Gå direkte til innhold

Ofte stilte spørsmål

Ofte stilte spørsmål
 

Er det ønskelig med prosjekter som retester studier gjennomført i andre land?
LÆREEFFEKT ønsker studier som bygger videre på den internasjonale forskningsfronten, stiller nye forskningsspørsmål og undersøker effekter av intervensjoner tilpasset norsk skole, ikke primært en retesting av allerede gjennomførte studier i andre land.
 

Økonomi

Hvordan kan vi finansiere kostnader knyttet til eksempelvis informert samtykke fra foresatte, innhenting av data, opplæring eller utvikling av testverktøy?
Dere kan søke om midler til å dekke disse kostnadene som en del av forskningsprosjektet. Kostnadene legges inn i kostnadsplanen og fordeles på ulike arbeidspakker/delprosjekter i eget budsjettvedlegg. Vær oppmerksomme på at SSB har økt sine satser for kobling og utlevering av data.

Er det krav om egenfinansiering fra forskningsinstitusjonene?
Nei, det er ingen krav om egenfinansiering i prosjektet. For å styrke prosjektet med stipendiatstillinger o.a. kan forskningsmiljøene velge å legge til egne midler, og da føres dette opp i budsjettet som egenfinansiering. 

Kan utenlandske forskere inngå i prosjektet?
Forskningsrådsmidler kan finansiere lønnsmidler for utenlandske forskere så lenge de er tilknyttet en norsk kontraktspartner og det er inngått en samarbeidsavtale mellom prosjektansvarlig institusjon og utenlandsk institusjon.

Hvor mye disponerer vi årlig til lærerårsverk?
Forskningsprosjektene disponerer inntil 109,5 mill. kroner i året til lærerårsverk som kan benyttes til intervensjonene i perioden 2016-2020. Med en gjennomsnittsats på kr 700 000 kan satsingen gi rom for å ansette ca. 150 flere lærere per skoleår, men det er helt opp til forskningsmiljøene hvordan midlene skal disponeres. Det vil ikke være mulig å overføre midlene mellom år, dvs. at man ikke kan øke den årlige rammen på grunn av mindre bruk tidligere år.

Kan vi kreve at skoleeier/skoler bidrar med egne midler til prosjektet?
Dere kan ikke kreve at skoleeier/skoler dekker kostnader ut over det som er lagt inn i budsjettet til lærerintervensjoner og nedfelt i samarbeidsavtalen med skoleeier. Dersom skoleeier ønsker å bruke egne midler på prosjektet, har de derimot full anledning til det. Hvis det søkes om midler til å dekke andre kostnader hos skoleeier enn lærerårsverk, må dette spesifiseres i budsjettvedlegget.
 

Lov og regelverk

Hvilke rettigheter har elevene som deltar i intervensjonene?
Elevene som deltar skal ikke ha et dårligere opplæringstilbud enn det som følger av opplæringsloven med forskrifter. Elevene skal heller ikke miste ressurser som følge av at de deltar i prosjektet.

Kan elevene organiseres i andre grupper enn klassen?
Dersom elevene skal organiseres i andre grupper enn klassen i hele eller deler av tiden, må forskerne vurdere om dette kommer i konflikt med § 8-2 i Opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet kan bistå med vurderinger av dette dersom søker ønsker det. Skoleeier kan også søke Utdanningsdirektoratet om å gjennomføre lokale forsøk dersom det er behov for det. Utdanningsdirektoratet kan bistå i dette.

Hvordan skal vi forholde oss til elever med spesialundervisning?
Elever med spesialundervisning skal ha det opplæringstilbudet som er fastsatt i enkeltvedtaket sitt. Dette må det tas hensyn til i forskningsdesignet.
 

Tilgang på data

Er det mulig å benytte data fra Elevundersøkelsen som Utdanningsdirektoratet gjennomfører?
Ja, men resultatene fra Elevundersøkelsen kan ikke kobles til enkeltelever, bare til klasser og skoler. Dersom svarene skal knyttes opp mot enkeltlærere må lærere og elever gi sitt informerte samtykke.
 

Personvern og etikk

Hvordan håndtere elever som ikke skal delta i forskningsprosjektet?
Dersom foresatte/elever ikke gir sitt samtykke til å delta i forskningen, kan de heller ikke inngå i datamaterialet. Det betyr at elevene ikke skal delta på tester, besvare spørreskjema eller at det kan registreres opplysninger om dem i forbindelse med observasjon. Det er viktig at elevene får et alternativt opplegg dersom spørreskjema/tester skal gjennomføres i skoletiden. Dersom det skal gjennomføres videoobservasjon, må elever som ikke skal delta få et alternativt opplegg utenfor klasserommet.

Kan elever som ikke deltar på forskningsprosjektet inngå i intervensjonen?
Så fremt det er mulig å delta i intervensjonen uten å bli forsket på, kan elever inngå i intervensjonen uten at de samtykker til å delta i forskningen. Det kan ikke være et krav om å delta i forskningen dersom en skal få tilbud om intervensjonen, da dette kan true frivilligheten knyttet til deltakelse i prosjektet.

Må vi ha informert samtykke fra lærerne?
Ja, hvis dere skal innhente personopplysninger om læreren må det innhentes informert samtykke.

Søkere kan kontakte Personvernombudet ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) for å avklare ytterligere spørsmål knyttet til personvern og etikk. Det kan også være aktuelt å diskutere relevante spørsmål med de forskningsetiske komiteene.
 

Samarbeid med kommunene

Hvilke kommuner kan delta i prosjektet?
Det er forskningsmiljøene som bestemmer hvilke skoleeiere/skoler som skal delta i satsingen. Styringsgruppen er opptatt av at utvelgelsen blir gjort på en slik måte at man unngår systematiske skjevheter. Skoleeiere som allerede har mottatt tilskudd gjennom den ordinære tilskuddsordningen, er ikke utelukket fra å delta i satsingen, men forskningsmiljøene må redegjøre for hvordan de forskningsmetodisk skal ta hensyn til dette i søknaden.

Hvilken informasjon har skoleeiere fått?
KS har formidlet informasjon om satsingen via sine utdanningsnettverk, og flere kommuner har vist sin interesse for å delta via KS. Forskerne er ikke bundet av dette, og står fritt til å bestemme hvilke kommuner de vil samarbeide med. Skoleeiere som har spørsmål om satsingen, kan ta kontakt med Forskningsrådet.

Kan én kommune samarbeide med flere forskningsprosjekt?
Ved søknadsfrist er det fullt mulig for en skoleeier å bekrefte deltakelse i flere prosjektsøknader. Dersom styringsgruppen for satsingen kommer i en situasjon der de ønsker å støtte to prosjekter som har innledet samarbeid med samme skoleeier, vil Forskningsrådet gå i nærmere dialog med søker og skoleeier for å finne en løsning. Skoleeiers bekreftelse på deltakelse i prosjektet kan på søknadstidspunktet være en intensjonserklæring, og kommunen kan her ta nødvendige forbehold om deltakelse.

Når skal det inngås samarbeidsavtale med kommunene og hva bør denne inneholde?
Vi ønsker at forskningsmiljøene kommer i dialog med skoleeierne så tidlig som mulig i prosessen, men vi forventer ikke at alle forhold skal være klarert med skoleeier på søknadstidspunktet. Dersom prosjektet blir innvilget må det inngås en avtale mellom prosjektansvarlig forskningsinstitusjon og skoleeiere/kommuner. Avtalen regulerer hvilke rettigheter og plikter partene har i prosjektet og bør omhandle forhold som økonomi, mislighold og oppsigelse. Skoleeier må her også avklare hvilke aktører som vil bli involvert i prosjektet og sørge for at disse har gitt sin tilslutning.  

Kan forskerne bestemme hvilke lærere kommunen skal ansette?
Ja, kommunene skal ansette lærere etter anvisning fra forskere og i tråd med forskningsdesignet. Hvordan dette skal gjøres i praksis reguleres i samarbeidsavtalen mellom forskningsprosjektene og kommunene.

Hvordan sikre at intervensjonene gjennomføres som planlagt? 
Forskerne har hovedansvaret for at intervensjonen gjennomføres som avtalt, og må skissere et opplegg for hvordan dette skal kontrolleres i prosjektsøknaden. Skoleeierne og skolene har også et ansvar for å gjennomføre intervensjonene som beskrevet i samarbeidsavtalen med prosjektansvarlig forskningsmiljø, og som er satt som betingelse for utbetaling av tilskuddet til kommunen. Utdanningsdirektoratet kan inndra midler som ikke blir brukt etter intensjonen.

Publisert:
16.09.2015