnitt.

Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene og utgjør en trussel for mennesker og miljø, den har fått mye oppmerksomhet på grunn av sine giftige egenskaper, lange levetid og evnen til å oppkonsentreres i næringskjeden. Det er heller ingen grunn til å tro at konsentrasjonen av kvikksølv i ferskvannsfisk vil gå ned i framtida.

- Når det gjelder utviklingen i et lengre perspektiv, tyder resultatene våre så langt på at kvikksølvkonsentrasjonene i fisk vil fortsette å øke. Dette er basert på fortsatt økt tilførsel av organisk materiale og de effektene dette har, sier Hans Fredrik Veiteberg Braaten.

Foto: Eirik Fjeld (Foto: Eirik Fjeld)  

Skrevet av:
Lisbet Jære og Elisabeth Skjønsberg
Publisert:
01.10.2013
Sist oppdatert:
13.09.2016