Kunnskapsparlament

Et Kunnskapsparlament er en møteplass for praktikere, policymakere og forskere på utdanningsfeltet. Målet med arrangementet er å diskutere tema av generell interesse for aktører i utdanningssektoren, og det inviteres derfor bredt til samlingene. Alle som deltar i arrangementet får på forhånd anledning til å sette seg inn i spørsmål som er oppe til debatt, slik at de kan komme med sine synspunkter.

2017: Kunnskapsparlament "Hvem er lærerutdanneren?"

Fredag 12. mai, 2017 gikk årets Kunnskapsparlament av stabelen på Litteraturhuset.  Tema for samlingen var "Hvem er lærerutdanneren?", og for å kunne svare på dette spørsmålet, hadde Kunnskapssenter for utdanning slått seg sammen med ProTed- Senter for fremragende lærerutdanning ved UiO og UiT og Utdanningsforbundet. Temaet var et direkte resultat av fjorårets kunnskapsparlament som viste at det er nødvendig å diskutere i mer detalj hvem som faktisk er lærerutdannere, hvor de er og hva deres bidrag i lærerutdanningen faktisk er.  Og teamet engasjerte; mer enn 100 praktikere, politikkutformere, forskere og beslutningstakere hadde samlet seg for å overvære de ulike sesjonene og delta i diskusjon. Hele arrangementet ble streamet, og mange fulgte det dessuten via pc og nettbrett. Se lenk nedenfor.


Kunnskapsparlamentet ble åpnet av direktør for Kunnskapssenter for utdanning, Sølvi Lillejord, som presenterte forskningsoppsummeringen "Lærerutdanning som profesjonsutdanning".  Denne viser nødvendige forutsetninger som må være på plass for at lærerutdanning skal kunne utvikles til profesjonsutdanning. Du kan lese rapporten her. Også Doris Jorde, Siw Skrøvset og Steffen Handal, fra henholdsvis ProTed UiO og UiT og Utdanningsforbundet, ønsket velkommen.  Utdanningsforbundets leder pekte på mangel på sammenheng mellom praksis og teori og dårlig sammenheng mellom politiske og administrative beslutninger på både sentralt og lokalt nivå, i prosessen med å rekruttere, utdanne og beholde lærere i Norge. 


Dagens hovedinnleder var Ian Menter, Professor Emeritus ved Department og Education, University of Oxford. Hans Key note hadde tittelen "Who, what and where are the critical teacher educators?" og tok et internasjonalt og komparativt perspektiv på utfordringer og muligheter for lærere og lærerutdanningen i en verden som befinner seg i stadig forandring; digitalisering, globalisering, migrasjon, konflikt og økt forskjell mellom fattig og rik.Professor Menter konkluderte i sitt foredrag med at det er mulig å identifisere to lange trender som har dannet to modeller for utvikling av lærerkompetanse. Den ene har overskriften "den effektive lærer" og er opptatt av at utvikling av lærerkompetanse må kobles til accountability, standarder og data om elevenes læringsutbytte, slik det måles gjennom internasjonale og nasjonale tester. Den andre trenden er "den undersøkende lærer" med røtter tilbake til John Dewey, som tidlig på 1900-tallet argumenterte for at lærere skulle ta i bruk forskning og utvikle sitt profesjonelle skjønn gjennom praksis og til Lawrence Stenhouse som i 1975 argumenterte for at lærere må ha en forskningslik tilnærming til sin undervisning. Modellen den undersøkende lærer må forstås som syklisk, med komponenter som planlegging, valg av læringsressurser, pedagogisk handling, innsamling av data, analyse av data, evaluering og refleksjon og deretter ny planlegging. Sentralt i denne modellen er kollektiv profesjonslæring i praksis.


Det øvrige programmet drøftet spørsmålet"hvem er lærerutdanneren?" fra fire ulike perspektiver; universitetets, praksisfeltets, profesjonsorganisasjonens og studentenes.

Nedenfor finner du lenker til de ulike presentasjonene samt streaming av arrangementet:
 

ÅPNING: Sølvi Lillejord

KEY NOTE: Ian Menter 

TEMA I: Doris Jorde (ProTed UiO) og Cathrine Wahlstrøm Tellefsen (MatNat UiO) 

Siw Skrøvset (ProTed UiT) og Rachel Elise Jakhelln (ProTed UiT)

Se video tema I

TEMA II: Jan Tilset Larsen og Ole Henrik Fjørstad (Nidarvoll skole, Trondheim)

Bjørn Christian Nilsen (sentralstyret i Utdanningsforbundet) 

Hedda Eia Vestad (Pedagogstudentene)  - presentasjon ikke tilgjengelig

Se video tema II

 

2016: Kunnskapsparlament om forskningsbasert lærerutdanning


Det seneste Kunnskapsparlamentet ble arrangert på Litteraturhuset den 15. september 2016. Temaet var Forskningsbasert lærerutdanning. Auli Toom, Associate Professor på Universitetet i Helsinki, presenterte sin forskning på temaet.

Her finner du alle presentasjoner fra dagen, og lenker til de tre forste delene  streamat:


ÅPNING: Andreas Lund (ProTed) og Sølvi Lillejord (Kunnskapssenter for Utdanning) (pdf)

Se video

KEY NOTE: Auli Toom, Universitetet i Helsinki (pdf)

Se video

TEMA 1: Elaine Munthe Dekan Universitetet i Stavanger og leder for NRLU (kommentar fra Sonni Olsen, dekan på UiT streamat)(pdf)

Se video

TEMA 2: John Brumo, leder for NTNUs lektorutdanninger; Bjørn Ivar Midjo, rektor Charlottenlund ungdomsskole; Beathe Liebeck-Lien, stipendiat Charlottenlundungdomsskole (pdf)

TEMA 3: Tove Seiness Hunskaar & Tone Malmstedt Eriksen, ProTed; Louis EmilSit, Ris skole; Hilde Aders, lærerstudent UiT (pdf)


Hva er Kunnskapsparlament?

 

Kunnskapssenter for utdanning har utviklet Kunnskapsparlament som ny møteplass for aktører i kunnskapssektoren. Et Kunnskapsparlament samler praktikere, politikkutformere, forskere og beslutningstakere til diskusjon om hvordan de hver for seg og sammen kan styrke utdanningsfeltet. Profesjonskunnskap integrerer to like viktige kunnskapskilder: kunnskap fra erfaring og kunnskap fra forskning. En viktig forberedelse til et Kunnskapsparlament er derfor å formulere spørsmål som kan støtte fokuserte samtaler mellom aktører med ulike perspektiver på sentrale utdanningsspørsmål. Tema for kunnskapsparlamentet blir annonsert på forhånd og det blir lagt til rette for at deltakerne kan forberede seg på diskusjonene.

Kunnskapsparlamentet har to formål: å identifisere temaer som det råder enighet om innenfor utdanningsfeltet, og å synliggjøre uenigheter. Et Kunnskapsparlament forutsetter derfor aktiv deltakelse blant de tilstedeværende aktørene.

I god tid før Kunnskapsparlamentet blir utvalgte institusjoner og/eller aktører inviterte til å gi sine synspunkt på det temaet som skal drøftes. Basert på disse innspillene vil Kunnskapssenter for utdanning og medarrangør invitere en person som kan innlede til diskusjon om problemstillingen og synliggjøre posisjoner, uenighet og kompleksitet i det aktuelle spørsmålet. Denne presentasjonen vil fortrinnsvis bli gitt av en internasjonalt anerkjent forsker med bred kunnskap om temaet. I forkant av arrangementet vil i tillegg en kort tekst som gir bakgrunn for temaet og synliggjør problemstillinger bli lagt ut på Kunnskapssenterets hjemmeside og sendt ut til alle registrerte deltakere. Hensikten er å skape felles grunn for diskusjonen og å legge til rette for en strukturert, åpen dialog om identifiserte utfordringer og hvordan disse kan håndteres institusjonelt. Et Kunnskapsparlament har likheter med konsensuskonferanser, men er åpnere i formen og har en mindre stram regi.

Ettersom det aktuelle temaet påvirker rammene for arrangementet, varierer Kunnskapsparlamentets format. Det kan for eksempel inneholde foredrag, forberedte kommentarer til innlegg, paneldebatter og/eller gruppediskusjoner som resulterer i skriftlige sammenfatninger. Uansett format er hensikten med et Kunnskapsparlament å legge til rette for aktiv deltakelse gjennom hele arrangementet.

Det inviteres bredt til Kunnskapsparlamentene, som er åpne arrangement for alle deltakere med interesse for temaet.

Publisert: 12.06.2015
Sist oppdatert: 20.06.2017