Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Evaluering av støtteordninger for EU-deltakelse

Forskningsrådets ordning for prosjektetableringsstøtte for EU-søknader (PES) kommer godt ut av en evaluering som er gjennomført av det europeiske evalueringsinstituttet Technopolis. Ordningen fører trolig til mer konkurransedyktige søknader og flere koordinatorer.

Technopolis har gått gjennom de sju støtteordningene som Forskningsrådet har etablert for økt norsk deltakelse i ulike EU-programmer. Jevnt over får ordningene gode skussmål, særlig PES-ordningen. Nesten alle EU-søknader ville blitt sendt inn selv uten PES-støtte, men støtten gjorde dem sannsynligvis mer konkurransedyktige og resulterte trolig i noen flere koordinatorer. Ifølge effektmålingen er PES en utmerket investering fra et nasjonaløkonomisk perspektiv.
For de andre ordningene, knyttet til blant annet Marie Curie, brenselscelleteknologi (FCH) og fri prosjektstøtte (FRIPRO/ERC) er den økonomiske virkningen mer uklar, men Technopolis påpeker at det kan være andre positive effekter og at særlig FRIPRO/ERC-ordningen sannsynligvis har positiv innvirkning på norsk forskning ved å bidra til å tilpasse forskningen til internasjonale kvalitetsnormer.

Det er for tidlig å evaluere STIM-EU, men det ser ut til at ordningen vil resultere i flere og mer konkurransedyktige søknader samt deltakelse av flere norske bedrifter.
 

Refleksjoner

I et refleksjonskapitel skriver Technopolis at det er viktig å ha et perspektiv utover det rent økonomiske: "Det overgripende nasjonale målet om å øke deltakelsen i EU-finansiert forskning er altså udiskutabelt, men vi tror ikke at det først og fremst er ytterligere økonomiske incentiver som er løsningen, når Norge allerede har en portefølje av støtteordninger som sannsynligvis er Europas mest heldekkende og generøse.
Med henvisning til tidligere studier mener vi at den viktigste årsaken til at deltakelsen til forskere fra UH og helseforetak er så lav, er at de har en så generøs finansiering at de ikke har særlig stor grunn til å søke finansiering utenlands. I en slik situasjon tror vi ikke at ytterligere bruk av incentivordninger vil være særlig effektivt."

Technopolis peker så på tre elementer som kan virke begrensende på den norske deltakelsen: Organisering, kapasitet i forskningssystemet og konkurransekraft knyttet til kostnadsnivået.
 

 

Rapporten ligger i høyre spalte på siden.


Skrevet av:
Gunnar Bolstad Spesialrådgiver +47 22 03 73 29 gb@forskningsradet.no
Publisert:
09.01.2014
Sist oppdatert:
13.09.2016