Gå direkte til innhold

Dra ut så tidlig du kan

Reis ut i verden så tidlig som mulig, gjerne allerede på mastergradsnivå, og i alle fall på ph.d.-nivå. Det anbefaler historiker og førsteamanuensis Eirinn Larsen.

– Du blir selvstendig av det å måtte ta ansvar for egen framgang, og utenlandsoppholdet gir nye perspektiver og erfaringer, sier Eirinn Larsen, historiker og førsteamanuensis. Hun tok doktorgraden i Firenze og har hatt mange faglige utenlandsopphold både under og etter studietiden. (Foto: Thomas Keilmann)
Selv bor og arbeider hun i Norge, ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), Universitetet i Oslo. Men doktorgraden tok hun ved Europauniversitetet i Firenze, etter å ha studert på Island og i USA, tatt sommerkurs i Tyskland og Nederland og påbegynt arkivstudier i Paris for doktorgraden. Senere dro hun tilbake til Berkeley for et halvt års forskningsopphold, og i framtidsplanene fins et arbeidsopphold i Australia.

– Du blir selvstendig av det å måtte ta ansvar for egen framgang, og utenlandsoppholdet gir nye perspektiver og erfaringer, sier Larsen. Vi skal snakke om finansieringsmuligheter for stipendiater og forskere som vil reise ut, og litt om hjelp til formelle og praktiske spørsmål. Da Eirinn Larsen dro utenlands første gang på begynnelsen 90-tallet, måtte hun ordne alt selv. I dag er det annerledes med nettverket som heter EURAXESS. Mer om det lenger nede.

Viktig med professor-støtte

Uansett er det kjempeviktig for en student eller stipendiat å bli oppmuntret til det å reise på et faglig opphold utenlands. Det fins ulike mobilitetsordninger både for doktorgrads- og postdokstipendiater og forskere. Eirinn Larsen dro utenlands første gang med Nordplus-stipend til Island for å studere historie, etnologi og nordisk, islandsk samtidsspråk og sagalitteratur. "Ja, klart du må reise til Island!" sa professoren.

– Når en er under utdanning eller tidlig i karrieren og ikke har et stort nettverk selv, betyr det veldig mye å få oppmuntring fra veiledere og andre fagpersoner og hjelp med anbefalingsbrev, sier Larsen.

Privilegert student i Firenze

Hun søkte doktorgradsstipend ved Europauniversitetet (EUI) i Firenze etter blant annet et år i Paris ved L'Ecole des Hautes Etudes en Sciences Sociales (EHESS). Men det var under studieoppholdet i California noen år tidligere at hun ble oppmerksom på EUI gjennom studenter derfra, også de på utvekslingsopphold ved Berkeley.

EUI tar opp doktorgradsstudenter innenfor statsvitenskap/sosiologi, rettsvitenskap og økonomi, dessuten historie, Eirinn Larsens fagområde. Det var ennå litt for tidlig - på den tiden hadde ikke Norge avtale med EUI. Men det hadde vi fått innen Eirinn Larsen gikk i gang med doktorgradsprosjektet etter en akademisk pause. Hun ble med i et komparativt europeisk prosjekt og tok doktorgraden som del av dette, knyttet til Senter for næringslivshistorie (Handelshøyskolen BI). Hun søkte EUI og fikk plass høsten 2000, med norsk doktorgradstipend. Hun tenker tilbake på tiden i Firenze med glede. Det var et krevende løp, men ga henne veldig mye både faglig og personlig.

– Som norsk doktorgradsstudent ved EUI, er en privilegert. Vi er best betalt av alle og har alle rettigheter som norske doktorgradsstudenter. Betingelsene er kjempegode. I tillegg fikk jeg studere i et internasjonalt fagmiljø og ha tilgang til det skjønneste området i Europa! Det eneste jeg savnet, var muligheten til å undervise, for det er ingen undervisningsplikt der, forteller Larsen. Den komparative prosjektoppgaven hennes handlet om utviklingen av fransk og norsk handelshøyskoleutdanning – og betydningen av kjønn og maskulinitet i et 100-årsperspektiv. Hun lærte seg fransk mens hun jobbet med doktorgraden.

Er du masterstudent og interessert i å ta doktorgraden ved EUI? EUI har søknadsfrist én gang i året, 31. januar. Utlysningen for 2018 blir lagt ut 2. november 2017. Områdene er rettsvitenskap, sosiologi/statsvitenskap, økonomi og historie.

Har du ambisjoner, må du ut i verden

– Internasjonal erfaring er en forutsetning for forskere som har ambisjoner om å oppnå internasjonal finansiering, sier Eirinn Larsen. Det gjelder for eksempel Det europeiske forskningsrådet ERC. Hun har ikke selv søkt ERC, men vurderer å gjøre det. ERC legger stor vekt på at søkeren viser selvstendighet i karrieren sin. I den sammenhengen veier internasjonal erfaring tungt - til og med når det handler om Starting Grants som retter seg mot unge forskere med bare to til sju års erfaring etter avlagt doktorgrad. Det er tøff konkurranse om denne internasjonale finansieringen.

En utfordring: Komme hjem igjen

Etter doktorgraden satte Eirinn Larsen kursen hjem til Norge sammen med sin australske ektemann, som hun traff ved EUI. Hun fikk fast stilling ved Rokkansenteret i Bergen. At det var nettopp Universitetet i Bergen som åpnet dørene først, var ikke tilfeldig. Det har vært hennes studieby fra ex. phil. til hovedfag. En mulig ulempe ved å reise utenlands, er at forskeren kan miste kontakten med institusjonen en har vært tilknyttet gjennom studiene.

– Det er vanskelig å komme innafor når man kommer utenfra – selv om jeg er norsk med en internasjonal doktorgrad, konstaterer Larsen.

Etter at hun vendte tilbake til Norge måtte Larsen derfor gjøre seg kjent igjen i det norske fagmiljøet. Hun ble etter hvert med i flere tverrfaglige forskningsprosjekter og havnet til slutt i Oslo - blant annet fordi Bergen i lengden ble for våt og kald for en australier, forteller hun.

Det fins mulighet for å reise ut tidlig og likevel beholde kontakten med hjeminstitusjonen: FRIPRO mobilitetsstipend er for unge forskere innenfor alle fag årene etter at de har tatt doktorgraden. Stipendet dekker tre år, hvorav to skal være ved utenlandsk institusjon og det tredje ved en norsk. Moblitetsstipendet har årlig søknadsfrist i april.

Norges komparative fortrinn

For noen kan utenlandsopphold føre til videre arbeid ved utenlandsk institusjon, mens andre vender hjem til Norge. Larsen erfarte at stillingene som var tilgjengelige for henne som nyutdannet historiker utenlands, ikke ga en lønn å leve av. Dessuten - det er en forventning til historikere om å jobbe med utgangspunkt i sitt eget land og språk, sier hun.

Eirinn Larsen oppdaget dessuten at det ikke er så enkelt å gjøre forskerkarriere hvor som helst samtidig med å etablere egen familie. Norge har noen komparative fortrinn, påpeker hun.

– I Norge har vi gode arbeidsbetingelser og sosiale ordninger som i stor grad kompenserer for moderate lønninger. Det har jeg lyst til å fremheve. Vi har tilgang på goder som en akademiker ikke finner i andre land. Det å kombinere et familieliv med forskerkarriere har mye bedre betingelser i Norge, og det betyr selvfølgelig særlig mye for at kvinner skal kunne ha sitt akademiske yrke i tillegg til barn og familie. Vi kan være utrolig glad for dette velferdssystemet, understreker Larsen.

Verdifulle erfaringer og kontakter

Årene utenlands har gitt henne erfaringer, opplevelser, kunnskap og innsikter som er blitt en del av henne. I tillegg alle hun har møtt og samarbeidet med, som er lett å kontakte senere. Terskelen for å reise ut igjen, er lav. Å reise utenlands gir en større frihet.

– Utenlandsoppholdene har gitt meg verdifull kunnskap og gode kontakter. Jeg vet også hvordan det er å bo og jobbe eller studere i et annet land. Det er også en viktig erfaring med tanke på hvordan vi tar i mot utenlandske stipendiater og forskere, sier Eirinn Larsen. (Foto: Thomas Keilmann) – Det er noen fine ting med det å reise ut for å jobbe et helt annet sted en periode. Hverdagen blir litt annerledes. Det blir færre faste familieforpliktelser, mer tid til familie og seg selv, og man blir mer åpen, forteller hun.

Utenlandserfaring gir også en spesiell forståelse for det å leve i utlandet, særlig med tanke på hvordan akademia i Norge tar i mot utenlandske stipendiater og forskere som kommer til oss. 

Da Eirinn Larsen dro ut første gang, fantes ikke EURAXESS, nettverket som hjelper forskere med alt fra formaliteter til praktisk hjelp i forbindelse med utenlandsopphold.

Den som skal reise ut for første gang, eller vurderer å gjøre det, kan benytte EURAXESS-kontakter ved sin egen institusjon (hvis de tilbyr bistand til forskere som reiser ut) eller den institusjonen du skal jobbe ved.

Dersom Eirinn Larsen skulle ut på første opphold nå, ville hun kunne få hjelp av EURAXESS til:

  • å finne ledige stillinger og finansiering.
  • å finne ut av alle de vanligste problemstillingene ved utenlandsopphold som for eksempel om hun og eventuell familie kan beholde medlemskapet i folketrygden og/eller trenger forsikring, og spørsmål knyttet til skatt.
  • å løse praktiske utfordringer som f.eks. å skaffe visum/arbeidstillatelse, å finne bolig og å åpne bankkonto i det landet man reiser til.
  • å bli bedre kjent med kulturen og språket dit hun reiser og samfunnsmessige forhold av betydning som f.eks. hvordan helsetjenestene fungerer, hva barnehage- eller skoletilbudet er hvis barn skulle bli med på reisen o.l.
  • å forstå det lokale arbeidsmarkedet og eventuelt få bistand for å finne jobb til sin partner hvis det var aktuelt.
  • å knytte kontakt med andre internasjonale forskere gjennom lokale nettverk dit hun reiser.
     

Doktorgradsutdanning eller forskeropphold i utlandet
 

Eirinn Larsen etterlyser flere stipendordninger som er individuelle og uavhengig av prosjekter, ordninger som studenter og forskere kan søke uansett om de deltar i et prosjekt eller ikke. Hun mener mulighetene for mobilitet for studenter og stipendiater blir større med individuelle mobilitetsstipender, og at stipender knyttet til prosjekter gjør studenter og stipendiater mer avhengig av forskere og prosjektledere. Forskningsrådets FRIPRO mobilitetsstipend og EUs Marie Skłodowska-Curie actions (MSCA) er uavhengige mobilitetsstipender, mens Forskningsrådets utenlandsstipend er knyttet til prosjekter allerede finansiert av Forskningsrådet. Her er en liten oversikt over noen muligheter som fins i dag:

  • Forskningsrådet tilbyr utenlandsstipend for doktorgrads- og postdoktorstipendiater knyttet til prosjekter som har fått tilsagn om hel eller delvis finansiering fra Forskningsrådet i minst to år. Forskningsoppholdet i utlandet kan være fra minimum tre til maksimalt 12 måneder.
     
  • Utenlandsstipendet gjelder deltagere i prosjekter som har fått tilsagn om finansiering fra Forskningsrådet fra og med 2017 for alle programmer, unntatt FRIPRO. Utenlandsstipendet kan søkes av deltagere i FRIPRO-prosjekter som har fått finansiering også før 2017.
     
  • FRIPRO mobilitetsstipend retter seg mot yngre forskere og gjelder alle fagfelt. Stipendet er treårig. To av årene må være ved en forskningsinstitusjon i utlandet, mens ett år er ved institusjon i Norge. Søker må ha levert doktoravhandlingen innen 1. november året før, og du må ha godkjent doktorgrad før prosjektstart. Det må være mindre enn seks år siden disputasdato.
     
  • Du kan søke mobilitetsmidler fra EUs Marie Skłodowska-Curie actions (MSCA) på doktorgradsnivå i et "Innovative Training Network"  eller som postdoktor med "Individual Fellowship". I tillegg er MSCA Cofund for doktorgrads- og postdoktornivå. MSCA er åpent for alle fagfelt og temaer. Søknadsfrister er årlig i september.

    Kandidater som får et MSCA-stipend, kan søke toppfinansiering fra Forskningsrådet.
     
  • Andre muligheter for å finansiere et utenlandsopphold er Fulbright-stipend for opphold ved forskningsinstitusjon i USA enten på mastergrad- eller doktorgradsnivå, eller som forsker/foreleser i tre til tolv måneder. Søknadsfristen er årlig 1. oktober.

Dessuten:

Har du et forskningsprosjekt og ønsker å etablere et internasjonalt nettverk eller utvide det du har? Da er Det europeiske forsknings- og teknologisamarbeidet (COST) aktuelt for å undersøke om du kan delta i fellesprosjekter ("aksjoner") med prosjektet du arbeider med. Se listene over aktuelle aksjoner t.h. på Forskningsrådets COST-side (via lenken over). Nye aksjoner holder på å starte opp akkurat nå.

Mobilitetsordningene kan inngå i et karriereløp dersom du har ambisjoner innenfor ditt felt og konkurrere blant de beste om finansiering fra ERC eller andre internasjonale ordninger. Se Forskningsrådets tips

 

Skrevet av:
Brita Skuland Seniorrådgiver +47 22 03 75 02 bsk@forskningsradet.no
Publisert:
15.09.2017
Sist oppdatert:
15.09.2017