Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

PPP (Public-Private Partnerships)

Det skilles mellom de ”kontraktuelle” og de ”institusjonelle” PPPene. Prosessen med å starte en PPP, det være seg kontraktuell eller institusjonell, starter gjerne med at en relevant europeisk teknologiplattform ETP tar et initiativ. Når et initiativ er tatt, undersøker Kommisjonen med hjelp av innleid ekstern ekspertise om initiativet er i overensstemmelse med kriterier satt i Horisont 2020.
Hvis vurderingen er positiv, avgjør Kommisjonen så hvilken type PPP som det er aktuelt å lansere, og et eventuelt forslag om en slik blir så fremmet av Kommisjonen for den relevante programkomiteen i H2020, som en del av Kommisjonens forslag til arbeidsprogram (WP) for vedkommende fagområde.

Kontraktuelle PPPer(cPPP)

Public-Private Partnership er strukturerte samarbeid mellom EU kommisjonen og private aktører for å gi input til arbeidsprogrammet for å få aktuelle og relevante utlysninger for industrien. Det etableres en intensjonsavtale, som ikke er juridisk bindene, mellom EU kommisjonen og den fagrelevante ETP på grunnlagt av et flerårig veikart som er etablert. De har etter hvert fått store andeler av Kommisjonens budsjett til Horisont 2020. Disse cPPPene er viktige arenaer for norske aktører å engasjere seg i for å komme med i store industridrevet EU-prosjekter.

I alle kontraktuelle PPPer er Kommisjonen eneste offentlige partner. Enkeltlands myndigheter bidrar ikke. De tre første ble etablert i 2009 i forbindelse med finanskrisen for å få fart på økonomien igjen, og de er nå under Horisont 2020 regulert tettere med forsknings- og innovasjonsprogrammet gjennom artikkel 25 i " Regulations". Utlysningene av cPPPene finnes stort sett sted innunder H2020 pilar to.

Følgende kontraktuelle PPPer ble etablert under 7. RP og videreføres i H2020:

I tillegg kom følgende nye kontraktuelle PPPer i H2020:

Institusjonelle PPPer

Disse PPPene er regulert i artikkel 187 under traktaten om EUs funksjonsmåte TFEU). Det er typisk to typer: Joint Technology Initiatives (JTIs) eller Joint Undertakings (JU). Målet med disse er å lage store, langsiktige og høyrisiko samarbeid mellom EU og industrien for Forskning og innovasjon.

Hver enkelt JTI eller JU hadde sin opprinnelse i en etablert European Technology Platform(ETP), som nå har inngått mer juridiske forpliktelser sammen med EU. JUene er etablerte juridiske enheter med klare langsiktige mål, JTIene er noe mer løst bindende juridisk sett.

Målet for JTIene og JUene er: langsiktig, strategisk tilnærming av forskning og innovasjon, de tilbyr en juridisk struktur for å dra viktige aktører sammen, gjøre EU finansiering mer effektiv ved å dele ressurser, finansiering og infrastruktur, bedre få til tverrsektorielt samarbeid, utvikle internt marked for innovative løsninger og få innovative løsninger raskere ut i markedet. Utlysningene her skjer under H2020 pilar to "industrial leadership":

Følgende institusjonelle PPPer ble etablert og er pr i dag knyttet opp mot H2020:

Publisert:
02.07.2015
Sist oppdatert:
09.11.2017