Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Idélab reiseliv

Får penger for å tenke stort for reiselivet

Fire prosjekter, som skal forske på bærekraftig og lønnsomt reiseliv, har fått finansiering etter idélab i Forskningsrådet.

En idélab er som et laboratorium: boblende energi, miks av ulike ingredienser, mislykkede forsøk, vellykkede forsøk – og store overraskelser. Deltakerne drives alle av en felles motivasjon for å skape et fremtidig bærekraftig og lønnsomt reiseliv, hver fra sitt ståsted og med egen kompetanse som bidrag inn i gruppen.

30 deltakere fra hele landet: fra forskning og næringsliv, med ulik fagbakgrunn med relevans for reiseliv, jobbet sammen 23.-25. januar 2018 på Forskningsrådets idélab for reiselivet.

Idélab: en metode for å utfordre eksisterende løsninger

Det er femte gang Forskningsrådet arrangerer idélab, en arena der aktører på tvers av sektorer og fag møtes over flere dager for å dyrke frem nye og radikale idéer for å løse eksisterende og fremtidige samfunnsutfordringer.

Idélab er utviklet etter inspirasjon fra den engelske sandpit-metoden, som er effektiv for å få deltakerne ut av vante tankemønstre for å bane vei for grensesprengende løsninger. Ideene som velges skal være dristige, og samtidig besvare kunnskapsspørsmål som en del av prosjektet. 

Metoden handler om å bringe sammen mennesker som vanligvis ikke samarbeider, da det gjerne er i møtet mellom personer med ulik bakgrunn at nye ideer vokser fram. Av de 100 personene som søkte om å få delta i idélab for reiseliv, ble 30 valgt ut til å kjempe om de 8 millioner kronene i potten. God bredde i bakgrunn, erfaring, kompetanse og geografi var viktige elementer i utvelgelsen.

Spennende relasjoner oppstår når 30 deltakere med ulik fag- og næringsbakgrunn dras inn i store diskusjoner om de politiske, økonomiske, teknologiske, miljømessige og sosiale rammene for et bærekraftig og lønnsomt reiseliv i framtiden.

Mye lek og moro gjør at deltakerne blir raskt kjent med hverandre, men også at stemningen blir trygg og raus nok til at det blir enkelt å dele ideer, også dem som kanskje ikke er opplagt gode i utgangspunktet.

Finansierer kun ideer som tenker stort nok på vegne av bransjen

Første dag var fylt med energiske oppgaver, bli-kjent-øvelser og mye moro. Dag to var mer alvor, men fortsatt en stemning preget av humor, nysgjerrighet og raushet for hverandres synspunkter og ideer. Ikke alle ideer er like gode; noen er for små, for kortsiktige, for lite spenstige, eller mangler rett og slett wow-faktoren og kunnskapselementet som gjør dem til dristige forsknings- og innovasjonsprosjekter.

De beste prosjektene er de som har tenkt stort nok, på vegne av mange nok, og som har en deltakergruppe rundt seg som har den kompetansen som trengs for å løse kunnskapsmessige problemstillinger og for å utløse verdiskapingspotensialet i næringslivet.

Erfarne personer fra næringsliv og akademia deltok som mentorer gjennom hele prosessen. De håndplukkede mentorene ga deltakerne og gruppene gode råd underveis, hjalp til med å åpne fastkjørte prosesser og bidro til god gruppedynamikk.

Viktige for resultatet: Mentorene skal retningsstyre boblende energi fra 30 deltakere til konkrete resultater. Fra venstre: Jens Friis Jensen fra Roskilde universitet i Danmark, Håkon Lund fra Lund Gruppen Holding, Benedicte Wildhagen fra Design og Arkitektur Norge (DogA), Peter Björk fra Hanken Svenska handelshögskolan i Finland og Steinar Jøraandstad, fyrbøter med eget selskap i Svolvær.

Fire prosjekter gjennom nåløyet

Mentorenes klare råd til deltakerne før de for alvor etablerte prosjektgrupper og konkrete prosjektforslag, var å se ideene i en 2040-kontekst: Hvordan ser det ut da? Hvilket arbeidsmarked har vi, og hvilke reisemønstre har vi? Hvilke spørsmål har vi svaret på i dag, og hvilke har vi ikke svaret på ennå? Og hvordan kan din egen kompetanse kobles godt inn mot en gruppe og én eller flere ideer?

Én av deltakerne innrømmet at det var en krevende prosess, og at han var mer sliten enn han hadde trodd på forhånd. Samtidig sa han det var lærerikt og at han hadde knyttet kontakter med personer han definitivt kom til å samarbeide videre med, enten det ble penger eller ei til et konkret prosjekt.

Det som skiller Forskningsrådets idélab fra andre idémyldringer, er at store, helhetlige tanker skal konkretiseres til mer enn bare generelle ønsker og drømmer, de skal resultere i gjennomførbare ideer. Målet med idélab er å få fram ideer og prosjekter som tar risiko ved å tenke stort nok.

Etter gruppenes presentasjon av ideene foran mentorpanelet og Forskningsrådets representanter, kom fire prosjekter gjennom nåløyet. De vil alle få finansiering, forutsatt at de leverer en gjennomarbeidet prosjektbeskrivelse og plan for egenfinansiering til Forskningsrådet innen åtte uker. 

Deler av crewet bak idélab for reiselivet. Fra venstre: Mentor, Benedicte Wildhagen (DogA), samt Beate Nicoline Andersen, Wenche Finanger, Mette Brest Jonassen og Ellen Veie fra Forskningsrådet. I tillegg fasiliterte eksperter på idélabmetoden, Lucy Brownsdon fra Centre for Facilitation (UK), Ida Norrby fra Do Porpose (SE) og Oddne Dahle Lægreid fra Lent hele prosessen.

Mer om de fire prosjektene som fikk finansiering gjennom idélab for reiselivet 2018:

1. Testsone Træna (2,5 millioner kroner)
Prosjektdeltakere: Moa Björnson (Træna kommune), Trygve S. Kolderud, (Hvitserk of Norway), Merete Nordheim (Visit Bodø), Petter Thorsen (Wild Norway/Proneo) og Johan Oppen (Møreforskning).

Både dagens og fremtidens reiseliv er avhengig av lokalsamfunnet. Men hva skjer med norsk reiseliv hvis lokalsamfunnet forsvinner? Prosjektet skal teste ut morgendagens reiselivsløsninger i et lite, og delvis lukket, miljø. Utgangspunktet er Træna, en vakker øy langt til havs, langt fra det meste, men med - i likhet med resten av landet, en reiselivsnæring med store sesongvariasjoner. I testsonen skal det eksperimenteres, dilemmaer skal avdekkes, lovverket skal utfordres og systemendringer skal prøves. I tillegg skal det tenkes nytt rundt fleksible hotelløsninger. Interaksjon med lokalbefolkningen som gjestens reason to go skal bidra til å retolke begrepet turisme og bedre møte fremtidens reisemønster, der skillet mellom jobb og fritid kanskje er visket ut. Noen vil reise bort for å bo og jobbe, og de vil være part-time-locals. Da må man utvikle et treffpunkt og et passende overnattingstilbud for denne gruppen. Regelverket og systemet må tilpasses folk som ønsker kortvarige arbeidsplasser og kontorer, eller gjøre det mulig å gå på skole i noen uker på den lokale skolen. Forretningsmodeller, innovative miljøløsninger, bedre ressursutnyttelse, nyskapende arkitektur, teknologi og systeminnovasjon samt synergieffekter mellom miljø, samfunn og bedrift vil være kunnskapsmessige problemstillinger i prosjektet.

2. Mobile Moods (2,2 millioner kroner)
Prosjektdeltakere: Anne Karine Statle (LofotenMat), Trude Borch (Akvaplan-niva), Bård Huseby (Vestlandsforskning/Fjærland Fjordstove Hotell), Trygve S. Kolderup (Hvitserk of Norway), Petter Thorsen (Wild Norway/Proneo) og Anne-Cathrine Flyen (Norsk institutt for kulturminneforskning).

Innovative pakkeløsninger for mobile bo- og serveringsenheter – trenger vi det? Ja, det gjør vi. Dersom du for eksempel har et hotell innerst i Sognefjorden, som er helt fullt i høysesong, vil du kunne øke kapasiteten både for overnatting og matservering med en mobil løsning som er enkel å sette opp. Det finnes mobile løsninger allerede, for eksempel containerbygg, som kan flyttes rundt. Og det finnes spredte matserveringsfunksjoner rundt i distriktet. Det nye ved løsningen prosjektet har som mål å utvikle, er selve pakkeløsningen, som er tilpasset reiselivet. Det er økende interesse blant turistene for mat, lekker arkitektur, for å være nær natur, og kanskje oppleve stillhet. Kanskje er behovene vanskelige å innfri i tettbefolkede områder, i høysesong, med «folkeforurensning». Forskningen i prosjektet handler om å utvikle og teste prototyper, og se på bygningsmaterialer som er bærekraftige og har tåleevne for transport og klimaendringer. Prosjektet handler også om å anvende ny teknologi for å bruke regnvann, solceller og renovasjonsteknologi, og om forretningsplanen, eierskapsmodellen og driftsmodellen for løsningene. Prosjektet vil også kunne fungere som en testlab for å teste ut markedspotensial i et område, uten å investere stort eller gjøre inngrep i et område.

3. Opplevelser for alle (2,2 millioner kroner)
Prosjektdeltakere: Ingeborg Nordbø (Høgskolen i sørøst-Norge), Synnøve Elisabeth Aabrekk (Synnøve Aabrekk reiselivsrådgjeving/NCE Tourism), Kåre Kristiansen (Vest-Agder fylkeskommune), Merete Kvamme Fabritius (Nordlandsforskning), og Elise Bratteng Rønning (Kulinarisk Akademi).

Det er et stort marked som ikke har mulighet til å velge reisemål kun ut fra motivasjon og ønsker om opplevelser. Det er blant annet 50 millioner mennesker i Europa som har nedsatt funksjonsevne. I tillegg har vi en eldrebølge, de eldre reiser mer enn før, og trenger ekstra tilrettelegging. Dette representerer et stort marked i Norge som ikke er utnyttet i dag. Hvorfor ikke? Skal Norge være en konkurransedyktig reisedestinasjon, må vi forstå hvilke drivere som påvirker valgene, og hva som skal til for å optimalisere opplevelsen. Det er dette prosjektet skal handle om: Kritiske barrierer som hindrer en sømløs reise skal identifiseres, ved å bruke design thinking-metodikk. Prosjektet skal teste ut, sammen med bedrifter og i regi av reiselivsklyngene, en eller flere piloter, for en eller flere typer funksjonshemming. Uttestingen skal generere ny kunnskap, praktiske modeller, og løsninger som kan overføres til andre bedrifter i reiselivet. Prosjektet knytter teknologi, kultur og næring med offentlig forvaltning og NCE turisme og forskningsinstitusjoner sammen for å gi tilgang til reiselivet for nye målgrupper, sesongutvidelse og bidra til helårs sysselsetting. Et reiseliv for alle vil gi en spillover-effekt for andre målgrupper, og vil bidra til en merkevarebygging av Norge som en inkluderende og bærekraftig reiselivsdestinasjon.

4. Klimatilpasset resort 2040 (forprosjekt, 650 000 kroner
Prosjektdeltakere: Atle Hovi (Beitostølen Resort), Ivan Løvheim (Eidfjord Resort Holding), Matthias Vogt (Norsk institutt for luftforskning) Young-Sook Lee (Uit Norges arktiske universitet) og Brit Berntsen Reinsli (Harding Invest).

Vi har det hvite gullet i dag. Men vi har et stort problem: Klimaendringer gjør at vi kanskje ikke har snø i 2040. Vi har 200 skianlegg i Norge. Hva skal vi gjøre? Vi kan risikere å tape arbeidsplasser, vi taper inntekter, og konsekvensene kan bli store for mange lokalsamfunn. Prosjektet skal finne en løsning for helårsdrift av disse anleggene. Prosjektets ambisjon er å gjøre innovasjonsprosessen knyttet til bruk av skianleggene forskningsbasert, og nye produkter og tjenester som kan implementeres i dagens og fremtidens skianlegg, som er skalerbare, for å skape helårsdrift. Det er for mye synsing i dag, og det er ikke nok fakta på bordet rundt problemstillingene. Prosjektet vil bruke klimascenarier for å forutse etterspørsel, og tilpasse produkter og tjenester til det. Denne kunnskapen skal kombineres med forskningsbasert kunnskap om nye markeder og de reisendes atferd. Kanskje er det helt andre brukergrupper i 2040 enn vi har i dag? I prosjektet skal aktørene samarbeide med industriaktører og interessenter for å finne løsninger for noe som er et stort problem for alle vinterdestinasjonene. Summen av kunnskapen vil gi ideer som i første runde kan testes ut på to eksisterende anlegg i dag, Beitostølen og i Eidfjord.

Skrevet av:
Beate Nicoline Andersen Seniorrådgiver 22 03 75 45 ba@forskningsradet.no
Publisert:
02.02.2018
Sist oppdatert:
09.02.2018