Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Presenterte plan for «kunnskapsløft» i kommunehelsetjenesten

Torsdag 28.2.2019 presenterte Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) sine anbefalinger om styrking av forskning, innovasjon og utdanning på de kommunale helse- og omsorgstjenestene for HelseOmsorg21-rådet. De anbefaler en regional struktur ledet fra KS og mener at staten må gi et betydelig bidrag i et spleiselag med kommunene.

- Jeg håper og tror at arbeidet vårt vil resultere i at vi i fremtiden fatter beslutninger om helse- og omsorgstjenestene i kommunene basert på mer og bedre kunnskap. Vi må være sikre på at vi prioriterer de riktige tjenestene for innbyggerne, og at vi bruker ressursene på en best mulig måte, sier leder av KSF og administrerende direktør ved Sørlandet sykehus, Nina Mevold.

Mevold presenterte KSFs rapport og anbefalinger for oppdragsgiver HelseOmsorg21-rådet torsdag 28. februar. Last ned rapporten her PDF - 3,9 MB

Mens helsekronene er delt 50–50 mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, er fordelingen av forskningsmidler 90-10 i favør av spesialisthelsetjenesten. Gjennom halvannet år har KSF jobbet med en plan om å rette opp i denne skjevheten.

- Vi vet vi vil få enda større utfordringer i helse- og omsorgssektoren i fremtiden. Forskningen som gjøres i dag er lite relevant for kommunesektoren, og kommunenes potensiale som utdannings- og læringsarena utnyttes ikke godt nok. Det er dette vi har hatt som utgangspunkt i det arbeidet vi har gjennomført, sier Mevold

Camilla Stoltenberg mottok rapporten på vegne av HO21-rådet. (Foto: Thea Finstad)

Staten må bidra med friske midler

KSF anbefaler at et nasjonalt organ (KSF) legges til KS for å koordinere fire regionale samarbeidsorgan. I samarbeidsorganene skal kommunerepresentanter fra regionene sitte, sammen med representanter fra universitets- og høgskolesektoren, forskningsinstituttene og brukerorganisasjonene.

KSF mener at finansiering av forsknings- og utredningsvirksomhet rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene på sikt må opp på samme nivå som i spesialisthelsetjenesten. For de første ti årene er målet 1 % av de samlede driftsutgiftene for tjenestene. KSF anbefaler at staten bidrar med friske midler og mener en forpliktende statlig opptrappingsplan er spesielt avgjørende de første seks-åtte årene. KSF mener også at enkeltkommuner, på frivillig basis, bør bidra økonomisk til kunnskapsløftet.

- Dette kunnskapsløftet vil koste – både staten og kommunene. Men det er verdt det på lang sikt – og vi har strengt tatt ikke noe valg, sier Mevold.

Nye tider krever mer kunnskap

Norsk økonomi står overfor utfordringer som vil kreve strengere prioriteringer, større effektivitet, bedre utnyttelse av teknologi og mer innovasjon. Kommunene har også fått stadig nye og flere oppgaver innenfor helse- og omsorgssektoren, og de vil få enda flere. Nye oppgaver, nye medisinske og teknologiske muligheter og strengere behov for prioriteringer understreker behovet for mer kunnskap om kommunenes helse- og omsorgstjenester.

Økende behov for helsetjenester, færre hender og strammere budsjetter i kommunene, vil kreve forskning for å sikre at prioriteringene kan skje kunnskapsbasert og innenfor rammene av faglig forsvarlighet.

- Hvis kommunesektoren skal klare omstillingsarbeidet fremover er den avhengig av mer forskning og kunnskap! Vi må sikre utvikling, innovasjon og endring på riktige områder; samt riktig kompetanse. Både helsepersonell, administrativ ledelse og politikere trenger mer kunnskap for å kunne prioritere utviklingen av de viktige oppgavene som skjer i kommunene, sier Mevold.

 

Støtter anbefalingene

Det er et betydelig behov for et kunnskapsløft for helse- og omsorgstjenestene i kommunene. HO21-rådet stiller seg bak forslagene fra KSF:

-          Det er et betydelig behov for et kunnskapsløft for helse- og omsorgstjenestene i kommunene. HO21 rådet støtter etablering av Kommunenes strategiske forskningsorgan for helse- og omsorgstjenestene.

-          Det er behov for en opptrappingsplan for forsknings- og utviklingsarbeid i kommunale helse- og omsorgstjenester.  Sentrale myndigheter må forplikte seg til å stille med midler til dette kunnskapsløftet. HO21 rådet forutsetter at kommunesektoren bevilger nødvendige midler til kunnskapsløftet.

-          Det må arbeides videre med en forpliktende finansieringsordning for dette forskningsarbeidet og vi ber HOD utrede en lovhjemmel for sørge-for-ansvar for kommunene.

-          Fire regionale samarbeidsorganer under et nasjonalt, strategisk organ  vil være hensiktsmessig for å møte kommunenes behov for relevant og praksisnær kunnskapsutvikling innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

-          HO21 rådet understreker betydningen av at det videre arbeidet skjer i dialog med KS og i nært samarbeid med særlig KD og KMD.

Får støtte fra Forskningsrådet

– Forskningsrådet er veldig positive til et kunnskapsløft i primærhelsetjenesten og stiller oss fullt og helt bak Kommunenes strategiske forskningsorgan og HO21-rådet sine anbefalinger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. 

– Skal vi ha et helsevesen som er i stand til å møte fremtidens helseutfordringer er vi nødt til å se et tettere samarbeid mellom forskere, kommunehelsetjenestene og utdanningene.  Her bør både sentrale og lokale myndigheter forplikte seg til å stille med midler.
 
 

 

 

 

 

 

 

 

Skrevet av:
Thea Natalie Finstad
Publisert:
06.03.2019
Sist oppdatert:
11.03.2019