Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

1.3.2 Nøkkeltall for forskningsinstituttene

Den teknisk-industrielle arenaen er størst og hadde høyest absolutt vekst i 2017

I 2017 hadde nøkkeltallsinstituttene samlede driftsinntekter på nærmere 9,9 milliarder kroner. Dette innebærer en vekst på 250 millioner kroner, eller 2,6 prosent nominelt sammenlignet med året før. Med en vekst på 180 millioner kroner, eller rett i underkant av 4 prosent, bidro de teknisk-industrielle instituttene til mesteparten av økningen. Miljøinstituttene hadde en vekst på 60 millioner kroner – noe som utgjorde 4,2 prosent, primærnæringsinstituttene hadde i overkant av 20 millioner kroner – eller 1,2 prosent, mens de samfunnsvitenskapelige instituttene hadde en nedgang i driftsinntektene på 13 millioner kroner. I siste femårsperiode har instituttenes samlede inntekter økt med 13 prosent nominelt. Justert for lønns- og prisvekst gir dette en realvekst på tre prosent.

Figur 1.3.e Driftsinntekter ved nøkkeltallsinstitutter etter arena. 2013–2017.

Kilde: NIFU, Nøkkeltall

Driftsresultatet varierer mellom arenaene

Inntektsveksten de siste årene har resultert i at instituttene hadde et driftsresultat på 300 millioner kroner samlet sett i 2017. Dette var 40 millioner kroner høyere enn fjorårets resultat. Resultatet utgjorde tre prosent av de totale driftsinntektene i 2017. Bortsett fra i 2015, da driftsresultatet var negativt, har instituttene samlet sett hatt positive resultater de siste fem årene. Samtlige instituttarenaer hadde positive driftsresultater både i 2014, 2016 og 2017. Årsaken til det negative driftsresultatet for de teknisk-industrielle instituttene i 2015 hadde sammenheng med økte pensjonsforpliktelser og noe svakere oppdragsinntekter fra oljerelatert virksomhet.

Det er naturlig nok de teknisk-industrielle instituttene som i stor grad bidrar til det positive resultatet i 2017 med et driftsresultat på nær 200 millioner kroner. Som andel av driftsinntektene utgjør resultatet på arenaen i underkant av 4 prosent, mot 2,8 prosent for de samfunnsvitenskapelige instituttene og 2 prosent for både primærnærings- og miljøinstituttene.

Figur 1.3.f Driftsresultat som andel av driftsinntekter etter arena. 2013–2017.

Kilde: NIFU, Nøkkeltall

Inntektene fra Norges forskningsråd er høyest og øker mest

Inntektsveksten kan i stor grad tilskrives økte inntekter fra Norges forskningsråd og offentlig sektor for øvrig. Disse finansieringskildene er samtidig de største og utgjør til sammen mer enn halvparten av instituttenes totale inntekter. Figur 1.3.g viser instituttenes totale driftsinntekter etter finansieringskilde. Figuren viser også at inntektene fra Norges forskningsråd har økt mest i perioden. I tillegg til basisfinansiering, inkluderer inntektene fra Forskningsrådet også oppdrags- og bidragsinntekter. Det fremkommer videre at inntektene fra næringslivet har vært på samme nivå siste treårsperiode, mens internasjonale inntekter har gått litt ned de siste årene.

Figur 1.3.g Driftsinntekter ved nøkkeltallsinstitutter etter finansieringskilde. 2013-2017.

Kilde: NIFU, Nøkkeltall

Basisfinansieringens andel av inntektene er høyest ved primærnæringsinstituttene

Hvor mye basisfinansieringen fra Norges forskningsråd utgjør av de totale inntektene, varierer mellom arenaene og instituttene. I gjennomsnitt utgjør basisbevilgningene 10 prosent av instituttenes samlede driftsinntekter, men andelen varierer fra 7 prosent for de teknisk-industrielle instituttene og opp til 15 prosent for primærnæringsinstituttene. For de øvrige to instituttarenaene ligger andelene på mellom 12 og 14 prosent. Basisbevilgningsandelen har vært stabil på dette nivået og har samlet sett kun endret seg ett prosentpoeng i femårsperioden. For primærnæringsinstituttene og særlig miljøinstituttene har andelen gått noe ned fra 2013 til 2017, mens den har økt for samfunnsvitenskapelige og teknisk-industrielle institutter.

Figur 1.3.h Basisfinansiering som andel av totale driftsinntekter etter arena. 2013–2017.

Kilde: NIFU, Nøkkeltall

Nøkkeltall for forskningsinstitutter

NIFU har siden 1997 innhentet nøkkeltall for forskningsinstitutter etter avtale med Norges forskningsråd. Forskningsinstituttene, som også omtales som nøkkeltallsinstitutter, har FoU som kjernevirksomhet. De er underlagt retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter og mottar sin basisbevilgning direkte fra Norges forskningsråd. Opplysningene som instituttene rapporterer, inkluderer økonomiske nøkkeltall, årsverk, doktorgrader, veiledning, samarbeid med universitets- og høgskolesektoren, patenter og lisenser. Nøkkeltallsinstituttene, som besto av til sammen 42 institutter ved utgangen av 2017, står for om lag 60 prosent av instituttsektorens totale FoU-innsats. Instituttene er delt inn i fire faglige arenaer: teknisk-industrielle institutter, primærnæringsinstitutter, miljøinstitutter og samfunnsvitenskapelige institutter. De konkurrerer med hverandre om en mindre del av basisfinansieringen som omfordeles etter hvordan instituttene skårer på fire ulike indikatorer. Indikatorene er oppdragsinntekter, internasjonale inntekter, publikasjonspoeng og avlagte doktorgrader.

 

 

Til kapittel 1

 

<<Forrige kapittel        Neste kapittel>>

Skrevet av:
Kristoffer Rørstad
Publisert:
04.06.2018
Sist oppdatert:
05.09.2018