Gå direkte til innhold

Detaljkunnskap med nano-fokuserte stråler

Oppgradering av den mest kraftfulle synkrotronkilden i Europa vil gi forskere innenfor mange forskjellige fagområder et enda bedre verktøy til å studere molekyl- og atomstrukturen i faste stoffer. Verktøyet er spesielt viktig i materialstudier og molekylær biologi.

ESFRI-prosjekt:
ESRF Upgrade: European Synchrotron Radiation Facility

Status: UNDER ETABLERING


ESRF er et unikt laboratorium for mange type undersøkelser av faste stoffers struktur og egenskaper. Bruksområder er innenfor en rekke fagfelt bl.a. fysikk, kjemi, materialvitenskap, krystallografi, biologi, geologi og medisin. Metodene er først og fremst diffraksjon, spektroskopi og avbildning.

Mer detaljerte studier enn før

ESRF sett fra luften. Foto: A. Petricola, AIR ISERE, ESRF ESRF sett fra luften. (Foto: A. Petricola, AIR ISERE, ESRF) ESRF er i ferd med å bygge ut og oppgradere fasilitetene i Grenoble, slik at anlegget kan tilby synkrotronstråling med enda høyere intensitet, og fokusering av strålen på svært små arealer. Slik skal ESRF beholde sin ledende internasjonale status i de kommende 20 årene. Det vil etableres strålelinjer med fokusering helt ned i nanometer-området. Slike fokuserte stråler vil bidra til at forskerne blir i stand til å studere hvert enkelt molekyl eller hver enkel nanopartikkel like inngående som man studerer større komponenter i dag.

Oppgraderingen vil få stor betydning for ulike anvendelser innenfor nanovitenskap og nanoteknologi. Anlegget vil samtidig være det mest avanserte for studier av atomær oppbygging av komplekse biologiske molekyler, som proteiner og virus. Automatisering vil gi anlegget stor kapasitet. Oppgraderingen tilrettelegger for studier av forbindelser og systemer under ekstreme betingelser som for eksempel høyt trykk eller høy temperatur, og for raske, tidsoppløste studier.

Norske brukere i lang tid

Synkrotronstråling er den elektromagnetiske strålingen som oppstår når ladde partikler, som elektroner, akselerert til hastigheter nær lysets hastighet avbøyes ved bruk av magneter i ”synkrotronanlegg” eller ”lagringsringer”. Norske forskere har i lang tid vært brukere av synkrotronstrålefasiliteter, men det var ved etableringen av ESRF (European Synchrotron Radiation Facility) i Grenoble i Frankrike i 1994 at aktiviteten fikk et betydelig omfang. Blant de i overkant av 50 synkrotronanleggene i verden er ESRF i en særstilling sammen med anleggene APS i USA og Spring 8 i Japan.

De norske brukermiljøene er tett knyttet til den sveitsisk-norske strålelinjen (SNBL) ved ESRF, som har hatt vesentlig innvirkning på norsk synkrotronbasert forskning. SNBL utgjør et norsk ”hjemmelaboratorium” med to eksperimentelle stasjoner som driftes uavhengig av hverandre. Brukerstyringen av aktiviteten ved SNBL har vært, og vil fortsatt være, av stor betydning for utviklingen av norsk synkrotronforskning.

Partnere

19 land er medlem av ESRF. Norge er medlem gjennom det nordiske konsortiet NORDSYNC. NORDSYNC bidrar til 4 % av driften av ESRF hvorav Norges andel i NORDSYNC er ca. 25 %. SNBL samfinansieres av Forskningsrådet, universitetene i Tromsø, Oslo, Stavanger og Trondheim og av IFE.

Finansiering

Norge bidrar til ESRF Upgrade gjennom den årlige kontingenten til ESRF, som i 2010 er på ca. 9 millioner kroner og betales av Kunnskapsdepartementet.

Tidsplan

ESRF Upgrade ble vedtatt på Rådsmøtet i ESRF i juni, 2008. Første fase av oppgraderingen av ESRF vil foregå i perioden 2009-2015. Det foreligger konkrete planer for en andre fase av oppgradering, men denne er ennå ikke vedtatt av ESRFs Rådsmøte, ei heller finansiert. 

Publisert:
16.06.2010
Sist oppdatert:
13.09.2016