Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Kapittel 1.4 FoU i helseforetak og private, ideelle sykehus

I dette delkapitlet beskriver vi noen hovedtrekk ved FoU-innsatsen i spesialisthelsetjenesten eller helseforetakene. Spesialisthelsetjenesten består av offentlige sykehus organisert som helseforetak og private, ideelle sykehus som har driftsavtale med et regionalt helseforetak.

I det følgende skiller vi mellom helseforetak med universitetssykehus-funksjoner eller universitetssykehus på den ene siden og andre helseforetak og private, ideelle sykehus på den andre. Spesialisthelse­tjenesteloven omtaler eksplisitt forskning som én av fire oppgaver sykehusene særlig skal ivareta, ved siden av pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende (§3–8). Målt i samlede kostnader til alle oppgaver er de to institusjons­gruppene omtrent like store, men i FoU-sammenheng er universitets­sykehusene klart størst (Wiig 2017:15), med om lag 80 prosent av FoU-utgiftene.

To tredjedeler av FoU-innsatsen foregår i Helse Sør-Øst

Helseforetak og private, ideelle sykehus innenfor Helse Sør-Øst utførte FoU for om lag 2,7 milliarder kroner i 2016, som var nesten to tredjedeler av spesialisthelsetjenestens samlede FoU-innsats. Til sammenligning stod Helse Vest for en femtedel og Helse Midt-Norge og Helse Nord for henholdsvis 8 og 7 prosent. Over tid har Helse Vests andel økt noe, mens det har vært en viss relativ nedgang i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge.

Økte investeringer i vitenskapelig utstyr

Samlet rapporterte helseforetakene FoU-utgifter for nærmere 4,2 milliarder kroner i 2016. Spesialisthelsetjenesten stod dermed for 6,6 prosent av de samlede FoU-utgiftene i Norge det året, en andel som har variert mellom 6,4 og 6,8 prosent de senere årene.

Det var en nominell økning i FoU-utgiftene på 180 millioner kroner eller 4,5 prosent fra 2015. Størst vekst finner vi i kapitalutgiftene eller investeringene til FoU, som økte med om lag 100 millioner kroner eller 145 prosent. Veksten gjelder særlig vitenskapelig utstyr, mens FoU-investeringene i bygg og anlegg er litt lavere i 2016 enn i 2015. Økningen gjelder i hovedsak Helse Sør-Øst.

Det meste av FoU-utgiftene er imidlertid driftsutgifter, og de økte med vel 80 millioner kroner eller 2,1 prosent. En utfordring ved sammenligning av driftsutgiftene til FoU i helseforetakene over tid har de senere årene vært såkalte planendringer i helseforetakenes pensjonssystem.1 Holder vi utgiftene til pensjon og arbeidsgiveravgift utenfor beregningene, øker driftsutgiftene til FoU med 5,6 prosent fra 2015 til 2016. Pensjons­endringen bidrar slik sett til en undervurdering av veksten i driftsutgiftene til FoU.

HOD dekker 80 prosent med basisbevilgninger

Medisinsk og helsefaglig FoU i Norge er i stor grad offentlig finansiert slik det fremkommer av figur 1.4.1. Helseforetakenes FoU-aktivitet finan­sieres i hovedsak over Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) budsjett. Størstedelen av HOD-bevilgningen kanaliseres som basisbevilgning via de regionale helseforetakene (RHF) eller som øremerkede, strategiske eller andre forskningsmidler som fordeles gjennom et RHF eller via regionale samarbeidsorganer. Samarbeids­organenes tildelinger skjer etter søknad eller i form av strategiske midler til infrastruktur eller andre særskilte tiltak. Til sammen ble nærmere 3,4 milliarder kroner eller 80 prosent av helseforetakenes samlede FoU-midler på 4,2 milliarder kroner, fordelt gjennom disse mekanismene i 2016.

Norges forskningsråd finansierte FoU for 277 millioner kroner eller 6,6 prosent, mens andre offentlige kilder, som departementer og etater, bidro med 174 millioner kroner eller 4,2 prosent. Om lag 91 prosent av spesialisthelsetjenestens FoU-aktivitet i 2016 var dermed offentlig finansiert.

Medisinske fond, private organisasjoner og andre innenlandske kilder stod til sammen for 255 millioner kroner eller 6,1 prosent. Eksempler er Kreftforeningen, Extrastiftelsen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL). Næringslivsfinansieringen utgjorde i underkant av 80 millioner kroner eller snaut 2 prosent. Utenlandske kilder, inkludert EU, stod for om lag 35 millioner kroner eller snaut én prosent.

Figur 1.4.1 FoU-utgifter ved helseforetakene etter helseregion og finansieringskilde. 2016.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Finansieringsstrukturen varierer noe helseregionene imellom se figur 1.4.1. Høyest basisbevilgningsandel finner vi i Helse Vest (93 prosent) og den laveste i Helse Sør-Øst (76 prosent). I Helse Nord og Helse Midt-Norge utgjorde basisfinansieringen henholdsvis 85 og 82 prosent. Helse Sør-Øst (8,5 prosent) og Helse Nord (6,9 prosent) mottar en større andel av sine FoU-midler fra Norges forskningsråd. Helse Sør-Øst mottar også en større andel fra medisinske fond, private organisasjoner og andre innenlandske kilder enn de øvrige helseregionene, mens Helse Nord har størst andel finansiering fra utlandet.

Én prosent økning i utførte FoU-årsverk

Det ble utført 3 250 FoU-årsverk ved helseforetakene i 2016. Av disse ble 2 540 eller 78 prosent utført ved universitetssykehusene, mens det ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus ble registrert 710 FoU-årsverk.

Figur 1.4.2 Antall FoU-årsverk ved helseforetakene etter type institusjon. 2007–2016.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Figur 1.4.2 viser utviklingen i utførte FoU-årsverk de senere årene. De seks universitetssykehusene har hatt en dominerende posisjon gjennom hele perioden. Andelen har vært relativt stabil de siste 5 årene, selv om økningen i antall årsverk har svingt litt og er noe lavere fra 2015 til 2016 enn fra 2014 til 2015. Samlet ble det utført mellom 30 og 40 flere FoU-årsverk i 2016 enn i 2015. Det meste av økningen gjaldt universitets­sykehusene.

Note 1: Slike planendringer inntraff i 2010 og 2014 og igjen i 2016. Dette er en regnskapsmessig endring som konkret innebærer en nedjustering av pensjonsutgiftene i 2016 på grunn av endrede forutsetninger for framtidige pensjonsforpliktelser. Underlagsmaterialet viser at pensjonsutgiftene går ned med 11 prosent fra 2015.

Til Kapittel 1



<<Forrige kapittel        Neste kapittel>>

Skrevet av:
Ole Wiig
Publisert:
23.04.2018
Sist oppdatert:
04.06.2018