Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Kapittel 1.5.2 Utviklingen i næringslivets FoU-utgifter

Forskjellig utvikling i industri og tjenesteyting

FoU-aktiviteten har utviklet seg forskjellig i de ulike næringene over tid. I utvinning av råolje og naturgass har nivået vært rimelig stabilt i en lang periode, men med en klar realvekst i 2012 og 2013. For hovednæringene industri og tjenesteyting er utviklingen svært ulik. Tjenesteytende virksomhet samlet har hatt en tilnærmet jevn realvekst over en svært lang periode. Rett før finanskrisen i 2008 hadde FoU-aktiviteten i tjeneste­ytende virksomhet tatt igjen nivået i industri samlet og har siden økt forspranget. Det er IKT-tjenester som i stor grad bidrar til den sterke utviklingen i tjenesteytende virksomhet, fulgt av teknisk konsulent­virksomhet. Det må tilføyes at det kan være vanskelig å avgrense FoU-aktivitet fra annen utviklingsaktivitet i tjenesteytende næringer generelt, og spesielt IKT-rettet virksomhet.

FoU-aktiviteten i industrien har vært vekslende. Finanskrisen slo kraftigere ut for industrien enn for tjenesteyting. Utviklingen har likevel stabilisert seg de siste årene med en viss vekst.

Vridningen mellom industri og tjenesteyting i FoU-aktivitet må ses i sammenheng med utviklingen i samlet aktivitet i næringene. Utviklingen i produksjon i tjenesteytende næringer har vært klart sterkere enn produksjonsutviklingen i industri, se figur 1.5.6 som i tillegg til produksjon viser utviklingen i utførte årsverk. I figuren omfatter tjenesteyting næringene varehandel, informasjon og kommunikasjon, finansierings- og forretningsvirksomhet, faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting. Dette avviker noe fra de tjeneste­næringene som er med i FoU-undersøkelsen, men endrer likevel ikke totalbildet.

En stor del av endringen mellom industri og tjenesteyting er reell, i den forstand at industriaktivitet i Norge er redusert, nedlagt eller satt bort til andre land, mens det har vokst fram nye tjenesteytende næringer. Men en del av vridningen mellom de to hovednæringene skyldes også omklassifisering fra industri til tjenesteyting. En del foretak har satt bort produksjon av varer til utlandet og blir omklassifisert som handelsforetak. En annen form for vridning er at også støttefunksjoner som blant annet IT, som tidligere ble utført av industri-foretakene, selv er blitt «outsourcet» til foretak klassifisert i tjenesteyting. Dette gjelder også tekniske tjenester, regnskap, renhold, vedlikehold og lignende. Støtte­funksjoner har også blitt satt bort til utenlandske selskaper. Skillet mellom varer og tjenester er heller ikke like skarpt som tidligere, og utvikling av nye produkter med nye funksjoner kan bli omklassifisert som tjeneste og ikke vare.

Det er vanskelig å tallfeste omfanget av disse fenomenene. Det kan synes som det oftere er produksjon og støttefunksjoner som blir «outsourcet», og i mindre grad FoU-aktiviteten. Likevel kan det ha vært noe FoU innen blant annet IKT og tekniske tjenester som er flyttet fra produserende foretak i industrien til foretak i tjenesteytende næringer.

Figur 1.5.6 Produksjon i basisverdi og årsverk for lønnstakere og selvstendige innenfor industri og tjenesteyting. 1970–2015. Faste 2005-priser.

Kilde: SSB, Nasjonalregnskapet

Leverandørindustrien er en viktig næring i Norge

Utviklingen innen de ulike industrinæringene har imidlertid variert over tid. Utvinning av råolje og naturgass er en viktig næring for Norge. Næringen gir også vekstimpulser til andre næringer i form av leveranser av varer og tjenester til næringen. Enkelte industrinæringer er sterkere involvert i slike leveranser enn andre. Petroleumsrettet leverandørindustri er en gruppering som omfatter disse næringene. I tillegg til bygging av skip og plattformer er det deler av metallvareindustrien og maskin­industrien som utgjør en stor del av leverandørindustrien.

Av figur 1.5.7 ser vi at leverandørindustrien står for en betydelig andel av FoU-kostnadene i industrien. Andelen har også vært økende de siste årene. I årene 2007–2011 lå andelen på rundt 31 prosent og økte gradvis fram til 2015 med en topp på 41 prosent. Næringen har altså gitt et viktig bidrag til industriens FoU-aktivitet. Annen industri utenom leverandør­industrien har hatt en svakere vekst helt fram til 2015. I 2016 falt leverandørindustriens andel til 35 prosent.

Figur 1.5.7 FoU-kostnader i industrien. 2007–2016. Faste 2005-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Aktiviteten i leverandørindustrien er sterkt påvirket av investeringsnivået i olje- og gassutvinning. Lave oljepriser de helt siste årene har medført lavere investeringskostnader og dermed også lavere produksjon av leveranser til petroleumsnæringen. Figur 1.5.8 viser den årlige produksjonsindeksen for leverandørindustrien. Den viser gjennomgående vekst fram til 2014, men med et kraftig fall i 2015 og 2016. Fallet har fortsatt i 2017, men ikke like sterkt.

FoU-aktiviteten i leverandørindustrien (målt ved FoU-kostnadene) følger i stor grad utviklingen i produksjonen i næringen. Finanskrisen slo imidlertid sterkere ut i FoU-aktiviteten enn i produksjonen. Det vil være noe tidslag i disse aktivitetene, og vi legger merke til at toppnivået for FoU-aktiviteten ble nådd ett år senere enn for produksjonsaktiviteten.

Figur 1.5.8 FoU-kostnader og produksjonsindeks for leverandør­industrien. 2007–2016. Faste 2005-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Omstruktureringer gir svingninger i FoU-aktiviteten

Utviklingen innen øvrige industrinæringer har også variert over tid slik det fremkommer av figur 1.5.9. Flere industrinæringer har høyere FoU-aktivitet i dag enn 10–15 år tilbake, men det er påfallende at utviklingen er motsatt for både data- og elektronisk industri og farmasøytisk industri. For farmasøytisk industri skyldes dette i stor grad omstruktureringer av enkeltforetak. Utviklingen i data- og elektronisk industri har variert, men lavere aktivitet skyldes også omstruktureringer. Utviklingen har ligget på et stabilt nivå etter 2010. Næringsmiddelindustrien er en næring med klar realvekst de siste årene.

For tjenesteytende næringer har det over lang tid vært en vedvarende realvekst i FoU-kostnadene i IKT-tjenester. Det kan dog være vanskelig å skille FoU-utvikling fra mer ordinær IKT-virksomhet. I telekommunikasjon har FoU-aktiviteten svingt noe over tid, men uten vesentlige endringer i nivå.

Figur 1.5.9 FoU-kostnader i utvalgte næringer. 1997–2016. Faste 2005-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Oljeleverandørindustri

Analytisk gruppering som dekker de næringene i industrien som leverer størsteparten av sine varer og tjenester til olje- og gassindustrien. Dette omfatter Bygging av skip og oljeplattformer og deler av Metallvareindustri, Data- og elektronisk industri, Elektroteknisk industri, Maskinindustri og Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr. Disse næringene har om lag 90 000 sysselsatte og utgjør i underkant av 40 prosent av samlet industrisysselsetting.

Til Kapittel 1

 

<<Forrige kapittel        Neste kapittel>>

Skrevet av:
Kristine Langhoff og Frank Foyn
Publisert:
23.04.2018
Sist oppdatert:
04.06.2018