Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Vanskelig, men ikke umulig å få ERC-stipend

Ann-Cecilie Larsen ved Universitetet i Oslo fikk full klaff på sin andre søknad om stipend fra det europeiske forskningsrådet ERC. Nå er hun sikret finansiering for seg og tre forskere i fem år.

Med støtte fra ERC skal Ann-Cecilie Larsen forske videre ved Universitetet i Oslo og ved Michigan State University. (Foto: Magne Guttormsen, UiO)

ERC Starting Grant henger høyt blant europeiske forskere. Søkermassen er stor og bare rundt 10 prosent får støtte til sitt forskningsarbeid. Forutsetningen for å nå opp er en fremragende ung forsker og et fremragende prosjekt. Tre norske forskere fikk dette stipendet i 2014.

Blant de tre er fysiker Ann-Cecilie Larsen (34) ved Universitetet i Oslo. Det internasjonale panelet som bedømte søknaden hennes, belønnet prosjektet og innsatsen med 1,44 millioner euro. Pengene skal dekke fire og et halvt års arbeid for Larsen, to postdok-er i to år og en ph.d-stilling i tre år.

Hva som skal til

Larsen sendte sin første søknad til ERC i 2012 mens hun jobbet som postdok i kjernefysikk. Den gangen lyktes hun ikke. Men Ann-Cecilie Larsen ga ikke opp. Hun visste at det er vanskelig å få ERC-stipend, men at det absolutt er mulig.

– Til søknadsrunden i 2014 hadde jeg bygd opp CV-en betraktelig. Jeg var førsteforfatter på en artikkel i Physical Review Letters (PRL) og medforfatter på en teori-PRL med bare tre forfattere til sammen. I tillegg hadde jeg hatt tre utenlandsopphold, forklarer Larsen.

Søkerne som har passert det første nåløyet og fått karakteren A, må gjennom et intervju med et internasjonalt ekspertpanel før en søknad blir godkjent. Larsen presenterte en ny forskningsmetode som hun og hennes kolleger hadde utviklet under et forskeropphold ved Michigan State University. Den reagerte panelet svært positivt på.

– Det er dessuten nevnt i ERC-panelevalueringen at det teller med at jeg har vist evne til å få inn prosjektmidler. Så både den personlige postdok-en og utenlandsstipendene fra Forskningsrådet har helt klart vært viktige, sier hun.           

Prosjektsøknad bygger på postdoktorarbeidet Larsen har gjort innenfor kjernefysikk. Til det har hun hatt personlig postdoktorstipend fra Forskningsrådet.

Støtte til søknadsskriving

Larsen fikk også finansiering fra Forskningsrådets prosjektetableringsstøtte (PES) for å kunne skrive en god søknad til ERC.

– PES-midlene har vært veldig kjærkomne, ellers hadde det blitt vanskelig å kunne sette av tilstrekkelig tid til selve søknadsskrivingen og alle forberedelsene, blant annet møtene med samarbeidspartnere i utlandet, sier Larsen.

Hun sier hun også har fått solid støtte fra Fysisk institutt og Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved UiO. Det får hun også nå. UiO plusser på ERC-stipendet slik at Larsens prosjekt får 15 årsverk til sammen.

Krevende

Larsen legger ikke skjul på at det var veldig krevende å skrive søknaden.

– Det viktigste er selvfølgelig å ha en skikkelig god idé, men å få skrevet den ned på en oversiktlig, sammenhengende og ikke minst fengende måte, var en utfordring. Det tar også veldig mye tid og krefter! Og man kan ikke bare legge bort de andre prosjektene som alltid er der - artikkelskriving, dataanalyse samt veiledning av master- og phd-studenter. For min del ble det mye nattarbeid for å rekke alt. Det er helt klart en utfordring å få skrevet en god nok søknad, sier Larsen.

 

Råd til andre

  • Har du en god og unik idé, er det verdt å prøve en ERC-søknad
  • Vær forberedt på at søknadsskrivingen tar mye tid og krefter
  • Ta gjerne ett eller flere utenlandsopphold, og vis at du er selvstendig og har et internasjonalt nettverk.

 

FAKTA OM PROSJEKTET

Ann-Cecilie Larsens har forsket på hvilken type "lys" (elektromagnetisk gammastråling) atomkjerner sender ut når de blir varmet opp til temperaturer som man finner i ekstreme astrofysiske miljøer. Hun har blant annet undersøkt hvordan disse egenskapene påvirker hvor raskt kjernereaksjoner kan skje i f.eks. en supernova-eksplosjon eller når to nøytronstjerner kræsjer sammen i universet. Tyngre grunnstoff som sink, tinn, gull, uran og thorium blir laget i slike voldsomme astrofysiske hendelser.

I prosjektet som får støtte fra ERC skal Larsen og hennes gruppe prøve å måle eksperimentelt om dette "lyset" er elektrisk eller magnetisk. Dette vil hjelpe oss å forstå hva som faktisk skjer når grunnstoff dannes. Hun skal også studere såkalte supertunge grunnstoffer. Det er enorme atomkjerner som bare kan lages i laboratoriet, og som muligens også kan dannes i nøytronstjernekollisjoner..

 

Skrevet av:
Claude R. Olsen
Publisert:
04.02.2015
Sist oppdatert:
13.09.2016