Gå direkte til innhold

Norsk hjerneforskning ga uttelling i EU

Mulighetene er store for norske aktører i helseprogrammet i Horisont 2020. Det norskledede prosjektet Lifebrain fikk full poengscore og 10 millioner euro.

Prosjektet Lifebrain skal undersøke hvilke faktorer som påvirker hjernen fra null til hundre år. (Foto: Lifebrain)

Den store bevilgningen går til et prosjekt koordinert av forskningssenteret Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Prosjektsøknaden fikk topp score, det vil si 15 av 15 mulige.

– Selv om konkurransen er tøff, har Norge flere forskningsmiljøer med gode forutsetninger for å lykkes i helseprogrammet.  Lifebrain-prosjektet er et godt eksempel på dette. Mange nye muligheter vil presenteres i et nytt arbeidsprogram som legges frem senhøstes 2017, og trolig vil det nye helseprogrammet passe norske forskere godt, sier nasjonal kontaktperson (NCP) for helse Kristin Andersen i Forskningsrådet.

Per oktober 2016 har 31 norske prosjekter fått støtte i H2020 sitt helseprogram.

I prosjektet Lifebrain skal forskerne undersøke hvilke faktorer som påvirker hjerne, kognitiv og mental helse på ulike stadier i livet ved å sammenlikne data fra 6000 personer. Prosjektet har 14 partnere fra universiteter, institutter og næringsliv fra åtte europeiske land. Folkehelseinstituttet, Frischsenteret og Vitas AS er med fra Norge.

Kunngjøringen om storbevilgningen kom i fjor høst, og i januar 2017 hadde prosjektet kickoff-møte i Brussel med assistanse fra Forskningsrådets Brusselkontor.

Langsiktig strategi

– Flere av prosjektene finansiert av Forskningsrådet har vært utgangspunkt for å søke EU-systemet, sier Tor Endestad (Foto: Svein Harald Milde/UiO) Psykologisk institutt bestemte seg tidlig for å være aktiv i Horisont 2020. Arbeidet førte professor Anne Inger Helmen Borge inn i den viktige Advisory Group for Samfunnsutfordring 1 Helse, demografiske endringer og livskvalitet.

– Det betyr at vi har en person som er aktiv i politikkutvikling og i utforming av programmer. Hun gjør oss bevisst på hvordan vi skal tenke søknader og hva som ligger bak begrepene i utlysningene, sier forskningsleder Tor Endestad ved Psykologisk institutt.

Instituttet har bygd opp kompetanse på søknadsskriving og arrangert en rekke kurs for egne forskere. Forskere som vil søke får hjelp til å finne partnere, bistand til å skrive søknader og ressurser til å skrive ferdig artikler slik at de er i posisjon til å søke.

Det har til nå resultert i ett ERC Grant og koordinatorrollen i Lifebrain. I tillegg er forskere fra instituttet med i to søknader som nå er til vurdering.

– Hovedpunktet for å lykkes er at du har toppforskere med et miljø rundt seg. Vi ønsker at forskerne skriver søknadene selv og ikke bruker innleide konsulenter. Søknadsskrivingen er en del av forskningen, sier Endestad.

Støtte fra mange hold

Professor Kristine B. Walhovd som er koordinator for Lifebrain, har tidligere mottatt midler fra det prestisjefylte europeiske forskningsrådet ERC. Det har også hennes kollega professor Anders Fjell som fikk ERC Starting Grant under forrige rammeprogram (FP7) og ERC Consolidator Grant under Horisont 2020.

Forskergruppen deres har fått finansiell støtte fra Universitetet i Oslo, Nasjonalforeningen for folkehelse, og i 2015 ble forskningssenteret Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC) anerkjent både som verdensledende forskningsgruppe og toppforskere.

De har også gjort det skarpt i konkurransen om nasjonale forskningsmidler, og Endestad ser en klar sammenheng mellom støtte til prosjekter fra Forskningsrådet og senere suksess i EU.

– Flere av prosjektene finansiert av Forskningsrådet har vært utgangspunkt for å søke EU-finansiering. Dette er kjempeviktig, for da viser du at du har lyktes godt i den harde nasjonale konkurransen, sier Endestad

I søknadsprosessen har forskergruppen også hatt nytte av Forskningsrådets prosjektetableringsstøtte rettet mot Horisont 2020 (PES2020).

 

FAKTA OM PROSJEKTET

I prosjektet Lifebrain: Healthy minds from 0-100 years: Optimising the use of European brain imaging cohorts skal forskerne undersøke hvilke faktorer som påvirker hjerne, kognitiv og mental helse ved ulike stadier av livet. Prosjektet koordineres av forskningssenteret Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC) ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og har 14 partnere, deriblant Folkehelseinstituttet, Frischsenteret og Vitas AS.  Budsjettet er 10 millioner euro med varighet 2017-2021.

Mer om prosjektet

 

Skrevet av:
Claude R. Olsen
Publisert:
01.03.2017
Sist oppdatert:
03.03.2017