Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Kapittel 1.5.1 Hovedresultater for næringslivets FoU 2016

FoU-aktiviteten i næringslivet vokste videre i 2016

Næringslivet brukte om lag 29,5 milliarder kroner på egenutført forskning og utvikling (FoU) i 2016. Dette er 6,1 prosent høyere sammenlignet med 2015. Målt i faste priser er økningen på 3,8 prosent.

Etter to år på rad med rekordvekst i FoU-aktiviteten viser resultatene for 2016 en noe mer moderat økning i næringslivets FoU. Industrinæringene hadde en svak nedgang på 1 prosent, mens tjenestenæringene stod for en vekst på hele 10 prosent målt i løpende priser. Foretak i tjeneste­næringene utførte FoU for 16 milliarder kroner, litt over halvparten av næringslivets samlede FoU-kostnader. Undersøkelsen for 2016 dekker foretak med minst 10 sysselsatte.

Det kan være verdt å merke seg at samlet bruttonasjonalprodukt (BNP) for Norge viser nullvekst fra 2015 målt i løpende priser; for Fastlands-Norge var veksten 3,7 prosent nominelt. Dette medfører at FoU som andel av BNP fortsatt øker.

Ett av fire foretak med FoU-aktivitet

Andelen foretak som utfører FoU, har ligget på rundt 20 prosent i flere år, men i 2015 økte andelen til 25 prosent for alle foretak samlet. Resultatene for 2016 ligger omtrent på samme nivå, 26 prosent. Veksten i antall FoU-foretak slo mest ut for foretak med mindre enn 50 sysselsatte.

Det er imidlertid betydelig variasjon mellom størrelsesgrupper og næringer. Gjennomgående øker andelen FoU-foretak med størrelsen på foretakene, se figur 1.5.1. Andelen er også høyere for industri enn for tjenesteyting og andre næringer1. Av store industriforetak rapporterer om lag 80 prosent om FoU-aktivitet. For de helt største foretakene i tjeneste­ytende virksomhet ligger andelen på rundt 50 prosent.

Langt flere små foretak enn store foretak utfører FoU. Årsaken er at det er langt flere små foretak enn store foretak totalt sett i populasjonen.

Figur 1.5.1 Foretak med FoU etter hovednæring og sysselsettingsgruppe. 2016.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Mye innleid FoU-personell i tjenestenæringene

Næringslivets FoU utføres i all hovedsak av foretakenes egne ansatte. Lønnskostnadene til eget FoU-personell utgjorde over 18 milliarder kroner i 2016, noe som tilsvarer 62 prosent av de totale FoU-kostnadene. Det blir likevel stadig mer vanlig at foretak leier inn arbeidskraft for å utføre FoU i foretaket. Næringslivets kostnader til innleid FoU-personell utgjorde 3,1 milliarder kroner i 2016. I 2010 utgjorde kostnader til innleid personell 7 prosent av samlede FoU-kostnader, og i 2016 var det økt til over 10 prosent.

Tjenestenæringene stod for mesteparten av næringslivets kostnader til innleid FoU-personell, totalt 2,4 milliarder kroner i 2016. Det var også disse næringene som bidro til veksten i 2016, og denne trenden gjelder både små og store foretak.

Figur 1.5.2 viser at lønnskostnadene er den største kostnadsarten i alle tre hovednæringene. Den relative fordelingen er imidlertid noe ulik. Kostnader til innleid personell utgjorde klart størst andel i tjenestenæringene. Andre næringer utenom industri og tjenestenæringer skiller seg ut med hensyn til fordeling på kostnadsart, særlig de siste årene. Andre driftskostnader i disse næringene utgjorde 36 prosent av FoU-kostnadene i 2016, mot 16 prosent i tjenestenæringene og 25 prosent i industrien. Det er særlig FoU innen fiskeoppdrett og utvinning av olje og gass som har mye andre driftskostnader. Disse kostnadene omfatter blant annet direkte kostnader til materialer og utstyr. Investeringer i bygninger og maskiner utgjorde også en høyere andel i andre næringer enn i industri og tjenesteyting.

Figur 1.5.2 Fordeling av FoU-kostnader i næringslivet etter kostnadsart og hovednæring. 2010 og 2016.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Stadig mer innkjøpt FoU fra utlandet

I tillegg til å utføre egen FoU, kjøper mange foretak FoU-tjenester fra andre aktører. Næringslivets samlede kostnader til innkjøpt FoU2 beløp seg til 7 milliarder kroner i 2016, som er en økning på vel 3 prosent nominelt fra året før.

Hele 65 prosent av disse kjøpene ble gjort av foretak med minst 200 sysselsatte. Konsentrasjonen er sterkere for innkjøpt FoU enn for egenutført FoU. Foretak med minst 200 sysselsatte stod til sammenlikning for 50 prosent av kostnadene til egenutført FoU. Tjenesteytende næringer kjøpte FoU-tjenester for nesten 2,6 milliarder, som tilsvarer en økning på 7 prosent fra 2015. Andre næringer (utenom industri og tjenesteyting) kjøpte FoU for 2,5 milliarder kroner i 2016, som er 6 prosent mer enn foregående år. Her er det utvinning av råolje og naturgass som er dominerende med innkjøp av FoU for 2,1 milliarder kroner alene. Industrinæringene kjøpte FoU-tjenester for nesten 2 milliarder kroner, ned 4 prosent fra 2015.

Det fremkommer av figur 1.5.3 at det er stor forskjell på hvilke aktører foretakene kjøper tjenester fra. Innkjøp i Norge skjer i stor grad enten fra andre norske foretak eller forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler. Kjøp fra norske foretak i eget konsern stod for bare 14 prosent av innkjøpene fra norske aktører i 2016.

Derimot utgjorde leveranser fra utenlandske foretak i eget konsern hele 59 prosent av kjøpene fra utenlandske aktører. Det er også disse leveran­sene som har bidratt til økt innkjøp fra utlandet totalt sett de siste årene. Innkjøp fra utenlandske forskningsinstitusjoner, inkludert universiteter og høgskoler, har vært relativt stabilt over flere år og utgjorde i 2016 bare 6 prosent av samlede kjøp fra utlandet.

Figur 1.5.3 Innkjøp av FoU-tjenester i næringslivet fra ulike aktører i Norge. 2010–2016. Faste 2005-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Figur 1.5.4 Innkjøp av FoU-tjenester fra ulike aktører i utlandet. 2010–2016. Faste 2005-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Kjøp av FoU-tjenester fra norske enheter og kjøp fra utenlandske aktører var omtrent like store i 2016. Innkjøp fra utlandet har vokst mest de siste årene, se figur 1.5.4. Innkjøp fra norske enheter har vist en forholdsvis svak utvikling over en lengre periode.

Kjøp av FoU-tjenester fra utenlandske aktører varierer en del mellom ulike næringer. Noen næringer har klar overvekt av kjøp fra utlandet, blant annet farmasøytisk industri og finansiering og forsikring. I disse to næringene utgjorde utenlandske FoU-tjenester henholdsvis 67 og 84 prosent av næringenes innkjøpte FoU i 2016. Innen farmasøytisk industri er de utenlandske FoU-tjenestene hovedsakelig fra foretak i samme konsern, mens finansiering og forsikring kjøper mest fra andre utenlandske foretak. Det er grunn til å tro at det er mye kjøp av IT-tjenester, siden næringens egenutførte FoU-aktivitet i all hovedsak er rettet mot temaområdet IKT.

Utvinning av råolje og naturgass kjøper mye fra utlandet, men de kjøper enda mer fra norske aktører, dermed utgjorde utenlandske FoU-tjenester kun 38 prosent. Det finnes også næringer som i all hovedsak kjøper norske FoU-tjenester. I nærings- og drikkevareindustrien utgjorde utenlandske FoU-tjenester kun 8 prosent, og i kraftforsyning er andelen kun 1 prosent. I kraftforsyning er forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler i Norge en viktig leverandør av FoU-tjenester, med over to tredjedeler av næringens innkjøpte FoU.

Egne midler viktigst for næringslivet

Næringslivet finansierer i stor grad FoU-aktiviteten med egne midler, se figur 1.5.5. Egne midler omfatter inntjening av foretakets virksomhet, ny egenkapital, venturekapital og lån fra finansinstitusjoner, inkludert Innovasjon Norge. Disse midlene finansierte 73 prosent av kostnadene til egen FoU-aktivitet. Inkluderes finansiering fra foretak i samme konsern, øker andelen til 86 prosent. Øvrig finansiering er i hovedsak offentlig finansiering, inkludert SkatteFUNN. Dette utgjør til sammen 11 prosent.

Det er noen ulikheter i finansieringsstrukturen mellom næringer og relatert til størrelsen på foretakene. Den direkte egenfinansieringen er noe lavere i tjenesteytende næringer (69 prosent), men blir veid opp av langt høyere bidrag fra utenlandske enheter i samme konsern. Den direkte egenfinansieringen er noe høyere blant store foretak enn blant mindre foretak. Mindre FoU-foretak har en klart høyere andel av offentlig finansiering enn større foretak.

Figur 1.5.5 Finansiering av egenutført FoU i næringslivet etter finansieringskilde og størrelsesgruppe. 2016.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

SkatteFUNN er nå viktigste offentlige finansieringskilde

Selv om andelen offentlig finansiering i næringslivet er relativt lav, er det likevel stort fokus på omfanget, innretningen og effekten av offentlige midler. En årsak til dette er at offentlige midler er ment å være utløsende for ny FoU-aktivitet, det vil si at de initierer FoU-aktivitet som ellers ikke ville blitt utført. Offentlige midler vil også bare utgjøre en del av det samlede finansieringsbehovet. Næringslivet må i stor grad bidra selv.

Offentlig FoU-støtte kan grovt sagt grupperes i direkte støtte (utbetaling) og indirekte støtte gjennom ulike skattefradragsordninger. I Norge blir SkatteFUNN klassifisert som en slik indirekte støtteordning, selv om den i praksis i stor grad er en direkte kontantstøtteordning. De senere årene har det skjedd en gradvis vridning av offentlig støtte i favør av SkatteFUNN-ordningen.

FoU-statistikkens tall viser at finansiering via SkatteFUNN nå er mer omfattende enn annen offentlig finansiering av FoU for næringslivet; SkatteFUNN utgjorde 5,6 prosent og annen offentlig finansiering 4,6 prosent av samlet finansiering av FoU i næringslivet i 2016. For foretak med opptil 200 sysselsatte er SkatteFUNN-ordningen en klart viktigere finansieringskilde enn annen offentlig støtte, mens for de største foretakene betyr annen offentlig støtte mer. SkatteFUNN-ordningen omtales nærmere i kapittel 4.3.

Note1: Andre næringer inkluderer følgende næringsgrupper: Utvinning av råolje og naturgass; bergverksdrift; fiske, fangst og akvakultur; kraftforsyning; vann, avløp og renovasjon; bygge- og anleggsvirksomhet.

Note 2: Innkjøpt FoU omfatter ikke foretakenes kostnader til innleie av FoU-personell. Disse kostnadene er inkludert i egenutført FoU.

Til Kapittel 1

 

<<Forrige kapittelNeste kapittel>>

 

Skrevet av:
Kristine Langhoff og Frank Foyn
Publisert:
23.04.2018
Sist oppdatert:
04.06.2018