Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Strategi og veikart for forskningsinfrastruktur er oppdatert

Forskningsrådet har oppdatert den nasjonale strategien for forskningsinfrastruktur. Samtidig kommer et oppdatert veikart med områdestrategier som gir det strategiske grunnlaget for årets utlysning av midler. Her har innspill fra forskningsmiljøene spilt en viktig rolle.

Siden den nasjonale satsingen på forskningsinfrastruktur startet opp i 2009, har om lag 100 store laboratorier, databaser og utstyrsenheter fått til sammen over fem milliarder kroner. Det har vært en god vekst i utstyrsbudsjettet de senere årene, og i 2018 er den årlige bevilgningen på nærmere 740 millioner kroner.

Iselin Nybø (Foto: Stortinget) – I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har vi forpliktet oss til å trappe opp innsatsen for å få flere verdensledende fagmiljøer i Norge, og dette har vi også fulgt opp. En viktig del av denne satsingen er å sikre at de beste forskerne og studentene har infrastruktur i verdensklasse, sier forskningsminister Iselin Nybø. 

I årene framover er det behov for å oppgradere og videreutvikle infrastrukturer som har vist seg å fungere godt, samtidig som det fortsatt er et stort udekket behov for å sette i gang nye prosjekter. Behovene innenfor de ulike fag-, tema- og teknologiområdene er beskrevet i de såkalte områdestrategiene i veikartet. Den nasjonale strategien gir anbefalinger til departementene, forskningsinstitusjonene og Forskningsrådet for hvordan disse behovene kan møtes.

– Oppdateringene av strategi og veikart er et godt utgangspunkt for videre investeringer, sier Nybø.

Digitalisering

John-Arne Røttingen (Foto: Thomas Keilman) To områder som peker seg ut og går på tvers av områdestrategiene, er digitalisering og håndtering av data.

– Digitalisering er avgjørende for næringsutvikling. Når avansert teknologi fra ulike fagområder settes sammen vil det bli mulig å fremstille produkter og utvikle tjenester på helt nye måter. Nasjonal forskningsinfrastruktur for områder som bioteknologi, nanoteknologi, IKT og avanserte produksjonsprosesser bidrar til å gi næringslivet et viktig konkurransefortrinn, sier Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen.

Datahåndtering

Et gjennomgående trekk innenfor de fleste fagområder er et økt behov for å håndtere og tilgjengeliggjøre stadig større datamengder. Både tungregning og åpen tilgang til bruk og gjenbruk av forskningsdata krever særskilt forskningsinfrastruktur.

– Det ligger store muligheter for forskning og samfunns- og næringsutvikling i å utnytte data på nye måter. Et eksempel er persontilpasset medisin. Ved å sammenstille data fra ulike kilder blir det mulig å stille en presis diagnose og tilpasse behandlingen til den enkelte, utdyper Røttingen.

Behovet for å håndtere, tilgjengeliggjøre og dele stadig større datamengder øker innenfor de fleste fagområder. Dette krever avansert forskningsinfrastruktur. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)


Samarbeid på tvers av fag og sektorer

Satsingen på nasjonal forskningsinfrastruktur er en viktig driver for å få til samarbeid og arbeidsdeling mellom forskningsinstitusjoner og mellom forskning og næringsliv og offentlige virksomheter. Nesten alle prosjektene på veikartet har partnere fra minst to institusjoner. Siden mange infrastrukturer har brukere fra mange ulike fagområder styrker de også tverrfaglig samarbeid.

Veikartet

Etter oppfordring fra Forskningsrådet har forskningsinstitusjonene sendt inn over hundre innspill til områdestrategiene i veikartet.

– Vi vil gjerne takke for de mange gode innspillene vi har fått. De har vært viktige i oppdateringen av strategiene. Vi legger stor vekt på å ha god innsikt i hvordan behovene oppfattes fra forskningsmiljøene selv. Vi håper også at miljøene gjennom denne prosessen har oppdaget nye muligheter for samarbeid, sier avdelingsdirektør Asbjørn Mo i Forskningsrådet.

Områdestrategiene legger premissene både for årets utlysning og for hvordan søknadene til infrastrukturordningen blir vurdert. De som planlegger å søke infrastrukturmidler fra Forskningsrådet bør derfor sette seg inn i de strategiene som er relevante for deres søknad.

Veikartet fremhever også 73 store laboratorier, databaser og utstyrsenheter som er spesielt viktige for norsk forskning. Disse har vært gjennom en grundig vurdering av faglig kvalitet og strategisk betydning. 19 av disse prosjektene er nye på veikartet. 66 av prosjektene på veikartet har mottatt finansiering og er enten under etablering eller ferdig etablert.

 – For de 7 resterende prosjektene har det hittil ikke vært rom for finansiering innenfor våre rammer, selv om prosjektene absolutt er viktige for norske forskningsprioriteringer, avslutter Mo.

Skrevet av:
Christian Lund Spesialrådgiver 22 03 73 40 clu@forskningsradet.no
Publisert:
22.03.2018
Sist oppdatert:
26.03.2018