Gå direkte til innhold

Kapittel 1.3.1 FoU i instituttsektoren

Nedgang i 2016 som følge av spesielle forhold

Driftsutgiftene til FoU i instituttsektoren nådde 12,7 milliarder kroner i 2016, noe som var 75 millioner kroner lavere enn året før. Nedgangen gjaldt lønn og sosiale utgifter, som falt med nær 2 prosent, mens andre FoU-utgifter knyttet til driften økte med 2 prosent fra 2015. Lavere lønnsutgifter skyldes at flere institutter innførte nye pensjonsordninger i 2015, der avvikling av gamle ordninger medførte store regnskapsmessige konsekvenser. Dette var engangseffekter som bidro til å løfte FoU-utgiftene i instituttsektoren i 2015. Dersom en ser bort fra ekstraordinære pensjonskostnader, er den nominelle veksten i lønnsutgifter i 2016 også beregnet til å ligge rundt 2 prosent.

Investeringer utgjorde i underkant av en halv milliard kroner i 2016, noe som var en nedgang på vel 400 millioner kroner fra året før. Nedgangen har i første rekke sammenheng med særlig store utgifter til bygging av nytt isgående havforskningsfartøy i 2015.

Figur 1.3.1 FoU-utgifter i instituttsektoren etter utgiftsart. 2007–2016. Faste 2010-priser.

Kilde: NIFU/FoU-statistikk

Fra 2007 til 2016 har FoU-utgiftene i instituttsektoren økt med 16 prosent i faste priser. Som det fremgår av figur 1.3.1, har det meste av veksten kommet i første del av perioden. Siden 2012 har ressursene til FoU hatt en relativt flat utvikling, men med årlige svingninger som følge av spesielle forhold nevnt ovenfor.

60 prosent av FoU-aktiviteten finner sted ved «rene» forsknings­institutter

Tre femtedeler av FoU-innsatsen i instituttsektoren i 2016 fant sted ved institutter underlagt retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter. Dette er forskningsinstitutter som mottar basisbevilgning fra Norges forskningsråd. I basisbevilgningssystemet er instituttene plassert på fire fordelingsarenaer. Det fremgår av figur 1.3.2 at de teknisk-industrielle instituttene var den største instituttgruppen med litt under en tredjedel av sektorens samlete FoU-utgifter, tilsvarende 4,1 milliarder kroner. Den nest største instituttarenaen var primærnæringsinstitutter, som stod for 11 prosent av FoU-innsatsen, mens miljøinstitutter og samfunnsvitenskapelige institutter var jevnstore med 9 prosent av FoU-utgiftene.

Figur 1.3.2 FoU-utgifter i instituttsektoren etter instituttgruppe. 2016.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

40 prosent av FoU-utgiftene i instituttsektoren, eller nær 5,3 milliarder kroner, gjaldt institusjoner som ikke er underlagt retningslinjene for statlig basisfinansiering. Dette er en bredt sammensatt gruppe med institusjoner. Her inngår forvaltningsinstitutter med grunnfinansiering direkte fra departement og andre FoU-utførende institusjoner, der FoU ofte ikke er kjerneaktiviteten. Sistnevnte omfatter i første rekke statlige etater, andre forskningsmiljøer som ikke er profittbaserte, helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og muséer.

Mer enn to tredjedeler er offentlig finansiert, mye gjennom Norges forskningsråd

Instituttsektoren opererer innenfor mange ulike markeder. Nasjonale offentlige kilder er likevel viktigst og stod for 68 prosent av FoU-utgiftene i instituttsektoren i 2016, se figur 1.3.3. Mer enn en tredjedel av den offentlige finansieringen, tilsvarende 3,3 milliarder kroner, ble kanalisert gjennom Norges forskningsråd. Næringslivet finansierte en snau femtedel av FoU-utgiftene, utenlandske kilder 10 prosent og andre kilder 3 prosent. Av samlet finansiering fra utlandet på nesten 1,4 milliarder kroner, kom vel 440 millioner kroner fra deltakelse i EUs rammeprogrammer.

Fra 2015 til 2016 var det realvekst i finansieringen fra Norges forskningsråd på mer enn 5 prosent, mens øvrige hoved­finansieringskilder hadde realnedgang. Offentlig finansiering ut over Forskningsrådet gikk ned med 7 prosent, og finansiering fra næringslivet og utlandet henholdsvis med 6 og 4 prosent. Nedgangen i finansieringen fra offentlige kilder henger særlig sammen med reduserte kapitalutgifter. Finansiering fra andre kilder falt betydelig, noe som særlig skyldes at institutter som hadde ekstraordinære kostnader ved skifte av pensjonsordning i 2015, dekket dette gjennom midler fra egenkapitalen.

Figur 1.3.3 FoU-utgifter i instituttsektoren etter finansiering. 2007–2016. Faste 2010-priser.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Bred faglig dekning

Instituttsektoren har aktivitet innenfor alle fagområder. Teknologi er det dominerende feltet med nærmere en tredjedel av sektorens samlede FoU-innsats. Rundt en femtedel av ressursene blir anvendt innenfor matematikk og naturvitenskap. Til sammen ble godt og vel halvparten av sektorens FoU-ressurser anvendt innenfor disse to fagområdene i 2016, se figur 1.3.4. Samfunnsvitenskap, landbruks- og fiskerifag og veterinær­medisin og medisin og helsefag var relativt jevnstore med 14–16 prosent av ressursene. Humaniora er det desidert minste fagområdet med under 3 prosent av innsatsen.

Forskningsinstitutter under retningslinjene for statlig basisfinansiering har en bred portefølje innenfor alle fagområder, med unntak av humaniora og medisin og helsefag. For disse fagområdene blir hovedtyngden av sektorens FoU utført ved helseforetak og museer samt ved forvaltnings­nære institutter.

Figur 1.3.4 Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter fagområde og instituttgruppe. 2016.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Til Kapittel 1

 

<<Forrige kapittel        Neste kapittel>>

Skrevet av:
Bo Sarpebakken
Publisert:
23.04.2018
Sist oppdatert:
04.06.2018