Gå direkte til innhold

Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur 2018–2025

Strategien er en oppdatering av Verktøy for forskning fra 2012

Foto: Hinrich Basemann Regjeringens og Forskningsrådets Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) har så langt bidratt med finansiering til om lag 100 forskningsinfrastrukturer. Infrastrukturene skal betjene en rekke forskningsmiljøer, hvorav mange driver internasjonalt ledende forskning og bidrar til norsk innovasjon på områder som er viktige for samfunnet – som for eksempel miljøvennlig energi, teknologi for framtidens norske industriprodukter og bedre helse. God forskningsinfrastruktur muliggjør høy kvalitet i norsk forskning og samarbeid med de beste internasjonale miljøene, samtidig som studenter inspireres til å satse på en forskerkarriere.

De fleste infrastrukturene er etablert som samarbeid mellom flere forskningsinstitusjoner, og mange er del av et større europeisk samarbeid. Noen av infrastrukturene er databaser – for alt fra middelalderspråk til klimaets utvikling eller genetisk informasjon om mennesker, dyr og planter. Andre består av avansert utstyr i varierende størrelse – fra mindre utstyrsenheter til store laboratoriefasiliteter. Investeringer i elektronisk infrastruktur for tungregning (regneressurser for store beregninger) og lagring av svært store datamengder, er en forutsetning for god og effektiv forskning innenfor en rekke fag.

Mange av anbefalingene som Forskningsrådet ga i første versjon av denne strategien, er blitt realisert gjennom Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Forskningsrådet har iverksatt strategien gjennom tildelingsprosesser der en konkurranse basert på vitenskapelig kvalitet kombineres med en helhetlig strategisk vurdering.

Den nasjonale strategien for forskningsinfrastruktur, Verktøy for forskning, skal jevnlig revideres i tråd med endringer i nasjonale prioriteringer og innmeldte behov fra forskningsinstitusjonene. 2018-versjonen av Verktøy for forskning er resultatet av en slik revisjon. Dette dokumentet presenterer retningslinjene for hvordan Forskningsrådet finansierer forskningsinfrastruktur, og det gis anbefalinger til departementene og FoU-institusjonene. Det økende behovet for datainfrastrukturer innenfor de fleste fagområder og utfordringer knyttet til bærekraftig drift av disse gjør at dette har fått større plass i denne versjonen av Verktøy for forskning enn i tidligere strategier. Videre er målformuleringen i strategien oppdatert i tråd med Forskningsrådets hovedstrategi 2015-2020. Utover dette er denne oppdaterte strategien i all hovedsak en videreføring av tidligere definerte prioriteringer og prinsipper for arbeidsdeling mellom aktørene og tildelinger fra Forskningsrådet.

Behovet for nyetablering og oppgradering av forskningsinfrastruktur som er synliggjort gjennom fem søknadsrunder hos Forskningsrådet, så vel som i relevante strategiske dokumenter, blir presentert områdevis på Norsk veikart for forskningsinfrastruktur. Denne ble publisert første gang i 2010 og har deretter vært oppdatert annethvert år. Områdekapitlene i Norsk veikart er også å anse som en beskrivelse av det strategiske grunnlaget for Forskingsrådets tenkning og prioriteringer omkring forskningsinfrastruktur. Veikartet synliggjør store og nasjonalt viktige forskningsinfrastrukturer, både de innvilgede og de svært gode prosjektene som ikke er blitt finansiert, og skal være en veileder for bevilgende organer, inkludert departementene. Veikartet underbygger anbefalingene i del 1 om å opprettholde det årlige finansieringsnivået fra 2018 i årene framover. Forskningsrådet vil fortsatt prioritere investeringer i forskningsinfrastruktur som muliggjør (1) forskning av høyeste kvalitet spesielt innenfor nasjonalt prioriterte områder, god (2) nasjonal og (3) internasjonal arbeidsdeling, (4) infrastrukturer for tilgjengeliggjøring og deling av data, samt (5) en balanse mellom nyetablering og fornyelse av utdatert forskningsinfrastruktur.

John-Arne Røttingen

Administrerende direktør

 

Publisert:
15.02.2012
Sist oppdatert:
10.09.2018