Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

NTNU-forskere invitert inn i prestisjeprosjekter i EU

To professorer ved NTNU kjente knapt initiativtakerne, men har likevel sikret seg viktige deler av hvert sitt prestisjeprosjekt i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020. Høy standing på sine forskningsfelter gjør dem attraktive internasjonalt, og NTNUs EU-strategi gir dem full backing.

Professor Arne Brataas har sikret seg nok et EU-prosjekt. Her sammen med forskerne Hans Skarsvåg og Cecilia Holmqvist. (Foto: Per Henning / NTNU)

Vanligvis tar forskerne ved NTNU selv initiativet til søknader om Horisont 2020-midler, eller de er med i nettverk som danner et konsortium og sender en søknad. I de to prosjektene som nå har fått støtte i en av EUs prestisjefylte ordninger, kom innspillet ut av det blå. To e-poster til professor Arne Brataas og professor Merete Tangstad sørget for suksess i Trondheim.

– Vi er kjempefornøyd med å ha fått de to FET Open-prosjektene. De henger veldig høyt. Her gjelder bare excellence i forskningen. Både Arnes og Meretes forskning og posisjon innenfor fagfeltene sine i Europa og verden har gjort at de har lykkes. Å være god er det som teller for å være en attraktiv partner, sier internasjonal koordinator Nina Elisabeth Sindre ved NTNU.

Internasjonal koordinator Nina Elisabeth Sindre jobber for at NTNU samarbeider med de beste i Europa. (Foto: NTNU) Begge prosjektene er i Future Emerging Technologies (FET), et av de mest prestisjefylte i Horisont 2020.  I FET Open er det ingen krav til tema, søknadene vurderes ut fra hvor banebrytende ideene er.

– NTNU har som strategi at vi skal samarbeide med de beste forskningsmiljøene i Europa. Det lykkes vi bare med ved å komme inn i de bese konsortiene og nettverkene i Horisont 2020. Vi må samarbeide med andre for å få tilgang til de siste forskningsresultatene og for å få være med på å utvikle dem. EU er en del av NTNUs overordnede strategi og i handlingsplanen for det internasjonale området er deltakelsen i Horisont 2020 hovedprioriteten, sier Sindre.

Les mer om NTNUs strategi og virkemidler lenger ned.

En stjerne i EU-sammenheng

Professor Arne Brataas er godt kjent i EUs forskningsmiljøer. Han har gjennom mange år koordinert flere EU-prosjekter.   I tillegg fikk han i fjor et ERC Advanced Grant som er den mest prestisjefylte støtten europeiske forskere kan få.

– Jeg har vært med på ganske mange forskjellige prosjekter. Så når forskerne i Irland skulle ha ekspertise på spintronikk fant de vel ut at de skulle spørre meg, sier Brataas som arbeider ved Institutt for fysikk ved NTNU.

Konsortiet i prosjektet TRANSPIRE skal utvikle teknologi for dataoverføring på svært høye frekvenser. Brataas´ gruppe skal bidra til forståelsen for hvordan materialene som de andre forskerne har laget, virker ved veldig høye frekvenser.

Topp ekspertise innen metallurgi

Professor Merete Tangstad er med i sitt første EU-prosjekt, og gikk da rett inn i et FET Open. (Foto: Ole Morten Melgård/NTNU) Professor Merete Tangstad og hennes institutt ved NTNU har markert seg internasjonalt innenfor nisjen metallurgi, og spesielt på silisium. Det er første gangen Tangstad er med i et EU-prosjekt.

– Vi har ikke samarbeidet med noen av partnerne i konsortiet før. Grunnen til at vi er med er nok at vi er et av forskningsmiljøene som har jobbet lengst med silisium. Vårt hovedfokus er silisiumproduksjon, sier Tangstad som arbeider ved Institutt for materialteknologi ved NTNU.

Konsortiet i prosjektet AMADEUS skal utvikle ny teknologi for energilagring som skal gi større energitetthet ved å bruke nye legeringer.

Stort støtteapparat

NTNU har EU-rådgivere på alle fakultetene. De jobber med å informere og motivere fagmiljøene og gir konkret hjelp til søkeprosessen. I tillegg har NTNU en økonomigruppe på seks personer som utelukkende jobber med budsjettering i søknadsfasen og økonomioppfølging av prosjektene. Det avlaster forskerne.

Både Brataas og Tangstad skrev selv den faglige delen av sitt bidrag til konsortiesøknaden. Alt om økonomi og budsjetter fikk de hjelp til fra NTNU.

– NTNU har en strategi for at vi forskere skal søke om EU-midler, og de stiller med folk som kan hjelpe til med budsjettering. Samtidig har NTNU en strategi om at vi skal være svære gode på det vi jobber med. Det var utslagsgivende denne gangen, sier Tangstad.

Gullkort-gruppene

For fagmiljøene med stor mulighet til å lykkes med Horisont 2020-prosjektene har NTNU etablert «gullkort-grupper».

– Det vi prøver på er å svare på kapasitetsutfordringene i fagmiljøene fordi professorer har mye undervisning, veiledning av master- og doktorgradsstudenter og mange administrative oppgaver. De får tilført faglige ressurser i form av postdoktorer som er målrettet mot Horisont 2020, både for å skrive søknader og drive prosjekter, sier hun.

For tiden har fem grupper gullkortstatus. Alle har fått prosjekter og blitt koordinator i prosjekter.

NTNU har også en incentivordning der den som koordinerer et EU-prosjekt, får 25 prosent ekstra fra NTNU til sin forskergruppe, mens den som er partner får 15 prosent ekstra. I tillegg får koordinatorer og ERC-prosjekter en ph.d.- eller postdoktorstilling fra NTNU.

Eget kontor i Brussel

For å posisjonere fagmiljøene og forskergruppene godt i europeiske nettverk åpnet NTNU åpnet 1. januar 2016 sitt eget Brussel-kontor.

– Analysen av hva vi ikke gjorde bra i syvende rammeprogram, var at vi ofte søkte sammen med feil partnere fordi vi var for dårlig posisjonert. Vi må være med i de nettverkene og alliansene som er toneangivende og som er med og påvirker utlysningstekstene. Da kan vi komme med i vinnerkonsortiene. I tillegg er kontoret en lyttepost som kan fange opp nye initiativer, sier Sindre.

NTNU har nå sikret seg 64 Horisont 2020-prosjekter, og er koordinator for 11 prosjekter med flere partnere.

 

FAKTA OM FET OPEN-PROSJEKTENE

I prosjektet TRANSPIRE skal forskerne utvikle rimelig, kompakt og pålitelig teknologi for datanettverk i terahertz-området. Det vil mangedoble kapasiteten og hastigheten sammenliknet med dagens radiobølger i megahertz og gigahertz-området. Radiobølger i terahertz-området vil øke kapasiteten hundre ganger, men det er teknisk vanskelig å få til. Forskerne skal teste en ny type magnetisk materiale der komponentene utnytter elektronenes spinnsignaler i stedet for ladningssignaler for å være raske nok.

Irske Trinity College of Dublin er koordinator mens NTNU er norsk partner. Budsjettet er på 4,5 millioner euro, av dette går 675.000 euro til NTNU. Prosjektperioden er fire år.

I prosjektet AMADEUS skal forskerne bygge energilagringsenheter ved å utnytte smelteenergien som oppstår når metaller går fra flytende til fast form og omvendt. Nye legeringer skal gjøre det mulig å lagre mer energi per volumenhet. Utfordringen er at lagringen skjer ved svært høye temperaturer. Beholderen må derfor bygges av helt nye materialer. Tangstads gruppe skal bidra med metallurgisk kompetanse om hvordan de nye legeringene som de andre forskerne har utviklet, fungerer.

Koordinator er spanske Universidad Politécnica de Madrid, mens NTNU er norsk partner. Budsjettet er på 3,3 millioner euro, av dette går 573.000 euro til NTNU. Prosjektperioden er fire år.

Kort informasjon om denne runden av FET Open-prosjektene

 

 

Skrevet av:
Claude R. Olsen
Publisert:
31.10.2016
Sist oppdatert:
07.11.2016