Rapporter fra Kunnskapssenter for utdanning

Kunnskapssenter for utdanning produserer rapporter for ulike oppdragsgivere. Her er en oversikt over disse. Samtlige er fritt tilgjengelig for nedlastning.

Kunnskapssenteret har laget forskningsoversikter innenfor temaene

2017:

 

Kunnskapsbasert språkarbeid i barnehager med flerspråklige barn
En systematisk forskningskartlegging

Kunnskapssenter for utdanning har gjennomført en systematisk forskningskartlegging med tittel Kunnskapsbasert språkarbeid i barnehager med flerspråklige barn, på oppdrag fra bydel Alna. Forskningskartleggingen bygger på 34 artikler som rapporterer fra studier gjennomført i 13 forskjellige land. Forskningen viser at det er gunstig for barn at de i størst mulig grad og gjennom hele dagen, i formelle og uformelle læringssituasjoner, blir eksponert for språk gjennom varierte pedagogiske og didaktiske metoder som legger vekt på at barna får snakke mest mulig. Om barnehagene skal lykkes med å kunnskapsbasere sine praksiser, må barnehagelærere, som profesjonsgruppe, ha nødvendige språkfaglige kunnskaper og kompetanse og vite hvordan de i fellesskap skal prøve ut, vurdere og forbedre metoder slik at barna lærer aktivt i et kreativt, trygt og tillitsfullt læringsfellesskap.

Lillejord, S., Johansson, L., Canrinus E., Ruud, E. & Børte, K. (2017). Kunnskapsbasert språkarbeid i barnehager med flerspråklige barn – en systematisk forskningskartlegging. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning,
www.kunnskapssenter.no

Les rapporten her (pdf)

Med bakgrunn av rapporten, les to artikkler om Kurland barnehage på Furuset i Oslo og deres språkarbeid.

Med leken som pedagogisk ressurs – i Kurland barnehage lærer barna språk gjennom lek

Kurland barnehage: en barnehage med ideal og visjoner

Lærerutdanning som profesjonsutdanning - forutsetninger og prinsipper fra forskning.
Et kunnskapsgrunnlag

For å bidra med kunnskapsgrunnlag til utviklingen av en femårig profesjonsutdanning for lærere har Kunnskapssenter for utdanning kartlagt internasjonalt publisert forskning og identifisert forutsetninger og prinsipper for lærerutdanning som profesjonsutdanning. Forskningen viser hvilke forutsetninger som må være på plass for at lærerutdanningen skal kunne utvikles som en profesjonsutdanning.

Les rapporten her (PDF)

Lillejord, S. & Børte, K. (2017). Lærerutdanning som profesjonsutdanning - forutsetninger og prinsipper fra forskning. Et kunnskapsgrunnlag. Oslo.
Kunnskapssenter for Utdanning. www.kunnskapssenter.no

 

2016:

 

A systematic mapping of the effects of ICT on learning outcomes (in English)

This mapping of research is undertaken to state whether ICTs contribute to improving students’ learning outcome. The intention is to supplement the existing knowledge base about technology use in education by asking: What may – realistically – be expected from introducing digital technology in educational settings? This is a field pervaded by conflicting ideologies, influenced by many stakeholders and agendas, which argues for such a systematic mapping. The different forms of educational technologies included in this mapping are, used in a variety of educational contexts, and with a wide range of goals. The inherent heterogeneity of the material therefore makes it difficult to draw clear conclusions concerning the effectiveness of ICT in education. However, some features appear across the studies. Although the effects are small, the systematic mapping shows a consistent positive impact from the use of ICT in classroom settings. The more rigorous meta-analysis included in the mapping, consistently report effect sizes in the range of 0,1 to 0,3. In addition, when the technology is accompanied with some kind of instructional support, either embedded in the software or through teacher supervision, the effects seem to increase significantly. Obviously, it is not the technology in itself that promotes learning outcomes, but the design of the software and/or the pedagogical use of the device.

Les rapporten her (PDF)

Morgan, K., Morgan, M., Johansson, L. & Ruud, E. (2016). A systematic mapping of the effects of ICT on learning outcomes. Oslo: Knowledge Center for Education. www.kunnskaps­senter.no.

 

Hvordan fysisk aktivitet i skolen kan fremme elevers helse, læringsmiljø og læringsutbytte

For lite fysisk aktivitet blant barn og unge har blitt et globalt problem. Kunnskapssenteret har bidratt med kunnskapsgrunnlag til et prosjekt som ledes av Utdanningsdirektoratet og har som formål å øke fysisk aktivitet blant ungdom. Kunnskapsoversikten viser at fysisk aktivitet forbedrer fysisk helse, mens sammenhengene mellom fysisk aktivitet og psykisk helse, læringsmiljø og læringsutbytte er mindre entydige. Det er imidlertid noen mønstre som fremtrer på tvers og som er forutsetninger for at tiltak med fysisk aktivitet skal lykkes: tiltak bør ivareta sosiale relasjoner, de bør være av en slik intensitet, varighet og frekvens at de fører til forbedret fysisk form og de bør tilpasses aktørene. Dette krever både implementeringskvalitet, kompetanse i og kunnskap om fysisk aktivitet.

Les rapporten her (PDF)

Lillejord, S., Vågan, A., Johansson, L., Børte, K. & Ruud, E. (2016). Hvordan fysisk aktivitet i skolen kan fremme elevers helse, læringsmiljø og læringsutbytte. En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo. Kunnskapssenter for Utdanning. www.kunnskapssenter.no

Evnerike elever og elever med stort læringspotensial

Kunnskapssenteret har bidratt med kunnskapsgrunnlag til Jøsendalutvalget i form av en forskningsoppsummering om evnerike elever og elever med stort læringspotensial. Forskningen viser at den sosiale konteksten som læringen foregår i har stor betydning for disse elevgruppene. Forskningen anbefaler at disse elevene får et pedagogisk godt gjennomtenkt undervisningsopplegg med progresjon og stadig nye innfallsvinkler på fagstoffet. For at evnerike elever og elever med stort læringspotensial skal få tilpasset opplæringen etter sine behov trenger lærere lederstøtte.

Les rapporten her (pdf) PDF - 1,8 MB

Børte, K., Lillejord, S. & Johansson, L. (2016). Evnerike elever og elever med stort læringspotensial: En forskningsoppsummering. Oslo: Kunnskapssenter for Utdanning. www.kunnskapssenter.no.

Hvordan er det å være evnerik i norsk skole? Kunnskapssenteret gir et eksempel, med utgangspunkt i 6.klassingen Mari Sols fortelling. Les her.

Les også om Gaupen skole som har opprettet en handlingsplan for tilpasset opplæring for evnerike elever. Les her.

 

2015:

Overgang mellom barnehage og skole

Barn kan oppleve overgangen fra barnehage til skole som problematisk om det er for lite samarbeid mellom lærerne i de to institusjonene. Kunnskapsoversikten viser at det er et asymmetrisk forhold mellom barnehage og skole og at skolens arbeidsmåter lett dominerer. Det er derfor behov for kompetanseheving for å utjevne forholdet mellom institusjonene og skape bedre forutsetninger for godt samarbeid. Overgangen må også betraktes som en prosess, der overgangsaktivitetene er transparente og forståelige for barn og foreldre.

Lillejord, S., Børte, K., Halvorsrud, K., Ruud, E., & Freyr, T. (2015). Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole: En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning, www.kunnskapssenter.no

Press here for an English version of the report.

 

Frafall
Det settes store ressurser inn på å motvirke frafall i videregående opplæring, men frafallsprosenten har allikevel vært stabil over lang tid. Kunnskapsdepartementet ga derfor Kunnskapssenteret i oppdrag å lage en systematisk kunnskapsoversikt over tiltak med påvist effekt. Det har resultert i rapporten:

Lillejord, S., Halvorsrud, K., Ruud, E., Morgan, K., Freyr, T., Fischer-Griffiths, P., Eikeland, O. J., Hauge, T. E., Homme, A. D., & Manger, T. (2015). Frafall i videregående opplæring: En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning, www.kunnskapssenter.no

Rapporten kan lastes ned fra Kunnskapssenterets nettside.
Les nyhetssak om rapporten: Tiltak mot frafall som virker

Rapportens hovedfunn:

Kunnskapsoversikten viser at det er en klar sammenheng mellom implementeringskvalitet og effekten av tiltak for å redusere frafall eller øke gjennomføringen i videregående opplæring. Kunnskapsoversikten har identifisert tiltak rettet mot oppmøte/adferd, veiledning og forberedende kurs til videre utdanning som tre tiltakskategorier forskningen viser kan ha effekt. Forskningsgjennomgangen viser dessuten at utdanningssektoren ved implementering av tiltak ikke har vært tilstrekkelig oppmerksom på at det skal være mulig å forske på tiltaket. Et gjennomtenkt design er en forutsetning for systematisk kunnskapsbygging. Det er bred enighet blant forskere om at randomiserte kontrollerte forsøk er den mest pålitelige metoden når man skal dokumentere effekt av tiltak, men det er få slike studier i denne kunnskapsoversikten. Kunnskapssenter for utdanning anbefaler derfor at:

  • Skoleeiere og skoleledere har særlig oppmerksomhet på implementeringskvalitet, og tilpasser implementering av tiltak til lokale forhold blant annet ved at involverte parter får opplæring, veiledning og oppfølging
  • Skoleeiere og skoleledere benytter anerkjente forskningsdesign ved implementering av tiltak, særlig randomiserte kontrollerte forsøk
  • Skoleeiere og skoleledere tar hensyn til innsikter i de beskrevne tiltakskategoriene adferd/oppmøte, veiledning og forberedende kurs til videre opplæring.

 

2014:

Lærervurdering
Kunnskapsdepartementet ønsket et solid kunnskapsgrunnlag for sitt arbeid med lærervurdering. Til denne prosessen leverte Kunnskapssenter for utdanning den systematiske kunnskapsoversikten:

Lillejord, S., Børte, K., Ruud, E., Hauge, T. E., Hopfenbeck, T. N., Tolo, A., Fischer-Griffiths, P. & Smeby, J.-C. (2014) Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet: En systematisk kunnskapsoversikt. KSU 1/2014. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning, www.kunnskapssenter.no

Rapporten kan lastes ned fra Kunnskapssenterets nettside.
Les mer om prossessene bak rapporten her.

Rapportens hovedfunn:

Forskningen viser at medvirkning er nødvendig for at lærervurdering skal lykkes. Bred deltakelse i hele prosessen, fra utforming til evaluering av vurderingssystemer, gir systemene legitimitet. Det må settes av tid og ressurser til arbeidet, og det må foreligge planer for hva som skal gjøres med problemer som avdekkes gjennom vurderingen. Videre er det viktig at vurderingen avgrenses og at det er en felles forståelse av et klart definert vurderingsobjekt. Aktive og engasjerte skoleeiere og skoleledere er nøkkelaktører i en vellykket implementering av lærervurdering. De skoler eller kommuner som klarer å vektlegge læreres profesjonsutvikling i arbeidet med vurderingen, får bedre resultater enn de som lar arbeidet bli for dominert av skjema, kontroll og byråkrati.

Mobbing
På oppdrag fra Djupedalutvalgets sekretariat ble Kunnskapssenter for utdanning bedt om å bidra med kunnskapsgrunnlag for en NOU om de samlede virkemidlene for å skape et trygt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen (NOU 2015:2: Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø). Dette resulterte i følgende forskningsoppsummering som ble presentert for Djupedalutvalget og på en konferanse utvalget arrangerte i september 2014, og oversendt Kunnskapsdepartementet:

Lillejord, S., Ruud, E., Fischer-Griffiths, P., Børte K., & Haukaas, A. (2014) Forhold ved skolen med betydning for mobbing. Forskningsoppsummering. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning, www.kunnskapssenter.no

Rapporten kan lastes ned fra Kunnskapssenterets nettside.
Les nyhetssaker om rapporten:
I møte med Djupedalutvalget
Med oppdrag å motvirke mobbing

Rapportens hovedfunn:

Forskningen som er oppsummert viser at skolemiljøet har stor betydning for elevers, ansattes og fore­sattes opplevelse av kvalitet i skolen – faglig og sosialt. Stadig mer empirisk forskning bekrefter at godt skolemiljø virker helsefremmende, bidrar til trivsel og læring og hindrer mobbing og uønsket atferd. Begrepet skolemiljø er ikke klart avgrenset og definert, men består av flere faktorer som virker sam­men. Forskningen anbefaler også økt opp­merksomhet om holdninger til mobbing, for det rapporteres om tilfeller da skolens personale betrakter mobbing som et mindre problem, mens elevene oppfatter det som alvorlige problemer. Et hovedfunn i oppsummeringen er at stadig flere forskere nå er enige om at langsiktig og bredt anlagt arbeid med skolemiljø er det beste tiltaket for å forhindre mobbing og uønsket atferd i skolen. Et utviklingstrekk i forskningen er en bevegelse fra en reaktiv mot en preventiv holdning til mobbing, og fra et individperspektiv til økt forståelse av mobbingens kontekst og gruppedynamikk. En mer inkluderende skole kan motvirke et bredt spekter av tilpasningsproblemer.

Partnerskap i lærerutdanningen
Kunnskapssenteret har et strategisk samarbeid med Senter for fremragende utdanning, ProTed (ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø). Begge sentrene har et nasjonalt ansvar for kunnskapsgrunnlaget i lærerutdanningen. Som et resultat av dette strategiske samarbeidet ble Kunnskapssenteret bedt om å undersøke nærmere hva forskning viser kjennetegner gode partnerskapsmodeller i lærerutdanningen. ProTed trengte et solid kunnskapsgrunnlag for arbeidet med å videreutvikle universitetsskoleprosjektet og for å forbedre lærerutdanningen. Dette resulterte i følgende forskningskartlegging:

Lillejord, S. & Børte, K. (2014) Partnerskap i lærerutdanningen – en forskningskartlegging – KSU 3/2014. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning, www.kunnskapssenter.no

Rapporten kan lastes ned fra Kunnskapssenterets nettside.
Les nyhetssak om rapporten: Partnerskap for framtiden

Rapportens hovedfunn:

En hovedutfordring i partnerskap mellom lærerutdanninger og praksisskoler er å få til jevnbyrdighet i samarbeidet om utdanning av lærere. I forskningskartleggingen "Partnerskap i lærerutdanningen" er en konklusjon at de partnerskapene som lykkes best ser ut til å ha konkrete samarbeidsprosjekt, for eksempel ved at de samarbeider om å utvikle studieprogram eller etter- og videreutdanningstilbud til lærere. Forskningen som er gjennomgått tilsier et oppgjør med tradisjonelle oppfatninger av forholdet mellom lærerutdanningsinstitusjonene og skolene.

Publisert: 04.06.2015
Sist oppdatert: 06.06.2017