Gå direkte til innhold

Norsk-koordinerte prosjekter trekkes frem i Horisont 2020

I EUs midtveisevaluering av forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 blir flere prosjekter som er initiert og ledet av norske institusjoner, fremhevet som gode eksempler.

Flere prosjekter med norsk ledelse trekkes frem i midtveisevalueringen av Horisont 2020. (Foto: Faksimile)

Halvveis i Horisont 2020 har EU-kommisjonen gjennomført en omfattende evaluering av hva som kommer ut av milliardene som går til programmet.

– Midtveisevalueringen vil bidra til å justere kursen for arbeidsprogrammene i de siste tre årene av Horisont 2020. Dette blir justeringer og ingen revolusjon. Arbeidet i midtveisevalueringen er viktigere for valgene EU-kommisjonen gjør for neste rammeprogram, det som kalles FP9, sier Tom-Espen Møller i Forskningsrådet.

En firedel av budsjettet, dvs. 20 milliarder euro  er fordelt og bare ti prosent av prosjektene var avsluttet våren 2017 da midtveisevalueringen ble foretatt. Så langt er hovedkonklusjonen at programmet oppfyller målene, men at det er altfor mange gode prosjekter som ikke blir finansiert. Populariteten til Horisont 2020 har ført til veldig mange søknader, og sjansen for å få støtte er lavere enn i tidligere rammeprogrammer. Likevel er det mange vinnere, også mange norske.

Norske tidlig-suksesser

I evalueringsrapporten trekkes det frem en rekke prosjekter som er av spesielt høy relevans for politikkutvikling og målsettingen med Horisont 2020.  Flere av prosjektene som fremheves som gode eksempler, er initiert og ledet av norske institusjoner:

DARWIN – Forvent det uventede og vit hvordan du skal reagere

Ivonne Herrera er koordinator for DARWIN. (Foto: SINTEF) – Sikkerhet og krisehåndtering innen for eksempel luftfart er en global utfordring som det ikke er mulig å løse i et land alene. Horisont 2020 gjør det mulig å jobbe på tvers av land og å samle kompetanse fra mange land, sier seniorforsker Ivonne Herrera i SINTEF Digital.

Hun koordinerer det store EU-prosjektet DARWIN der ni organisasjoner i seks land skal bidra til at samfunnet kan handle raskere og mer effektiv på uventede hendelser i kritisk infrastruktur.

Prosjektet skal resultere i praktiske retningslinjer for krisehåndtering og i treningsmoduler for personell som skal håndtere dem. Underveis skal teoriene testes i pilotforsøk i Italia og Sverige. De vil simulere kriser som epidemiutbrudd, store strømbrudd og cyber-angrep innenfor luftfart og helsetjenester. Rundt 100 brukere i EU-land, USA og Australia vil følge prosjektet og gi tilbakemeldinger underveis. De skal sikre at metodene skal kunne brukes på mange andre sektorer enn luftfart og helse.

SINTEF tok initiativet til å lage en søknad for to år siden basert på lang erfaring med forskning på sikkerhet innenfor luftfart og olje- og gassektorene. Prosjektet løper fra 2015-2018 med 4,9 millioner euro fra EU.

GLOBUS – en kritisk analyse av EUs bidrag til global rettferdighet

Helene Sjursen er koordinator for GLOBUS. (Foto: UiO) – EU har som uttalt mål å fremme rettferdighet på globalt nivå. Men vi vet ikke så mye om hva EUs bidrag egentlig består i, hvilken forståelse av rettferdighet som ligger til grunn for politikken og hvordan de mener det er best å gå fram for å sikre betingelser for rettferdighet globalt, sier professor Helene Sjursen i ARENA  -Senter for europaforskning. Hun er koordinator for prosjektet GLOBUS som løper fra 2016 til 2020.

Den teoretiske debatten om begrepet rettferdighet står sentralt i prosjektet og skal veves inn i empiriske undersøkelser, på tvers av statenes grenser. I globaliseringens tidsalder blir det vanskelig å finne rettferdige løsninger uten å ta høyde for det som skjer utenfor ens egen stat.

GLOBUS vil ha særlig fokus på EUs posisjoner og politikk på global klimapolitikk, migrasjon, sikkerhetspolitikk, og handel og bistand. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere på åtte universiteter i Norge, Tyskland, Irland, Italia, Kina, India, Sør-Afrika og Brasil.

– EUs forståelse av hva som er rettferdige løsninger sammenfaller ikke nødvendigvis med ikke-europeiske staters perspektiv. Derfor er det spesielt viktig å samarbeide med forskningsinstitusjoner utenfor Europa, sier Sjursen.

ECCSEL ERIC – Den europeiske infrastrukturen for CCS-laboratorier

Sverre Quale leder ECCSEL ERIC. (Foto: NTNU) Norge var en av initiativtakerne og har hatt ledelsen av det europeiske samarbeidet om forskningsfasiliteter for fangst, transport og lagring av CO2. Målet er å gi europeiske forskere tilgang til topp laboratorier. I dag er 54 laboratorier i fem europeiske land med i ECCSEL. Hovedkontoret ligger i Trondheim. Samarbeidet har vært drevet som et prosjekt siden starten i 2008, men blir nå en permanent ordning.

– Vi har hatt prosjektstøtte fra Horisont 2020 de siste to årene, men fra sommeren 2017 er vi en uavhengig juridisk enhet og er sikret basisfinansiering fra partnerlandene. Da har vi et permanent konsortium, sier direktør Sverre Quale i ECCSEL ERIC.

ERIC er EUs juridiske rammeverk for europeisk samarbeid om forskningsinfrastruktur. Med ERIC kan slike organisasjoner opptre som selskaper. ECCSEL er det første ERIC på energi.

ECCSEL ERIC har med en omfattende referansegruppe fra industrien.

– Formålet med ECCSEL ERIC er å bidra til å utvikle bedre og billigere teknologi for CO2-håndtering slik at den blir tatt i bruk i industrien og derigjennom få ned de globale utslippene av CO2, sier Quale.

I tillegg er det norske partnere i mange av de øvrige eksemplene som er nevnt i evalueringsrapporten.

Forskningsrådet med viktige innspill

En av Forskningsrådets roller er å forsøke å påvirke utformingen av rammeprogrammet slik at det er relevant for norske behov. I forbindelse med midtveisevalueringen ga Forskningsrådet flere innspill til EU-kommisjonen. (
RCN Feedback for the interim evaluation of Horizon 2020 PDF - 380 KB .)

Spesialrådgiver Tom-Espen Møller i internasjonal avdeling i Forskningsrådet. Hovedbildet er at norske deltakere og myndigheter  er godt fornøyd med Horisont 2020 og at det fungerer bedre enn forrige rammeprogram FP7. Blant annet det å knytte forskning og innovasjon nærmere hverandre og å bringe forskningsaktører, næringslivsaktører, offentlig sektor og sivilsamfunnet sammen.

– Den overordnede strukturen med de tre hovedpilarene – fremragende vitenskap, industrielt lederskap og samfunnsutfordringer – er en logisk og god måte å strukturere programmet på som kommuniserer godt med brukerne, sier Tom-Espen Møller.

Forskningsrådet peker også på at Horisont 2020 har vært offer for sin egen suksess. Antall søknader har økt mer enn budsjettene har økt slik at suksessraten har sunket sammenliknet med forrige rammeprogram FP7.

Det betyr at søkerne bruker for mye tid på å skrive søknader som ikke får penger. En viktig forklaring på den kraftige økningen i antall søknader til Horisont 2020 er at mange europeiske land har kuttet kraftig i nasjonal forsknings- og innovasjonsfinansiering. Det har ført til at forskningsinstitusjoner og bedrifter med svake forutsetninger for å vinne frem i en europeisk konkurranse har strømmet til Horisont 2020.

– Norske søkere har høyere suksessrate enn gjennomsnittet av landene som deltar i Horisont 2020. I Forskningsrådets arbeid med å mobilisere til økt norsk deltakelse i Horisont 2020, er det høyt prioritert å gi veiledning og målrettet støtte slik at kvaliteten på norske søknader kan bli enda bedre, sier Møller.

Forskningsrådet foreslår å konsentrere innsatsen i Horisont 2020. Det foreslår at Kommisjonen gjør enda strengere vurderinger av hva som er viktigst å gjøre på europeisk nivå og prioriterer disse områdene. Til gjengjeld må EU heller trappe ned innsatsen på områder som er mindre viktige.

 

Midtveisevalueringen av Horisont 2020

EU-kommisjonens midtveisevaluering gir et bilde av de første tre årene av Horisont 2020 (2014-2016). Den skal både bidra til bedre utlysninger i de siste tre årene av programmet og det neste rammeprogrammet, og har vært viktig input til en ekspertgruppe som har sett på hvordan EU skal få mest mulig ut at forsknings- og innovasjonsprogrammene.

Midtveisevalueringen trekker frem flere utfordringer som må løses. Noen av de viktigste er:

  1. Horisont 2020 lider av underfinansiering. Det resulterer i  at for mange gode prosjektsøknader ikke får finansiering.
  2. Selv om Horisont 2020 viser potensial for å støtte gjennombrudd for markedsklare innovasjoner, må denne typen støtte forsterkes betydelig.
  3. Det trengs bedre kobling mot samfunnet for å forklare resultater og effekter av forskning og innovasjon, og vise hvordan de bidrar til å løse samfunnsutfordringer. Innbyggerne må også trekkes mer inn i utforming og gjennomføring av programmet.

En god oversikt over resultater og utfordringer finnes i   brochure_interim_evaluation_horizon_2020_key_findings PDF - 2,7 MB

Alt om midtveisevalueringen og ekspertgruppen.
 

 

Skrevet av:
Claude R. Olsen
Publisert:
28.08.2017
Sist oppdatert:
30.08.2017