Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Pia Lane, UiO:

– Kan ikke tenke meg forskerlivet uten å delta i nettverk

Pia Lane har deltatt i flere forskernettverk og mener det er en naturlig del av det å forske. Hun har deltatt i flere, nå gjennom COST. – Jeg kan ikke tenke meg forskerlivet uten å delta i nettverk, sier hun.

Professor Pia Lane, UiO, deltar i COST-aksjonen "New speakers in multilingual Europe: Opportunities and challenges", som ledes av irske Bernadette O'Rourke (t.v.), professor ved Heriot-Watt-universitetet i Edinburgh.

Det siste hun har deltatt i, er et tverrfaglig nettverk med sosiolingvister, utdanningsforskere, lingvister og antropologer, i regi av den europeiske organisasjonen for forskning og teknologi, COST. Da hun ble invitert med i COST-nettverket, nølte hun ikke.

– Jeg pleier ikke si nei til å være med i internasjonale nettverk. Jeg opplevde det som veldig givende å delta i de to nettverkene jeg hadde vært med i før dette, i NORFACE og NordForsk, sier Lane.

Nye COST-nettverk starter opp denne sommeren og høsten. Hvis du er interessert i å delta, finner du oversikt over nye nettverk ("actions") under "Key documents" på COSTs nettsider, og informasjon om deltagelse. Nettverkene som allerede har norsk deltagelse, kan ha plass til flere.

Pia Lane er professor ved HF-fakultetet ved Universitetet i Oslo, ved Senter for flerspråklighet (MultiLing) – et senter for fremragende forskning (SFF) finansiert av Forskningsrådet. Hun forsker på minoritetsspråk med utgangspunkt i kvensk og har begynt å forske på samiskGjennom COST har hun fått kontakt med kolleger også i Sør-Europa og hatt stort utbytte av å få innsikt i deres arbeid.

Nye teorier og begreper

– Jeg har blitt kjent med nye teorier og begreper, som kan hjelpe meg å forklare det jeg har observert i arbeidet mitt, forteller Lane. Hun deltar i COST-aksjonen "New speakers in multilingual Europe: Opportunities and challenges".

Noe av det viktigste faglige resultatet av COST-aksjonen er bruken av nytt begrep om språkinnlæring: 'Nye talere' – 'New speakers' – i stedet for det ellers mye brukte 'andrespråkstalere', forteller Lane.

– Jeg legger merke til at 'new speakers'-begrepet brukes mer og mer innenfor sosiolingvistikk og i forskning på minoritetsspråklighet internasjonalt. Dette kommer trolig fra av arbeidet i nettverket, der opp mot to hundre deltagere har tatt det i bruk i forskning og formidling. Problemet med termen 'andrespråk' er: hvor lenge er man en " andrespråkstaler"? Hele livet? Hvis du flytter fra et land til et annet, vil språket i det nye landet være "andrespråk" – men hvor lenge? Det nye "andrespråket" blir for mange førstespråk på ett eller annet tidspunkt. Det handler om hvilke merkelapper vi setter på oss eller andre som lærer nye språk, forklarer forskeren.

Arbeidsgruppeleder

Lane er flerspråklig. Hun har vokst opp i en familie med både kvensk og samisk, der kvensk var dominerende både i familien og i bygda, Bugøynes i Øst-Finnmark. Mange hun møter i sitt internasjonale nettverk av språkforskere, har enten minoritetsbakgrunn eller har flyttet og fått et nytt språk. I nettverket er engelsk plenumsspråket. I mindre situasjoner og ved én-til-én-kontakt, bruker forskerne det språket som passer dem.

Lane tok doktorgraden i 2006. Som etablert forsker har hun vært med på å lede to arbeidsgrupper i COST-nettverket. Først "Indigenous minority languages" og nå "New speakers: Subjectivities, trajectories, spaces". Hun har fått prosjektfinansiering fra Forskningsrådet flere ganger. Lane leder et stort prosjekt i Norge, Standardisering av minoritetsspråk (STANDARDS), og utga i 2017 en antologi med bidrag fra flere kolleger i COST-nettverket.

Formidling

Pia Lane (i midten) med andre fra arbeidsgruppen på Sociolinguistics Symposium 21 i Spania i 2016. Deltagerne i COST-aksjonen stiller i paneler på konferanser, bidrar til publikasjoner, temanumre i tidsskrifter og driver allmennrettet formidling. Flere har produsert filmer. Pia Lane har vært med på å produsere dokumentaren "Det hemmelige språket" om kvensk språk og identitet, i samarbeid med Lightsource Productions.

Formidling har vært en viktig del av nettverkets aktivitet helt fra starten. Forskerne i nettverket har laget utstilling og teater. De har satt i gang noe de kaller "The New Speaker Studio" som del av forskningen.

To samlinger i året

Hele nettverket har samles to ganger i året. Da finner også arbeidsgruppenes egne samlinger sted.

Pia Lane (t.h.) med en katalansk kollega som hun leder en arbeidsgruppe sammen med. – Vi har noe felles opplegg på møtene og separate arbeidsgruppemøter. De små samlingene er de aller viktigste for nettverksbyggingen. Min erfaring er at det er i de mindre gruppene vi blir godt kjent med hverandre og knytter de tetteste faglige og personlige kontaktene, sier Lane.

Arbeidsgruppen hun leder består av 32 personer. Arbeidsdagene avsluttes gjerne med felles middager. Det er slike samlinger og korte forskeropphold som COST finansierer; reisestøtte og støtte til møtevirksomhet, konferanser i regi av nettverket og utveksling av yngre forskere. 

Rekrutterte gjennom COST med støtte fra EU

Deltagelsen hennes i COST-nettverket og det at HF-fakultetet satser målrettet på å rekruttere gode utenlandske forskere med EU-finansiering, har resultert i at Pia Lane får en verdifull ny partner de neste to årene: en russiskspråklig portugisisk postdok som skal jobbe med russiske data i Kirkenes.

– Jeg fikk en henvendelse fra HF-fakultetet om jeg var interessert i å søke MSCA IF om postdok-stipend. Jeg kontaktet mine bekjente i COST-nettverket og fikk tips fra en portugisisk kollega om at hun hadde en russisk forsker som kunne være aktuell. Hun deltok i workshopen HF-fakultetet holdt i fjor for MSCA IF-søkere. Søknaden gikk inn, og EU finansierer to års arbeid for henne ved HF-fakultetet. Vi er begge opptatt av folks språklige livshistorie, hvordan vi tilegner oss og mister språk. Hun har kompetansen jeg ikke har, og jeg har kompetansen hun ikke har. I Portugal har hun jobbet sammen med forskere som har utviklet en autobiografisk metode for gruppearbeid. Det er noe hun tar med hit, forteller Lane.

Postdoken var en av tre som HF-fakultetet lyktes med å rekruttere i fjor gjennom sitt første Master Class-program for postdok-er som vil søke Individual Fellowship-stipend gjennom MSCA. MSCA er en Horisont 2020-ordning som skal stimulere til mobilitet, forskerutveksling og internasjonal nettverksbygging.

Nye perspektiver

Det å delta i nettverk er viktig og lurt for å utvikle seg som forsker og få nye perspektiver, sier Lane.

For eksempel legger COST særlig vekt på å få med forskere fra landene i det tidligere Øst- og Sentral-Europa, og sørlige Europa, i alle nettverkene. Dermed har deltagelsen i denne aksjonen utvidet Lanes eget faglige nettverk med forskere fra deler av Europa der hun ikke hadde mange kontakter før, og der det foregår mye interessant innenfor språkforskningen.

Åpner for mange typer samarbeid

Å delta i nettverk betyr at du tar steget ut på en større faglig arena, der du kan bli mer etterspurt. Du må ville det, og delta helhjertet, anbefaler Lane. 

– Man blir mer ettertraktet som medarbeider og samarbeidspartner hvis man deltar i nettverk. Det er lettere å få tak i medforfattere og paneldeltagere til konferanser, og partnere til prosjekter. Å være med i et sånt nettverk innebærer at jeg er blitt kjent med mange forskere på mitt felt, og at jeg faktisk blir kjent med dem hvilken faglig profil de har og hvordan de jobber. Jeg kjenner dem godt nok til at jeg kan ta kontakt og si: "Jeg trenger noen i Polen som kan gjøre sånn og sånn – jeg vet du ikke har tid nå, men kjenner du noen som kan gjøre jobben og levere?" Det åpner for mange typer samarbeid og gjør livet som forsker både enklere og enda mer spennende, sier hun.

Ta initiativ selv

– Hvis du vil delta, ikke vent på at noen inviterer deg til å bli med. Se over listen med nye COST-aksjoner. Finner du et nettverk som er interessant, kontakt lederen for aksjonen og si at du ønsker å være Norges deltager i styringskomiteen (Management Committee, MC). Eventuelt: jeg har en stipendiat som ønsker å være med. Det er viktig å ikke bare tenke på hva vi seniorforskere får ut av det, men også hvor utrolig mye stipendiater og postdok-er kan få ut av å delta. Jeg har opplevd å være nyutklekket stipendiat og få være med i et nettverk – det var helt fantastisk, sier Lane.

Selv har hun engasjert seg mer enn "bare" å være vanlig medlem av styringskomiteen. Hun ønsket å drive arbeidet. Å være arbeidsgruppeleder innebærer mer arbeid. Når COST-aksjonen hun deltar i, avsluttes kommer Lane til å ta en "time-out" fra nettverksarbeid en tid. SFF-en der hun er prosjektleder startet opp samme år som COST-nettverket  ble opprettet. Senteret har finansiering til 2023, og som prosjektleder der har hun for mye å gjøre til å kunne engasjere seg på den måten hun ønsker i en ny COST-aksjon. Hun vil likevel komme til å benytte seg av det store personlige, internasjonale nettverket hun har etablert, og hun kommer til å stille opp for sine kolleger i nettverket når noen ber henne bidra. 

Pia Lanes tips:

  • Er du interessert i å være med i et COST-nettverk (eller annet nettverk), ikke vent på å bli invitert – ta initiativet selv og kontakt den som leder nettverket (COST-aksjonen).
  • Hvis du blir invitert til å være med i et internasjonalt nettverk, ikke si nei – om du har mulighet til å være med. Dersom du blir med i et nettverk, må du gjøre det helhjertet og engasjere deg. Du kan få mye igjen.
  • COST-nettverket kan være svært nyttig hvis du vil rekruttere gode utenlandske stipendiater, eller få gode kontakter du kan sende egne stipendiater til. COST dekker korttidsopphold. For lengre opphold har EU mobilitetsordninger som er mulig å søke.

Dersom du har spørsmål som gjelder COST, kontakt gjerne Trude Dypvik i Forskningsrådet. Har du spørsmål om stipendordningene i MSCA, kontakt Per Magnus Kommandantvold eller Berit Sundby Avset – kontaktinformasjon finner du til høyre på denne siden.

Neste frist for å søke COST om å opprette nytt nettverk ("Action") er 29. november 2018 kl. 12.00.

Skrevet av:
Brita Skuland Seniorrådgiver +47 22 03 75 02 bsk@forskningsradet.no
Publisert:
27.08.2018
Sist oppdatert:
28.08.2018