Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Kapittel 1.1 Samlet FoU-innsats

Endelige tall for utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge i 2016 viser at den samlede FoU-innsatsen utgjorde over 63 milliarder kroner. Dette gir en vekst i FoU-innsatsen på litt over 3 milliarder fra 2015, tilsvarende en samlet realvekst på 2,7 prosent. FoU-utgiftenes andel av BNP øker fra 1,93 til 2,03 prosent.

Målt i faste 2010-priser var veksten i FoU-utgifter fra 2015 til 2016 størst i universitets- og høgskolesektoren (7,7 prosent). Næringslivet hadde en økning på nærmere 4 prosent, mens det var en realnedgang i instituttsektorens FoU-utgifter på nesten 6 prosent. Helseforetakene hadde en realvekst i FoU-utgiftene fra 2015 til 2016 på om lag 2 prosent.

Tabell 1.1.1 Totale FoU-utgifter i Norge etter utførende sektor/institusjonstyper. 2014–2016. Mill. kr og prosent.

Sektor/-institusjonstyper

2014

2015 2016 Andel av total FoU 2016 (%) Realvekst1 2015–2016 (%) Gj.sn.lig årlig realvekst¹ 2005–2016 (%)
Næringslivet 24 802 27 783 29 489 47 3,6 3,2
Universitets- og høgskolesektoren 16 720 18 709 20 636 33 7,7 4,3
  herav univ.sykehus 2 701 3 186 3 329 5 2.1 ..
Instituttsektoren 12 345 13 718 13 220 21 -5,9 1,7
  herav øvrige sykehus 735 821 858 1 2,0 ..
Totalt 53 867 60 210 63 345 100 2.7 3,1

 1 Realvekst er basert på faste 2000-priser.

Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk

I næringslivet har tjenesteytende næringer fortsatt stor vekst, nærmere 10 prosent nominelt fra 2015, mens industrinæringene har tilnærmet uendrede kostnader til egenutført FoU i 2015 og 2016. Næringslivets FoU er nærmere beskrevet i delkapittel 1.5 og på https://www.ssb.no/foun.

Nedgangen i instituttsektorens FoU-utgifter skyldes i første rekke to forhold. Flere institutter innførte nye pensjonsordninger i 2015. Avvikling av gamle ordninger medførte store regnskapsmessige konsekvenser for dette året. Dette var engangseffekter som bidro til å løfte FoU-utgiftene i sektoren i 2015. I tillegg var investeringene, det vil si kapitalutgiftene, vesentlig høyere i 2015 enn i 2016.

I universitets- og høgskolesektoren bidrar vekst i personalet til økte ressurser til FoU. Noe av denne veksten skyldes utvidelse av statistikkgrunnlaget. Sektoren hadde også betydelig vekst i FoU-utgifter knyttet til vitenskapelig utstyr.

For helseforetakene, som i FoU-statistisk sammenheng inngår i henholdsvis universitets- og høgskolesektoren (universitetssykehus) og instituttsektoren (øvrige helseforetak og private ideelle sykehus), henger den samlede veksten i FoU-utgifter blant annet sammen med økte investeringer i vitenskapelig utstyr.

De siste årenes positive utvikling i Norges samlede FoU-utgifter gjelder med andre ord også fram til og med 2016, selv om det er store forskjeller mellom de tre sektorene. Mer detaljerte beskrivelser av sektorene følger senere i dette kapitlet.

Størst vekst i universitets- og høgskolesektorens FoU over tid

I perioden fra 2005 til 2016 hadde Norges samlede FoU-utgifter en gjennomsnittlig årlig realvekst på litt over 3 prosent. Næringslivets vekst i perioden ligger nær opp til veksten for totale FoU-utgifter, mens til­svarende økning for universitets- og høgskolesektoren var på 4,3 prosent og 1,7 prosent i gjennomsnitt per år for instituttsektoren. Det er næringslivet som har hatt de største svingningene i omfanget av FoU-utgifter i denne perioden, mens veksten i denne sektoren har vært stabil og sterk de siste årene, se figur 1.1.1.

Figur 1.1.1 Totale FoU-utgifter i Norge etter sektor1 for utførelse. 1995–2016. Faste 2010-priser.

1 Helseforetak og private ideelle sykehus inngår også i universitets- og høgskole­sektoren (universitetssykehusene) og i instituttsektoren (øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus).

Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk

Næringslivets FoU-årsverk koster mest

Ser vi nærmere på sammensetningen av FoU-utgiftene, slik det fremgår av figur 1.1.2, er det utgiftene til lønn som veier tyngst. Lønn og andre driftsutgifter utgjorde til sammen nesten 94 prosent av Norges totale FoU-utgifter i 2016. Instituttsektoren og næringslivet har relativt sett høyere lønnsutgifter til FoU-personalet enn universitets- og høgskolesektoren. Dette forholdet gjelder også over tid og gjenspeiles i ulikt prisnivå på FoU-årsverkene i hver enkelt sektor. I 2016 kostet i gjennomsnitt et FoU-årsverk i Norge (forskere og støttepersonell samlet) 1 350 kroner når vi kun ser på driftsutgiftene til FoU (lønn og annen drift). I næringslivet lå nivået på 1 410 kroner per FoU-årsverk, tilsvarende beløp var 1 360 kroner i instituttsektoren, og universitets- og høgskolesektoren hadde en FoU-årsverkspris på kroner 1 270. Ser vi bare på utgiftene knyttet til forskere/-vitenskapelig personale, lå gjennomsnittlig pris på et FoU-årsverk på 1 860 kroner.

I tillegg til driftsutgifter til FoU kommer kapitalutgifter som videre inndeles i investeringer i bygg og anlegg og i vitenskapelig utstyr. Universitets- og høgskolesektoren har generelt et betydelig høyere nivå på investeringer i bygg og anlegg enn næringslivet og instituttsektoren, her anslås FoU-andelen av investeringen etter informasjon om hva bygget skal brukes til. Kapitalutgiftene – og særlig investeringene i bygg og anlegg – svinger naturlig nok mye fra et statistikkår til et annet.

Figur 1.1.2 Totale FoU-utgifter i Norge etter utgiftsart og sektor for utførelse. 2016.

Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk

I 2016 ble litt over 45 prosent av FoU-utgiftene i Norge finansiert fra offentlige kilder, mens vel 40 prosent kom fra næringslivet. Som tabell 1.1.2 viser, har de tre FoU-utførende sektorene svært ulike finansieringsprofiler. I universitets- og høgskolesektoren og helse-foretakene dominerer finansiering fra offentlige kilder. I disse institusjonene kommer om lag 90 prosent av forskningsmidlene fra departementer, Forskningsrådet, fylker, kommuner m.m. Næringslivets FoU finansieres i hovedsak av egne midler. Næringslivet har også et betydelig innslag av utlandsfinansiering i forhold til de andre sektorene, og dette dreier seg i stor grad om finansiering fra utenlandske foretak i eget konsern. Instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren har omtrent samme omfang av midler fra EU-kommisjonen, men relativt sett har denne kilden større betydning i instituttsektoren.

Tabell 1.1.2 Totale FoU-utgifter i Norge 2016 etter sektor for utførelse og finansieringskilde1. Mill. kr.

Sektor for utførelse Totalt Nærings-livet Offentlige kilder Andre kilder³ Ut-land Herav EU
Totalt Dep., fylker, komm. Forsk-nings-rådet
Næringslivet 29 489 22 460 1 362 663 699 1 649 4 018 141
Universitets- og høgskolesektoren 20 636 640 18 407 15 332 3 075 970 619 454
  herav univ.sykehus 3 330 47 3 039 2 777 262 213 31 13
Instituttsektoren 13 220 2 460 8 984 5 725 3 259 418 1 358 439
  herav øvrige sykehus 858 30 781 766 15 42 4 1
Totalt 63 345 25 560 28 753 21 720 7 033 3 037 5 995 1 034

1 For universitets- og høgskolesektoren er fordeling på finansieringskilder estimert, basert på relativ fordeling av finansieringen i 2015.

2 Tallene bygger på oppgaver fra utførende enheter. Dette vil avvike fra bevilgende myndigheter. Avviket er klart størst for næringslivet. Dette skyldes først og fremst to forhold; a) midlene fra Forskningsrådet er fordelt på kontraktspartnere og ikke på de enkelte samarbeidspartnere i et prosjekt, som kan være i ulike sektorer, b) utførende enheter kan i rapporteringen ha problemer med å spesifisere hvor midlene stammer fra og kan underrapportere offentlige midler.

3 Omfatter private gaver, fond, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet.

Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk

Økning i FoU-utgiftenes andel av BNP

FoU-utgiftene i 2016 er beregnet å utgjøre 2,03 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Dette er en økning i forhold til 2015, da andelen var 1,93 prosent. Tilsvarende andel i 2014 lå på 1,72 prosent. I tillegg til vekst i totale FoU-utgifter bidrar en svakere utvikling i anslaget for BNP i 2016 til veksten i FoU-andelen av BNP. I 2017 forventes BNP å øke med om lag 2 prosent målt i faste priser.

Når omfanget av FoU-innsatsen måles med denne indikatoren, har nivået på BNP stor betydning. Fra 1995 til 2016 har BNP hatt en gjennomsnittlig årlig realvekst på 2,1 prosent. I samme tidsrom ligger veksten for totale FoU-utgifter på litt over 3 prosent. BNP har imidlertid ikke hatt en jevn vekst i perioden. Figur 1.1.3 viser FoU-utgiftenes andel av BNP i perioden 1995–2016 og utviklingen i antall FoU-årsverk i samme tidsrom. Ressursinnsatsen målt i FoU-årsverk viser en mer stabil utvikling over tid enn BNP.

Figur 1.1.3 Totale FoU-utgifter som andel av BNP etter sektor og utviklingen i FoU-årsverk 1995–2016.

Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk

Til Kapittel 1

 

<<Forrige kapittel        Neste kapittel>>

Skrevet av:
Susanne Lehmann Sundnes
Publisert:
15.01.2018
Sist oppdatert:
29.08.2018