Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Idélab-blogg

Forskningsrådets André Fossen Mlonyeni skriver om det som foregår fra dag til dag i idélabben. Følg med på innsiden.

 

Dag 5:

Foto: André Fossen Mlonyeni (Foto: Forskningsrådet)

Siste dag. I de siste hektiske timene var både idéer og grupper i stadig forandring. Deltakerne hadde nå organisert seg i grupper rundt idéer som var oppstått i idélaben. Fredag morgen var det tid for alle gruppene å presentere idéene sine.

Etter fire dager med vedvarende workshop og lite søvn var det fortsatt full energi i presentasjonene, som hadde utviklet seg bemerkelsesverdig siden kvelden før. På dette tidspunktet var deltakerne ferdig med sin jobb og leder og mentorer trakk seg tilbake for å gjøre sine vurderinger.

Fire prosjekter fikk tommelen opp og skal benytte de kommende ukene på å detaljere prosjektidéene sine. Vi andre gleder oss til å følge med på hvordan disse helt spesielle prosjektene utvikler seg - prosjekter som aldri ville sett dagens lys hvis ikke akkurat disse menneskene hadde møttes og tenkt sammen fem dager i januar på Voksenåsen hotell.

Takk til deltakere, leder, mentorer og fasilitatorer for å ha gjort dette til en interessant, krevende, morsom og idéskapende prosess.
 

 

Dag 4:

Siste kveld med gjengen .Foto: André Fossen Mlonyen Siste kveld med gjengen . (Foto: André Fossen Mlonyen)

Dette var dagen da alvoret virkelig sank inn over alle deltakerne. Vendepunktet skjedde i det utlysningstekst og kriterier ble et tema. Fra å ha befunnet oss i en eksplorativ idéfase ble alles oppmerksomhet rettet mot kravene som de endelige prosjektforslagene må møte for å kunne få finansiering.

Den umiddelbare reaksjonen var at flere etablerte prosjektgrupper følte mulighetene forsvinne i det blå, mens andre ble styrket i sin tro på suksess. Lederen og mentorene gjorde en formidabel jobb med å peke ut muligheter for dem som på nytt må tenke gjennom situasjonen. Og de ga stimulans til dem som har idéer i flytsonen.

Dagen har vært en berg-og-dalbane, ikke bare med tanke på dynamikken i de stadig skiftende prosjektgruppene, men også følelsesmessig. Nå er tilgjengelig tid virkelig blitt et tema, og vi nærmer oss ubønnhørlig tidspunktet for innlevering av søknader. Da klokken nærmet seg ti på halv elleve var det fortsatt full skriveaktivitet og intense diskusjoner.

Så langt har vi lært at en idélab er ekstremt stimulerende, morsom og krevende. Nå er det også klart at det er en fordel med gode nerver. Adrenalinet pumper mens klokken tikker mot deadline. Visjoner møter virkelighet, og det konkrete utfallet av idélaben blir klart for alle. I morgen avgjøres det hele, og spenningen er til å ta og føle på.
 

Dag 3:

Virkemiddelapparatet på en idélab.Foto: André Fossen Mlonyen Virkemiddelapparatet på en idélab. (Foto: André Fossen Mlonyen)

Dette var dagen hvor det snudde fra å beskrive problemområdet og formulere problemstillinger til å begynne å generere idéer. Frem til nå har deltakerne blitt organisert i grupper, satt sammen blant annet basert på den enkeltes profil. Den tredje dagen har vært preget av selvorganisering der deltakerne selv finner sammen omkring en eller flere av ideene som har oppstått de første dagene.

Moralen er fortsatt høy og alle støtter hverandre og hverandres idéer ved å gi tilbakemeldinger som kan benyttes til å utvikle de enkelte idéene videre. På dette punktet i prosessen er idéene umodne, men spirene til store tanker og radikale retninger er til stede.

I forkant av idélaben har vi alle utført en test for å få utarbeidet en personprofil som sier noe om vi er planleggere, idégenerere, utviklere eller implementerere. Det var interessant å se at preferansene til deltakerne ligger på idégenerering. Hensikten med testen er å gjøre deltakerne mer bevisste på hvor dere styrke ligger, og å øke deres toleranse og forståelse for at andre kan være annerledes skrudd sammen enn dem selv.

Vi er over halvveis. Tempoet har vært høyt og inntrykkene er fortsatt overveldende for mange av oss. Sent på kvelden jobber deltakere fortsatt med presentasjoner som skal være klare og presenteres 0930 neste dag.

Fasilitatorene våre har en mild men stødig hånd på prosessen, og det er få hvileskjær. Mye av energien vår på dette tidspunktet kommer fra stimulansen av at mer konkrete idéer genereres og av at mennesker som var fremmede for hverandre for bare noen dager siden nå begynner å bli godt kjent.

Slik er altså dagene på en idélab – man legger seg om kvelden, og våkner opp til nye idéer dagen etter.
 

Dag 2:

Foto: André Fossen Mlonyeni (Foto: André Fossen Mlonyeni)

Dagene er intense og samtalene og inspirasjonene så mange at det er ganske overveldende. En strøm av hendelser glir over i hverandre og gjør det temmelig vanskelig å beskrive for dere som ikke er til stede.

Hovedoppgaven andre dag har vært å fortsette å fylle på med spørsmål. Fasilitatorene stimulerer oss til å formulere stadig flere problemstillinger med ulike teknikker. I én øvelse fikk hver deltaker fem minutter til å reflektere uavbrutt rundt utfordringen med å bevege oss mot et nullutslippssamfunn. I en annen øvelse laget grupper nyhetssaker om store gjennombrudd for et nullutslippssamfunn for aviser i en tenkt fremtid.

Deltakerne har fått to inspirasjonsforedrag. Karen O'Brian satt oss inn i "Leverage points for system change" og Marius Holm dro oss i gjennom aktørers posisjoner og forretningsmodeller med "grønt" som bakteppe.

Som dag 1 har det vært et høyt energinivå på Voksenåsen, med deltakere som kontinuerlig bidrar med tanker, kompetanse og erfaringer. Alt blandet med mye humor. Idélaben har en britisk inspirert "soapbox" som hvem som helst kan benytte seg av for å kringkaste en idé eller en refleksjon til resten av deltakerne. I dag opplevde vi også den første rappen!

Mens fokus dag 2 har vært å utarbeide en rekke nye problemstillinger, vil prosessen fra dag 3 gå inn i en fase med systematisering av problemstillingene og en dreining mot løsninger.

Tirsdag kveld er flere slitne, men moralen er høy og kreativiteten blomstrer. Det trengs, for det er lange dager, og skal vi tro fasilitatorene vil de bare bli lengre frem mot fredag.

PS. Idélaben produserer også kunst…

 

Dag 1:

Foto: André Fossen Mlonyeni (Foto: André Fossen Mlonyeni )

Det var en spent forsamling som mandag morgen møttes til åpningssesjonen i norgeshistorien første idélab. De 25 deltakerne er drevet av et felles ønske om å utvikle forsknings- og innovasjonsprosjekter som kan bidra til å møte visjonen om et nullutslippssamfunn. Konkurransen om å bli deltaker har vært hard, og flere deltakere uttrykte at de følte presset ved å være blant de 25 utvalgte av 155 velkvalifiserte søkere.

Dagen begynte med velkomst, introduksjon av roller og enkle kjøreregler. Leder av idélaben James Wilsdon rammet inn problemstillingen, reflekterte rundt mulige fremtidsscenarioer og pekte ut mulige retninger. Deretter ble ballen spilt over til deltakerne.

Den første dagen har vært dialogdrevet, og det har allerede gått med mengder av post-it-lapper og flippovers for å dokumentere perspektiver, fremtidsvisjoner og utfordringer. Det er fascinerende å være del av en prosess som inkluderer mennesker med veldig ulike roller, bakgrunner, innfallsvinkler og fagekspertise. Samtidig er det utfordrende å være deltaker på en idélab. Det krever en absolutt tilstedeværelse. Du blir dratt inn i store diskusjoner om de politiske, økonomiske, teknologiske og miljømessige rammene for temafeltet, og om hvordan en fremtid i tråd med visjonen om et nullutslippssamfunn kan tenkes å se ut.

Mot slutten av dagen er deltakerne blitt stimulert til å bruke all input fra dagens diskusjoner til å formulere utfordringer – utfordringer som kan utvikles videre til forsknings- og innovasjonsprosjekter. En halv vegg er fylt opp med innspill og forslag.

Det har vært god stemning preget av en kombinasjon av energi, humor og deltakelse. Flere av oss blir nødt til å kjenne på komfortsonens grenser, men hele seansen er preget av respekt, raushet og trygge rammer.

Tirsdag får vi inspirasjonsforedrag og prosessen fortsetter med nye dialoger, refleksjoner og spørsmål som krever svar og løsninger. Følg med – idélaben er i stadig utvikling.
 



 

 

Skrevet av:
André Fossen Mlonyeni Spesialrådgiver 22 03 75 57 afm@forskningsradet.no
Publisert:
27.01.2014
Sist oppdatert:
13.09.2016