Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Oslo-forskere fikk fulltreff i knallhard konkurranse

Med en banebrytende idé om kreftbehandling har Oslo Universitetssykehus nådd til topps i Horisont 2020s utlysning om fremtidige teknologier. Det norskledede prosjektet var blant de 11 som fikk støtte blant 820 søkere. Hvordan?

OUS har fått EU-midler til å utvikle en helt ny kreftmedisin. Den virker ved at to legemidler A og B reagerer med hverandre i kreftvevet der de overfører energi i form av fotoner og dreper kreftcellene. (Illustrasjon: OUS)

Den nye kreftmedisinen skal kunne behandle aggressiv hjernesvulst som i dag er neste hundre prosent dødelig. I utlysningene til Future Emerging Technologies (FET) Open må søkerne vise banebrytende ideer med stort potensial. Det skal være høy risiko, men samtidig høy gevinst dersom prosjektet lykkes.

– I søknaden la vi stor vekt på å vise at vi har et fremragende prosjekt og at den potensielle betydningen av prosjektet er stor. Du må tro på ha at ideen er virkelige banebrytende ellers er det ikke vits i å prøve. Det ligger veldig mye arbeid i en søknad, sier professor Kristian Berg ved Oslo universitetssykehus og koordinator av det nye EU-prosjektet.

Prosjektet fikk 4,95 av 5,00 poeng. Likevel var det stor spenning om det ville få støtte. Utlysningene i FET Open er blant de aller vanskeligste å få støtte fra. I år kom bare 1,4 prosent av søkerne gjennom nåløyet.

Lærer også av søknader som ikke når opp

Professor Kristian Berg koordinerer EU-prosjektet. (Foto: OUS) Uansett utfall mener Berg at arbeidet med en slik søknad ikke er bortkastet så lenge de senere benytter prosjektideen i nye og forbedrede søknader.

Bergs gruppe ved Institutt for kreftforskning tar vare på erfaringene fra hver søknad slik at neste søknad blir enda bedre og suksessraten blir høyere. Berg bruker tilbakemeldingene fra evaluatorene til å bli enda bedre.

Det er ikke lenge siden Bergs gruppe fikk støtte til et annet EU-prosjekt, denne gangen fra EuroNanoMed2. Tidligere har gruppen hans fått støtte fra EUs Marie Curie-program. Men de har også sendt inn søknader i FP7 og Horisont 2020 som ikke nådde helt til topps.

Forskning av stor samfunnsmessig betydning

Prosjektet starter med analyser av celler i reagensglass og vil ende med forsøk på dyr. Teknologien vil bli sikret med patenter underveis.

– Hvis vi lykkes med dette ser vi for oss at vi kommer i gang med klinisk utprøving ca. fem år etter at prosjektet er avsluttet. Det er et relativt raskt forløp fra grunnforskning til klinikk, sier Berg.

Konsortiet har fem partnere som utfyller hverandre. Oslo universitetssykehus er koordinator med Universitetet i Oslo, en forskergruppe i Athen og en i Valencia samt en SME i England som partnere.

God nytte av Forskningsrådets støtte til å skrive søknad

Theodossis Theodossiou har stått sentralt i å skrive søknaden. (Foto: OUS) Tipset om utlysningen i FET Open kom fra en av kollegene, Dr. Theo Theodossiou som jobber i Bergs gruppe. De hadde tidligere diskutert ideer relatert til det prosjektet som nå har fått støtte. Nå øynet de muligheten til å få den utviklet. De søkte om og fikk prosjektetableringsstøtte (PES-midler) fra Forskningsrådet og midler fra OUS til å skrive søknaden. Underveis fikk de mye praktisk støtte fra Avdelingen for forskningsstøtte ved Oslo universitetssykehus.

– PES-midlene har vi brukt til å frigjøre Theo her til å jobbe med søknaden og til å etablere et samarbeid med et europeisk firma som er eksperter på å hjelpe folk til å skrive denne typen søknader. Vi kunne nok skrive en god faglig søknad, men firmaet har fått frem budskapet tydeligere slik at evaluatorene kan forstå det. Vi har vært altfor faglig detaljert i våre tidligere søknader, PES-midlene har vært svært nyttige for å kunne utarbeide søknaden, sier Berg..

 

Råd til andre

  • Ikke begynn på en FET-søknad hvis du ikke tror dette er virkelig banebrytende.
  • Det du har lagt ned i søknaden har verdi i seg selv. Dersom du får avslag, bruk søknaden til å jobbe videre med å gjøre det bedre i neste søknad.
  • Søknaden må være midt i blinken for utlysningen. Hver detalj er viktig.
  • Selv om ikke alle krav til søknaden er absolutte så er det faktorer som synes mindre viktige som blir avgjørende for å nå opp, som f.eks. teller det positivt å ha med en småbedrift eller ha tatt hensyn til en viss kjønnsbalanse hos partnere og andre medaktører selv om faglige kvaliteter har høyeste prioritet.

 

FAKTA OM PROSJEKTET

Prosjektet skal utvikle en ny kreftmedisin for aggressiv hjernesvulst, som er nesten hundre prosent dødelig. Forskerne i Oslo har funnet to forbindelser som hver for seg ikke har effekt, men når de kommer inn i en kreftcelle, interagerer de med hverandre via fotoner og tar livet av kreftcellen (se illustrasjon). Fordelen er at den ikke krever en operasjon, de to forbindelsene kan injiseres i blodet til pasienten og har ingen effekt hver for seg. I første omgang er utviklingen rettet mot hjernesvulster, men målet er at metoden også kan brukes på andre typer kreftceller.

Partnerne er Oslo Universitetssykehus (koordinator), Universitetet i Oslo, National and Kapodistrian University of Athens, Universitat Politècnica de València (Polyteknisk Universitet i Valencia) og Knight Scientific Limited.

Prosjektperioden er 2016-2021. Budsjettet er 3 millioner euro. Av dette går 40 prosent til OUS.

 

Skrevet av:
Claude R. Olsen
Publisert:
01.04.2016
Sist oppdatert:
03.11.2017