Gå direkte til innhold

6.2.6 Publiseringsspråk i Norge

En konsekvens av at norske forskere i økende grad samarbeider med utenlandske forskere og dermed publiserer sammen, er at det blir publisert mindre på norsk. Når norske forskere samarbeider internasjonalt, er det opplagt at engelsk er det foretrukne publiseringsspråket, mens norsk i mindre grad blir benyttet og da kun i norske tidsskrifter for et norsk publikum.

Norsk blir mindre viktig som vitenskapelig publiseringsspråk

Av de rundt 25 000 publikasjonene som norske forskere skrev i 2017, var kun 10 prosent skrevet på norsk. Nesten 9 av 10 publikasjoner ble skrevet på engelsk, og én prosent ble skrevet på andre språk. De andre språkene var blant andre svensk, dansk, tysk, spansk og fransk – for å nevne noen. For syv år siden, i 2011, utgjorde andelen norskspråklig publisering 15 prosent, og har siden vært svakt synkende.

Store faglige forskjeller i publiseringsspråk

Valg av publiseringsspråk reflekterer forskjeller i fagprofil og i hvilken grad forskningen retter seg mot et nasjonalt eller internasjonalt forskersamfunn. Det er nemlig betydelige forskjeller i innslaget av norskspråklig publisering mellom fagområdene. Særlig i humaniora og samfunnsvitenskap er norsk et sentralt publiseringsspråk. I 2017 ble rundt 30 prosent av publikasjonene innenfor humaniora og i underkant av en fjerdedel innenfor samfunnsvitenskapelige fag skrevet på norsk. Langt færre norske publikasjoner var å finne innenfor medisin og helsefag og realfag og teknologi, der andelen var henholdsvis 5 og 1 prosent. Til tross for en relativt høy andel norsk innenfor samfunnsvitenskap og humaniora i 2017, har andelen vært markant synkende siden 2011. Det samme gjelder for øvrig fagområdet medisin og helsefag, mens andel norsk innenfor realfag og teknologi har vært stabilt lav – på kun 1 prosent. Som figur 6.2.6.a viser, har samfunnsvitenskapelige og humanistiske forskere bidratt mest til nedgangen i norsk som publiseringsspråk.

Figur 6.2.6.a Norske vitenskapelige publikasjoner etter fagområde. 2011–2017.

Kilde: Data: Cristin. Beregninger: NIFU.

Til kapittel 6

 

<<Forrige kapittel        Neste kapittel>>

Skrevet av:
Kristoffer Rørstad
Publisert:
07.09.2018
Sist oppdatert:
10.09.2018