Gå direkte til innhold

Om satsingen

Målet med Forskningsrådets Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur er å bygge opp infrastrukturer som skal betjene en rekke forskningsmiljøer og dermed bidra til internasjonalt ledende forskning og innovasjon på områder som er viktige for samfunnet – som for eksempel ren energi, teknologi for framtidens norske industriprodukter og bedre helse.

CESSDA Riktig verktøy er nødvendig for målrettet og effektivt arbeid. Slik er det også i forskning. Moderne og oppdatert forskningsinfrastruktur bidrar til høy kvalitet i norsk forskning og muliggjør samarbeid med de beste internasjonale miljøene, samtidig som det inspirerer gode studenter til å satse på en forskerkarriere.  God forskningsinfrastruktur, kombinert med gode forskere, er også viktig for en effektiv gjennomføring av mange av næringslivets innovasjonsprosjekter.

Forskningsrådets satsing på nasjonal forskningsinfrastruktur kan tildele midler innenfor en kostnadsramme på 2 til 200 millioner kroner. Gjennom en nasjonal konkurransearena bidrar Forskningsrådet til å sikre en god kobling mellom finansiering av forskningsinfrastruktur og øvrig forskningsfinansiering, samt en helhetlig vurdering av balansen mellom nasjonal investering og deltakelse i internasjonal forskningsinfrastruktur.

De fleste av de allerede innvilgede søknadene er samarbeidsprosjekter mellom flere forskningsinstitusjoner, og mange er del av et større europeisk samarbeid. Noen av infrastrukturene er tilretteleggelser av databaser – for alt fra middelalderspråk og borgerkriger til klimaets utvikling og genetisk informasjon om mennesker, dyr og planter. Andre utgjør avansert utstyr – varierende i størrelse fra mindre utstyrsenheter til store laboratoriefasiliteter. Investeringer i den elektroniske infrastrukturen, knyttet til tungregning og lagring av store datamengder, er en forutsetning for god og effektiv forskning innenfor en rekke fag.

Forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet

Midler til forskningsinfrastruktur tildelt gjennom Forskningsrådet er rettet mot infrastruktur av nasjonal viktighet. Med dette menes forskningsinfrastruktur som:

  • har bred nasjonal interesse
  • legger grunnlaget for å kunne utføre internasjonalt ledende forskning
  • forefinnes ett eller få steder i landet, som hovedregel
  • skal gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer

Betegnelsen forskningsinfrastruktur inkluderer i denne satsingen følgende:

  • e-infrastruktur (elektronisk infrastruktur) omfatter bl.a. regneressurser for store beregninger (tungregning), løsninger for håndtering, lagring og tilgjengeliggjøring av data, samt høykapasitets datanettverk.
  • Vitenskapelige databaser er strukturerte, systematiserte, digitalt lagrede data som f. eks. private eller offentlige registre, tidsserier, surveydata, digitale bilder, tekster eller lydfiler hvor informasjonen kan finnes igjen ved bruk av ulike søkekriterier i et datasystem.  
  • Vitenskapelige samlinger er objekter av en viss type som er systematisert og digitalisert med tanke på vitenskapelig anvendelse. Dette kan for eksempel være biobanker eller samlinger av fossiler, artseksemplarer eller gjenstander.  
  • Vitenskapelig utstyr omfatter alt fra basisutstyr som må være tilgjengelig ved mange forskningsinstitusjoner, til avansert utstyr for spesielle forskningsformål.  
  • Større forskningsfasiliteter utgjør større laboratorier eller forskningsinstallasjoner.  

Hva omfattes ikke av satsingen

Basisutstyr som det er naturlig at flere forskningsinstitusjoner har, og forskningsinfrastruktur med en kostnad på mindre enn 2 millioner kroner, omfattes ikke av Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Ansvaret for slikt utstyr ligger hos institusjonene.

Investeringer over 200 millioner kroner faller utenfor Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Det samme gjør beslutninger om internasjonalt forskningssamarbeid som innebærer betydelige og varige forpliktelser knyttet til investeringer og medlemskontingenter. Slike investeringer vil håndteres på departements- eller regjeringsnivå, etter råd fra Forskningsrådet.

Satsingen støtter heller ikke innsamling av forskningsdata. Det er kun videreutvikling for å klargjøre dataene for forskningsaktivitet som kan søkes finansiert.

Til venstre på siden, under Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur, finnes nærmere beskrivelse av arbeidsdelingen mellom FoU-institusjonene, Forskningsrådet og departementene når det gjelder beslutninger om finansiering av forskningsinfrastruktur.

 

Publisert:
01.12.2008
Sist oppdatert:
08.07.2015